Teite kommentarer da dere var gravide?

Dragen skrev:

Pensjonistsyndromet, vet du. Hvis du ikke vet det, kan du søke det opp på SM og NM.

Jeg er mer a'la overgangsalderen, tror jeg. Distre og humørsyk. Men jeg er nok på vei mot surrete.

Madam Mim skrev:

Hva ER dette med at fok synes det er så dumt med gutter? Jeg ville IKKE blitt lei meg over gutter. Hva skulle man bli lei seg for? At man får barn som ikke går i kjole?

Jeg er kjempeglad for gutt, selv om jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet ønsket meg jente da jeg fant ut at jeg var gravid.
Tror det er mye sånn at når mammaer er ute med guttene sine kommenteres det at de ikke er jenter. Mens når fedrene er ute og går, da går kommentarene ofte på at det er så stas med gutter. Sånn er det i hvert fall her i gården. Har også et inntrykk av at det virker omvendt også; når far er ute og triller med jentebaby går kommentarene veldig mye i at det er vel slitsomt med all den rosa tyllen og at de burde grue seg til vesla blir tenåring, hun er ikke like søt lenger da.
Og jeg kan jo skjønne det. Det er ikke noe stas å trille rundt med et kjønn som ikke matcher. 🙄

Madam Mim skrev:

Hva ER dette med at fok synes det er så dumt med gutter? Jeg ville IKKE blitt lei meg over gutter. Hva skulle man bli lei seg for? At man får barn som ikke går i kjole?

Nei vet du, akkurat DET har jeg også lurt veldig mye på! For jeg har hørt veldig mange som sier at når de har gutten, så får de høre "dere ønsker dere vel jenta nå?", men når man har en jente, så er det veldig få som lurer på om man ønsker seg en gutt neste gang. Jeg forstår det overhode ikke. Jeg har en av hver, og synes det er kjekt, men hadde jeg hatt to av samme sort så hadde jeg kun fått nr tre om jeg ønsket meg et barn til, ikke motivert ut fra håpet om at det skulle bli det motsatte av det jeg hadde fra før.

Vi hadde jo også anledning til å ytre ønske om kjønn (det kan man jo ikke gjøre når man lager dem selv), men gjorde det ikke. Årsaken til det var at vi ønsket oss barn, ikke en gutt eller jente. Dessuten synes jeg det ville være veldig dumt at det i papirene til vårt neste barn ville stå at vi ønsket oss feks en gutt. Hva da om det ble en jente? Skulle hun da, i tillegg til alle andre ting hun kanskje ville lure på, gå rundt og lure på om vi var skuffet fordi hun hadde feil kjønn? Men nå snakker jeg meg bort fra det jeg kommenterte...

Forøvrig har vi noen venner som har tre gutter og en jente. De har fremdeles to barn som elsker å gå i kjole .

Milfrid skrev:

Nei vet du, akkurat DET har jeg også lurt veldig mye på! For jeg har hørt veldig mange som sier at når de har gutten, så får de høre "dere ønsker dere vel jenta nå?", men når man har en jente, så er det veldig få som lurer på om man ønsker seg en gutt neste gang. Jeg forstår det overhode ikke. Jeg har en av hver, og synes det er kjekt, men hadde jeg hatt to av samme sort så hadde jeg kun fått nr tre om jeg ønsket meg et barn til, ikke motivert ut fra håpet om at det skulle bli det motsatte av det jeg hadde fra før.

.

Hehe, her var det omvendt. "Ja, det blir vel gutten nå?" og "Vi får håpe det blir en gutt denne gang, da. Sånn for mannen din sin skyld. ". Jubelen sto høyt da vi stolte kunne fortelle at jo, det var en liten gutt i magen min. Og da var der MANGE som hadde formeninger om at "ja, da er dere jo ferdige med barn da!". (Jo, vi er det. Men ikke fordi vi ikke kunne tenkt oss tre barn, men pga at min kropp ikke takler svangerskap særlig bra. )

Dragen skrev:

Jeg skjønte ingenting, og lurte på om jeg hadde glemt å lukke glidelåsen min eller noe. Tittet ned, og fikk øye på magen, og først da forstod jeg at det var den hun snakket om. Jeg kan vel ikke gå rundt og huske på at jeg er gravid, selv om jeg er 30 uker på veg.

Det er godt å høre at det er flere som klarer det. Jeg har flere ganger blitt både provosert og paranoid de siste ukene. Hvorfor ser folk sånn på meg? Hvorfor smiler de rart? Åh. Jeg er visst "litt" gravid ja...

Jeg kom på noe svigermor sa i sommer, da jeg var 20 uker og noe, og hadde gått opp to kilo (nå skal det legges til at jeg er liten og spinkel). Det var kun lillesøster i magen og magen som veide de to kiloene, og dama presterte å slå meg på rumpen og si at "Ja, nå har du begynt å få litt ekstra på rumpen!"

Eh, jeg tro'kke det du.