Teite kommentarer da dere var gravide?

Jeg fikk ikke høre så mye sånt da jeg gikk gravid med Lille, men en kommentar glemmer jeg aldri. Jeg traff kusinen til sambo på senteret, en dag jeg følte meg litt fin og hadde på meg en fin kjole. Hun syntes visst det var helt okei å fortelle meg hvor tynn og stygg jeg var blitt, at jeg så ut som et skjelett etc. Nei, man ser sikkert ikke så fin ut etter å ha spydd x antall ganger hver eneste helvetes dag de fire første mnd i svangerskapet, og gått ned 6-8 sårt tiltrengte kg, men kanskje litt unødvendig å kommentere det.

Et par uker eller mnd traff jeg min kusine på butikken, som utbrøt: Oi! Du ser sliten ut!
Takk skal du faen meg ha.

LilleLeo skrev:

Jeg fikk ikke høre så mye sånt da jeg gikk gravid med Lille, men en kommentar glemmer jeg aldri. Jeg traff kusinen til sambo på senteret, en dag jeg følte meg litt fin og hadde på meg en fin kjole. Hun syntes visst det var helt okei å fortelle meg hvor tynn og stygg jeg var blitt, at jeg så ut som et skjelett etc. Nei, man ser sikkert ikke så fin ut etter å ha spydd x antall ganger hver eneste helvetes dag de fire første mnd i svangerskapet, og gått ned 6-8 sårt tiltrengte kg, men kanskje litt unødvendig å kommentere det.

Et par uker eller mnd traff jeg min kusine på butikken, som utbrøt: Oi! Du ser sliten ut!
Takk skal du faen meg ha.

Noen MÅ kommentere slikt, og det synes jeg er unødvendig. Har et par damer på jobb som alltid forteller folk hvor trøtt, sliten, dratt, osv de ser ut, gravid eller ikke.

Jeg kom forresten på en. Da jeg var gravid med Lille var jeg 100% sykemeldt fra uke 7 eller 8 pga ekstrem kvalme og ekstremt mye oppkast, noe som varte til uke 15-16 ca. Jeg var innom min daværende jobb for å levere en sykemelding, og fikk en litt hånlig: "eh, er man ikke bare litt kvalm om morgenen da, siden det heter morgenkvalme?", fra assisterende sjef.
Hun var visst også veldig flink til å himle med øynene og høylytt fortelle de andre ansatte hvilken holdning hun hadde til det at jeg var så dårlig.

Vel, den samme personen ble gravid et par mnd etter Lille var født, og ble innlagt pga hyperemesis. Karma er en fin ting.
Hadde jeg møtt henne da, skulle jeg ledd henne høyt opp i fjeset.

Det var egentlig få kommentarer jeg ble såret av, i allefall har jeg fortrengt de.

Det som derimot irriterte meg noe helt for jæ***** var alle de som knapt nok hadde lagt på seg et gram, mage.. nei det var bare en bitteliten kul foran osv osv.
Jeg ble stor som et hus med minsten, og ingen så ut til å skjønne at for mye fostervann og en unge som lå på tvers får magen til å bli enda større.

Greit nok at man fortrenger mye fra tiden, men ikke søren om ALLE bare blir lekkert gravide med en bitteliten mage og ikke et gram ekstra.

LilleLeo skrev:

Vel, den samme personen ble gravid et par mnd etter Lille var født, og ble innlagt pga hyperemesis. Karma er en fin ting.
Hadde jeg møtt henne da, skulle jeg ledd henne høyt opp i fjeset.

*skadefro*

Jeg ble temmelig lei av at en (litt perifer) kollega hilste meg med "Hei, tjukka!" hver gang jeg møtte ham, gjennom hele svangerskapet. I ettertid er jeg litt sur på meg selv over at jeg ikke ringte kona hans og sladret. (Det hører med til historien at jeg er 20–25 kg overvektig i utgangspunktet …)

Ellers hadde jeg en nyyyydelig opplevelse da jeg var omlag 7 måneder på vei med Frøkna: en sånn lykkelig dag der man kommer på hva man skal si der og da – og ikke om kvelden etter at man har lagt seg.

Jeg møtte en bekjent fra studietiden, som jeg ikke hadde sett på lenge, og hans første hilsen var: "Hei, Teofelia! Du har jammen lagt på deg siden sist!" Jeg svarte, med et medsigende blikk på fyrens anseelige pondus: "Sant nok, men jeg tror jammen du har termin før meg."

Teofelia skrev:

Jeg møtte en bekjent fra studietiden, som jeg ikke hadde sett på lenge, og hans første hilsen var: "Hei, Teofelia! Du har jammen lagt på deg siden sist!" Jeg svarte, med et medsigende blikk på fyrens anseelige pondus: "Sant nok, men jeg tror jammen du har termin før meg."

Kanonbra svar!

Imma: Han må være hjerneskadet. Eller kanskje ha en slags tourettes? Det er virkelig den mest usmakelige jeg har hørt på lenge!

LilleLeo: Mohaha, sier jeg bare.

En eksvenninne av meg hadde overhodet ingen forståelse av at det kan være tøft å være gravid. Jeg slet med bekkenløsning, en fryktelig fødsel og en slitsom start på barseltiden. Hun var litt sånn: "skikkelig ekkelt med folk som legger så innmari på seg, herregud, man trenger jo ikke å spise alt man ser, bare fordi man er gravid. 5-6 kilo synes jeg er passe. " Og insinuerte at jeg var lat som "feiget ut" med hasteKS, osv. Men mohaha, hun endte med hasteKS hun også, gitt... Og plutselig så var man ikke så lat og det var ingen feig løsning allikevel. Gitt. Det er ikke uten grunn at hun er en eksvenninne.

LilleLeo skrev:

Jeg kom forresten på en. Da jeg var gravid med Lille var jeg 100% sykemeldt fra uke 7 eller 8 pga ekstrem kvalme og ekstremt mye oppkast, noe som varte til uke 15-16 ca. Jeg var innom min daværende jobb for å levere en sykemelding, og fikk en litt hånlig: "eh, er man ikke bare litt kvalm om morgenen da, siden det heter morgenkvalme?", fra assisterende sjef.
Hun var visst også veldig flink til å himle med øynene og høylytt fortelle de andre ansatte hvilken holdning hun hadde til det at jeg var så dårlig.

Vel, den samme personen ble gravid et par mnd etter Lille var født, og ble innlagt pga hyperemesis. Karma er en fin ting.
Hadde jeg møtt henne da, skulle jeg ledd henne høyt opp i fjeset.

Enkelte gongar er eg faktisk freista til å tru at det finst snev av rettferdigheit her i verda! 😉

Madam Mim skrev:

Imma: Han må være hjerneskadet. Eller kanskje ha en slags tourettes? Det er virkelig den mest usmakelige jeg har hørt på lenge!

Samme tanke har slått meg. Heldigvis er ikke mannen lik ham i det hele tatt.

Er dere ikke fornøyd med de to dere har?
Hva svarer man, nei vi håper vi får en nå som svarer til forventningene.:tulleru:

At dere gidder starte på nytt,dere blir jo aldri ferdige med barn.
Det var også en gjenganger. Jeg håper jeg aldri blir ferdig med mine barn. 🙄

tiril skrev:

1)
2) Eg kjenner ei som har termin rett etter deg og ho syner det ikkje på i det heile tatt...(takk skal du faen meg ha)

Åja! Min kjære søster kom med en tilsvarende hver eneste gang vi møttes fra jeg var 3 mnd på vei: Vet du, du er like stor som *** var da hun fødte! Til slutt sa jeg: Nå igjen? Jøss, hun økte jammen de siste timene.

Ellers skjønner jeg at det er lett å gå i baret, altså, og jeg har sikkert såret eller fornærmet noen uten å ville det selv. Jeg kommer på én misforståelse: Da jeg ble gravid med nr. 2 var jeg på fest med en jeg ikke kjenner særlig godt, men som jeg vet har forsøkt å bli gravid en stund. Hun kom bort til meg og gratulerte, og siden jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle takle det, klappet jeg meg på magen og sa: - Ja, det er rart hvor fort det vises nå andre gangen. Hun ble litt trang i blikket og sa: - Det gikk fort andre gangen, ja? Ja, det er jo noen som har lettere for å bli gravid enn andre.

Det tok akkurat så lang tid å oppfatte at hun hadde misforstått at hun hadde gått videre, og jeg sto og fiskegapte litt. Det er litt trist å tenke på at hun kanskje ble såret, og tror til dags dato at jeg var en gni-det-inn-supergravid.

Scarlett skrev:

Det er litt trist å tenke på at hun kanskje ble såret, og tror til dags dato at jeg var en gni-det-inn-supergravid.

Men det er du ikke! Naboen in derimot, som visste at vi slet, sa jo så elegant: "Ja, vi prikket inn terminen på akkurat den måneden vi ønsket. Og ja, den satt på første forsøk denne gangen også. "

Da drakk jeg meg god og full, ja. :selvmedlidende: Tok med meg en flaske rødvin ut på verandaen og satt der til det var tomt. :moden:

Jeg gaper over enkelte ting folk for seg til å si til folk. Helt utrolig.

Scarlett, får håpe at hun skjønte tilslutt hva du egentlig mente!

Har fått endel klisjeer servert jeg også... 🙄
*Hvorfor skulle dere ha en til, dere har jo både gutt og jente fra før? (fra flere faktisk)
*Tre måneder til termin? Du kan jo ikke bli større nå! (kassadama på rema)
*Herregud så diger mage, hvor mange er det egentlig der inne? (jada, flere med denne også gitt)
*Her må vi forte oss ser jeg (bibliotekaren når jeg spør om bøker om svangerskap og fødsel 3 mnd før termin)
*Dere trenger jo ikke å befolke ***** alene da (nabo og jordmor som selv har 3 barn)
*Du kan jo ikke dra hjem nå vel? (søt gammel mann ved sykehusets utgang 1 uke før fødsel)

Ellers har jeg jo fått alle tenkelige råd når det gjelder å bli kvitt kvalme og bekkenplager, for jeg har jo ikke allerede prøvd alt selv, jeg nyter å ha det slik jeg! 🙄

Teofelia - genialt svart!

Jeg kom forresten på en ganske søt kommentar fra da jeg gikk gravid med Lillemann. Da jeg var 6 mnd på vei, ble arbeidsplassen min lagt ned. Jeg var ikke synlig lei meg, da jeg hadde tjent opp rettigheter til fødselspermisjon med full lønn, og jeg fikk jo dagpenger mens jeg ventet på at Lillemann skulle se dagens lys. Jeg var derfor ganske så fornøyd med å tusle hjemme og kose meg med Storebror som tross alt bare var 1 1/2 år den gang.

Men hva som dengang var Aetat ville jo ha sitt. Jeg kunne jo ikke bare gå slik og heve dagpenger, må vite. Etter 4-5 uker ble jeg kalt inn til jobbsøkekurs. På slutten av kurset måtte jeg fram til kursholderen og levere bevis på at jeg hadde søkt minst 10 jobber. Ellers ville jeg miste retten til dagpengene.

Jobbsøkekurset var hyggelig det, for all del... Og jeg hadde da, snill pike som jeg var, funnet 10 x barnehagejobb og søkt disse. Pliktoppfyllende (og noe full av galgenhumor) troppet jeg opp ved kursets ende og leverte fra meg lista over arbeisplassene jeg hadde søkt.

Damen fra Aetat tok i mot lista. Tittet på den... Tittet på min da 7 mnd gamle digre gravide mage... Tittet på meg, og så utbrøt hun vantro: "Og du tror du får jobb med den magan der!?!"

eli83 skrev:

Uff, så mange usmaklige kommentarer mange får, spesielt dere med adopterte barn! Jeg blir litt matt her jeg. Jeg forstår også at dere tar dere nær av lite gjennomtenkte kommentarer i prøvetiden, den kan være tøff nok uten at noen slenger med leppa.

Men mange av de kommentarene som dere skriver synes jeg bare er sjarmerende. 😮 En kollega av meg plystrer spontant på sangen "nei så tjukk du har blitt" når han ser meg. Det er nesten så heiet har blitt erstattet med den melodien, eller en strofe fra "ikke mere pudding tjukken"

Broren min kaller meg opprdettsannlegget, de på jobb kommenterer størrelsen på magen min med ujevne mellomrom, mange spør etter termindatoen, og tidligere var det mange som var sikre på at det var to der inne, og at det er en jente til siden magen ser sånn og sånn ut. Til tross for ultralyd som viser en guttebaby. Joda, jeg får vel høre alle klisjeene, og det synes jeg er koselig!

Mulig jeg er veldig tolerant jeg da.

Jeg tenker det har mye med hvem som kommer med kommentarene, og da tenker jeg på "uskyldige klisjéer ; er det noen jeg kjenner godt tåler jeg det sikkert bedre enn fra noen som er nokså perifere. Det samme gjelder litt det med at folk kommer spontant bort for å kjenne på en gravid-mage: jeg tåler ikke at hvem som helst "plukker" på magen min...

Her var det mye morsomt.

Fikk et par kommentarer på NAV i dag, da jeg skulle ha hjelp til å få oversikt over alle skjemaene som skal fylles ut.

- Jeg skjønner ikke hvorfor du stresser med dette nå i starten på svangerskapet...
Jeg svarer jo som sant er at jeg har termin om 8 uker og føler at det begynner å haste litt.
Damen ler litt og ber om å få se terminbekreftelsen. :råll:
Jeg viser frem, og hun utbryter bestyrtet, men jeg hadde en dame her inne nylig som skulle ha i juli, og hun var i alle fall 3 ganger så stor som du er.
Jaha? Tenker jeg..
Damen innser at hun nok har sagt noe litt rart, og ror seg i land med at pengene mine nok kommer til å bli forsinket, siden jeg teknisk sett har mindre enn 8 uker igjen til termin. Forøvrig så kunne hun ikke svare meg på noen av spørsmålene jeg hadde og skjemaveldet er utsatt til torsdag. *frustrert*

En annen klassiker er "hvor har du gjemt den ungen da?" (jada jeg har bitteliten mage, men og så da? Kan det ikke bo en unge der for det liksom? )
Og er du sikker på at den lille vokser som den skal, du har jo så liten mage.. Har du sjekket at hun ikke blir altfor liten?
*knurr*

Joika skrev:

Fikk mest kommentarer på at jeg var "veldig ung".. noe jeg egentlig ikke var.

Joda, den fikk jeg også - til og med av min egen søster!
Hun sa noe sånt som "Også du som er så ung da!"
Da måtte jeg minne henne på at jeg var 27 - like gammel som hun selv var da hun var gravid...
På sykehuset ble det også endel overraskede fjes da de oppdaget hvor gammel jeg egentlig var - jeg får vel ta det som en kompliment.

Kom også på noe når det gjelder alder. Jeg var faktisk 30 år da jeg ble gravid med storebror, noe min bestemor syntes var ALT for ungt. Jeg burde vente flere år til før vi begynte med barn. Hun glemte visst at hun selv var ca 22 år da hun fikk første barnet