Teite kommentarer da dere var gravide?

leliane skrev:

Jo. Jeg skal såvisst ha SFO. Fulltid, til og med. Trenger jo ikke bruke alle timene!

I følge et par barneskolelærere jeg kjenner godt, så er SFO vanligvis barnets viktigste arena for å få nye venner i første klasse, så det å frata dem den muligheten, virker veldig lite gunstig. (Bare sånn hvis du trenger et argument overfor svigermor annet enn "jeg vil gjerne ha mulighet til å slappe av etter fødsel", som for øvrig burde være et helt legitimt argument i seg selv, all den tid du har termin i september.)

Teofelia skrev:

I følge et par barneskolelærere jeg kjenner godt, så er SFO vanligvis barnets viktigste arena for å få nye venner i første klasse, så det å frata dem den muligheten, virker veldig lite gunstig.

Enig. Hun er imidlertid barneskolelærer selv, men barn av en annen generasjon, så jeg tror nok aldri vi kommer til å se på dette på samme måte. For øvrig har jeg ingen problemer med å stå for at jeg vil ha et sikkerhetsnett for meg selv kommende høst. 🙂

alfaCharlie skrev:

"Det er ikke pølsa man blir feit av, det er sausen"

Ja, den fikk jeg høre mange ganger.

Ikkje så mange gonger eg høyrde det, men eg gremmest ved tanken på at det er mulig å gryte utor seg noko så inni hampen corny.

Fekk også høyre:
Har du ete pølsa i feil ende?

Teofelia skrev:

I følge et par barneskolelærere jeg kjenner godt, så er SFO vanligvis barnets viktigste arena for å få nye venner i første klasse, så det å frata dem den muligheten, virker veldig lite gunstig. (Bare sånn hvis du trenger et argument overfor svigermor annet enn "jeg vil gjerne ha mulighet til å slappe av etter fødsel", som for øvrig burde være et helt legitimt argument i seg selv, all den tid du har termin i september.)

Dette er mitt hovedargument i tillegg til det helt legitime ønsket om å ha tid til å hente meg inn, få sovet litt og faktisk være en ok mamma til en jente som kommer til å få mange omveltninger i den nærmeste tiden. Innen jul har vi flyttet, hun har begynt på en annen skole enn den hun regnet med, hun skal få søsken og verden ser annerledes ut enn hun er vant til. Hun trenger en mamma som er helt tilstede og har overskudd, ikke en som prøver å være sammen med henne flest mulig timer for timeantallets skyld. Hun trenger å bygge opp et nytt nettverk, og det er jo av hensyn til henne. Og klart jeg er redd for å få en like tøff start på barseltiden denne gangen også, og da trenger jeg hvertfall tid og ro rundt meg. Den lille ternger å få alenetid og i det hele tatt. Jeg føler dette er en veldig riktig beslutning i fht familien som helhet, ikke ut fra latskap, eller manglende ønske om å være sammen med den vordende storesøster, men for å gi oss alle sammen en god start og best mulig tid sammen.

Da jeg var gravid jobbet jeg på en avdeling med en sekretær hvis yndlingstema var kompliserte svangerskap og kreft. I perioder kunne jeg knapt prate med henne, jeg ble så deprimert, helt uavhengig av om jeg var gravid eller ikke.
Da jeg var gravid, var utsagn av typen "ja, i mitt første svangerskap var det sånn og sånn og sånn... jaja. Ja, nå døde jo det barnet da".
Jaja. Oppkvikkende.

Videre må jeg også referere samtalen jeg hadde med en mannlig kollega om kvelden den dagen jeg dro hjem fra jobb fordi jeg begynte å blø da jeg var gravid sist (da det ble en SA):
Han (litt småflau): "Hvordan går det?"
Jeg: "Bokstavelig talt rett i dass"
Han: "Eh..."

rajraj skrev:

Og vi som hadde et helt greit svangerskap og ok fødsel simpelthen elsker å høre at da vet vi i grunnen ikke hvordan det er å få barn og at vi ikke har noe å bidra med når det kommer til fødselserfaringer.

Rajraj; jeg antar at de som har hatt greie svangerksap og ukompliserte fødsler innbyr til en slags pisking fra kvinnefellesskapet, du skal ha straff, du skal lide, og hvis du ikke gjør det gjennom eget svangerskap og egen fødsel, skal du gjøre det gjennom at de onde kvinnene følger etter deg og forteller om revning, fister, tre døgn i rier, klipping, feilsying, betente sår, å ikke kunne sitte på 4 mnd, ødelagt sexliv, mager som aldri blir seg selv igjen, eller brystvorter fulle av sårskorper og unger som skriker og skriker og skriker...

Så det er i grunnen bare en fordeling av alt ondt i verden, antar jeg.

Madam Mim skrev:

Ah. Stas. Det er sånne historier vi som har hatt rier i 18 timer for så å ende opp med et komplisert hastesnitt med påfølgende infeksjoner og ti dagers opphold på barsel elsker å høre.

Eg hadde ein grusom urtekaria og angioødem i dei første 6-7 månadane i begge svangerskap. Det gav meg intens kløe 24/7 og migrerande hevelsar, inkl. indre organ, underhud og særleg i ansiktet. Ein medstudent kommenterte ein dag at det barnet kunne umulig vere friskt sånn som eg såg ut.



.

Bergensis skrev:

Eg hadde ein grusom urtekaria og angioødem i dei første 6-7 månadane i begge svangerskap. Det gav meg intens kløe 24/7 og migrerande hevelsar, inkl. indre organ, underhud og særleg i ansiktet. Ein medstudent kommenterte ein dag at det barnet kunne umulig vere friskt sånn som eg såg ut.



.

Så koselig og empatisk sagt.

Utrolig hva folk faktisk får seg til å si? Jeg fatter det ikke ...

Iset skrev:

Utrolig hva folk faktisk får seg til å si? Jeg fatter det ikke ...

Ja, eg er enig i det, men eg trur neppe det er like gjennomtenkt alltid.

Eg har også sagt utrulig teite ting og sjølv år etterpå er eg frista til å bite av meg tunga i skam over at det er mulig å vere så taktlaus. Og det er virkelig ikkje med viten og vilje. Eg lovar! Enkelte situasjonar og enkelte menneske gjer meg sosialt klønete.

he he ja det kom kommentarer men den jeg husker best og som ble sagt flest ganger var " HAH! du er så stor at du kommer til å føde en unge, med hund og hushjelp!"

Hørt fra vår da 11-årige niese da vi fortalte at vi ventet nummer to: "Ja, dere liker vel ikke enebarn, dere".

(Som da selvfølgelig er enebarn.. 😉 )

Æirill skrev:

Hørt fra vår da 11-årige niese da vi fortalte at vi ventet nummer to: "Ja, dere liker vel ikke enebarn, dere".

Veldig bra!

Sånne kommentarer pleier lett å gå inn det ene øret og ut av det andre hos meg, jeg pleier sjelden å legge det på minnet.
Men jeg vet at det var endel slitsomme kommentarer om hvor enorm stor jeg var nå sist, jeg visste det jo godt selv.
Syntes heller ikke det var så hyggelig med maset om kjønn siden vi skulle ha tre jenter. Som når folk kom med kommentarer om at det ofte ble tatt feil på ultralyd og at det helt sikkert kom en liten gutt allikevel. Jaja.

Madam Mim skrev:

Rajraj; jeg antar at de som har hatt greie svangerksap og ukompliserte fødsler innbyr til en slags pisking fra kvinnefellesskapet, du skal ha straff, du skal lide, og hvis du ikke gjør det gjennom eget svangerskap og egen fødsel, skal du gjøre det gjennom at de onde kvinnene følger etter deg og forteller om revning, fister, tre døgn i rier, klipping, feilsying, betente sår, å ikke kunne sitte på 4 mnd, ødelagt sexliv, mager som aldri blir seg selv igjen, eller brystvorter fulle av sårskorper og unger som skriker og skriker og skriker...

Så det er i grunnen bare en fordeling av alt ondt i verden, antar jeg.

Seff. Summen av dårlig helse og kjipe erfaringer er konstant.
Historiene har imidlertid stilnet litt etter at jeg fikk tilbake bekkenløsnig og etterhvert -låsning og mistanke om skiveutglidning seks måneder etter fødsel. Og når det ble så ille at jeg ikke kunne gå oppreist fikk jeg til og med anerkjennende nikk og klapp på skulderen.

Blir helt sjokkert over enkelte kommentarer enkelte har fått servert.

Tror jeg har sluppet unna det meste jeg. Får høre at "åh, skal du ha i april, trodde ikke du skulle ha før på sensommeren jeg". Jeg er glad magen ikke er større enn den er, den er stor nok til å være i veien. Ellers er folk hyggelig og skryter av min lille mage. Da blire jeg litt sånn. 😮

Jeg har en idiotkommentar fra en lege til en venn av meg. Hun har, pent sagt, hatt et helvetesvangerskap med innleggelser, behov for sterke smertestillende, farlig høyt blodtrykk, sengeliggende etc.

"Ja, det er jo bare helt vanlige svangerskapsplager som alle får."

rajraj skrev:

Historiene har imidlertid stilnet litt etter at jeg fikk tilbake bekkenløsnig og etterhvert -låsning og mistanke om skiveutglidning seks måneder etter fødsel. Og når det ble så ille at jeg ikke kunne gå oppreist fikk jeg til og med anerkjennende nikk og klapp på skulderen.

Ja, da var du en ordentlig kvinne, man er ikke en skikkelig kvinne uten en god porsjon lidelse! Bibelens ord, vettu, med smerte skal du føde ditt barn og har du ikke nok smerte til å tilferdsstille kvinnefellesskapet, så danser vi rundt deg til du får det! :heksedans: