Gift deg eller skriv samboeravtale

smilefjes skrev:

Eller den som sier først "jeg prøvde å lage avtale jeg" får alt, mens den andre får sekk og aske og må gå med "sa for sent" tatovert i panna i all fremtid?

Nå begynner vi å snakke samme språk her ja!!

Floksa skrev:

Nå begynner vi å snakke samme språk her ja!!

Kanskje straffen må bli at "ingen avtale - ingen rettigheter"?

Eller nei, pokker, det er jo slik det fungerer i dag.

smilefjes skrev:

Polyanna skrev:

Kanskje straffen må bli at "ingen avtale - ingen rettigheter"?

Eller nei, pokker, det er jo slik det fungerer i dag.

Kjedelig, Poly.
Hva med at staten tar alt man eier?

smilefjes skrev:

Hva med at staten tar alt man eier?

Før den andre parten gjør det, liksom.

smilefjes skrev:

Kjedelig, Poly.
Hva med at staten tar alt man eier?

Men bare så det er sagt, så har jeg ikke noe behov for en dårlig avtale, for å kjenne at jeg lever altså. jeg har da faktisk sørget for en god avtale ved å gifte meg jeg da. Og da Knerten var hjemme et år uten barnhageplass, delte vi på ukedagene, slik at vi begge tok belastningen, og når Mikro antakelig ikke får plass før til høsten, og antakelig jeg skal være hjemme, så er det selvsagt at det er noe vi skal snakke om, avtale, og få orden på forutsetningene for.

Jeg vil nemlig ikke ha en dårlig avtale. eller ingen avtale. jeg vil bare ha retten til å ta valg selv. At jeg velger, ikke at staten pålegger meg. Og siden jeg altså har giftet meg med denne mannen før vi begynte å få barn og være hjemme og sånne ting, så var jo det noe som ikke var heeeeeelt tilfeldig da.

Men altså, det er da vel nesten bedre at STATEN tar alt du eier, enn at EKSEN gjør det...? Tatoveringer kan fjernes, det må være en straff som SVIR, ja?

Polyanna skrev:

Jeg VIL IKKE ha et samfunn som passer så godt på meg at det tar fra meg muligheten til å gjøre mine egne tabber, altså. Jeg vil ikke at samfunnet skal lovregulere helt private forhold, som hvordan man ønsker å fordele økonomi og risiko i et samliv, utroskap, søskenforhold og vennskap, svik og krangel, og alle de andre kjipe eller fine tingene som skjer mellom mennesker. Jeg får helt ståpels av selve tanken.

Gjelder det samme for avtaleloven? Får du ståpels av den også?
For også der er det vel noen "hvisomatte"-paragrafer. Og husker jeg rett så er muntlige avtaler like bindende som skriftlige, men bevisbyrden blir i praksis tung for den som påstår at det finnes en avtale.

Samtidig er det jo regulert i forhold til å utnytte andres avhengighetsforhold, dumskap og hva har du. Men igjen: Bevisbyrde.

Det lønner seg med andre ord voldsomt å ha ting skriftlig da også.

Og det er det jeg snakker om. Avtalelovens prinsipper bør kunne brukes. Det vil være svært vanskelig å få gjennomslag, man har en kjempejobb med å overbevise dommeren like mye som et avtaledokument ville ha gjort og det er i det hele tatt en ganske omstendelig prosess. Det i seg selv tror jeg er avskrekkende nok til at folk velger å sikre seg via kontrakter. Men jeg tror også at det gjør det litt mer risikofylt å forsøke å lure folk for egen vinning. F.eks. om man har lyst til å kjøpe halve tomten til den småsenile enkenaboen for en tusenlapp eller noe slikt.

Slik jeg ser det er ikke denne ekstra sikkerheten creepy i det hele tatt. Den skal ikke bare beskytte den ene parten. Den skal hindre den andre i grov utnyttelse av sine barns forelder. Og den kommer selvsagt ikke til anvendelser i situasjoner som bare er litt "småkjipe". Den som mener at man hadde en overenskomst selv om denne ikke var skriftlig må også overbevise retten om dette. Og siden de færreste lever i en boble er det ikke sikkert det blir "ord mot ord". Ord mot ord vil ganske sikkert heller ikke være nok.

kie - det du sier er at man burde kunne fremme for retten om man har en muntlig avtale og kreve denne gjennomført?

Man kan da fint gjøre det. Og da er det - akkurat som du sier - ca umulig å få gjennomslag for en slik avtale.

Avtaleloven gjelder jo samboeravtaler også, den skulle man tro. Muntlige samboeravtaler vil vel da få ca. like mye gjennomslag som en hvilken som helst annen muntlig avtale...

Det beste ville selvsagt være at familien arrangerte forhold - da slapp begge parter å ende med en slask, og om man gjorde det ville mammaen til slasken gi h*n en skikkelig ørefik, gjøre h*n arveløs og den andre familien kunne ta eventuelle barn eller kjæledyr som gisler!

... nei? Klart en avtale er lurt, men det er nok en del som tror godt om kjæresten sin. Mange ganger stemmer det jo, som regel går det godt. En skikkelig gretten krangle-eks kan finne på mye rart, mye mer enn ren økonomi. Sånn på generelt grunnlag må det være bra at det fins noen reguleringer ut over de reglene folk lager for seg og sine? Et sted må det gå en grense, og jeg syns ikke det bør virke spesielt fristende å gå inn i "uforpliktende" samboerskap for verken den ene eller den andre.

Jeg synes at regulering av fordeling ved brudd mellom samboere uten skriftlig avtale bør kunne følge samme prinsipper som avtaleloven skisserer, ja. Slik jeg har forstått det anvendes den mest i forhold til kjøp og salg av eiendom o.l. men jeg kan godt se meg fornøyd med at man bruker lignende prinsipper i samlivsbrudd. Prinsippet om "ingen kontrakt - intet krav" er sikkert greit som hovedregel, men jeg synes det blir for urimelig å kjøre den linja 100%.

Jeg er minst like opptatt av at det ikke skal lønne seg å utnytte andre grovt, som jeg er av beskyttelsen av enkeltindivider. Jeg liker liksom ikke når "bad guys" slipper unna med det. Jeg er allikevel realistisk nok til å innse at mange vil slippe unna med kjipe oppgjør, men det er fint om det er en grense for hvor langt man kan gå.

Jeg skjønner fremdeles ikke hvor du mener du er uenig med oss andre på dette punktet. Det er jo akkurat denne typen saker disse to tilfellene eksemplifiserer. Det er bare det at de ikke kunne dokumentere at de i særlig grad har bygget opp den andres formue, fordi man må trekke fra egne utgifter til livsopphold og bolig.

Når man er gift, holder det å dokumentere bidrag til felles formue, selv når man forsørges av den andres inntekt. Og det synes jeg er riktig.

Kie, jeg forstår ikke helt hva du mener avviker fra dagens praksis i det du skisserer, med mindre du mener at det blir feil når retten så bestemmer seg for at den hjemmeværende ikke har bidratt nok til at det teller i denne sammenhengen?

Malama skrev:

Jeg tok faget "personlig økonomi" på NHH i sin tid. Det var... ehh, litt i seneste laget å ta det siste året der, ja? Vel, det dreide seg egentlig mest om "personlig økonomi for dem som har mer penger enn de trenger" da, sånn i forhold til arv og avgiftsminimering, men noe for "oss vanlige dødelige" var det også. dog vil jeg tro at flertallet av dem som var kommet til dette nivået i studiet vel hadde fått med seg såpass andre steder fra.

undervisning i "voksenliv" i grunnskolen hørtes egentlig genialt ut. Kan vel inngå i "sannfunslære" eller hva nå enn fagene heter nå for tiden, lær dem litt om arbeidsliv, økonomi, poenget med forsikringer, avtaler.... ja, lurt 🙂

Det er utrolig mange som mener utrolig mye om alt det lure man skal lære på skolen. Vi får håpe det blir heldagsskole snart slik at man rekker å lære alt. 😉

Privatøkonomi ligger allerede inne i ungdomsskolematematikken.

Mange av de som senere ender opp med å få problemer ville trengt alle matematikktimene til å jobbe med de fire regningsartene og privatøkonomi for å virkelig klare å forstå det. Men det rekker de ikke når de også skal lære prosent, brøk, regnerekkefølge, likninger og ulikheter med en og flere ukjente, funksjoner av ulike grader, standardform, faktorer, potenser, røtter, primtall, algebra, geometri, statistikk, sannsynlighet, osv osv osv. Og så de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og IKT.

Egentlig burde det vært en lov som sier at alle som vil legge mer innhold inn i skolen enten må legge på flere undervisningstimer, eller foreslå hva man skal fjerne fra pensum.

Jeg er helt enig i at det er mer enn nok å lære i skolen altså.

Det burde bare vært... vel... grunnleggende opplæring i hvordan voksenlivet fungerer, også for dem som ikke er heldig nok til å ha foreldre som forteller dem det... en eller annen plass burde det komme inn... og det er lett å tenke på skolen da, siden alle er der. Men ja, det er jo selvsagt et poeng at mange av dem som trenger denne ekstraopplæringen, ikke er av dem som får med seg alt på skolen som det er.

Nei, det skal ikke være lett.

Katta skrev:

Kie, jeg forstår ikke helt hva du mener avviker fra dagens praksis i det du skisserer, med mindre du mener at det blir feil når retten så bestemmer seg for at den hjemmeværende ikke har bidratt nok til at det teller i denne sammenhengen?

Jeg argumenterte vel mest mot "ingen kontrakt - intet oppgjør"-greia. Den synes jeg blir for hard (for en part), unyansert og for lettvint (for den andre parten) i tilfeller der det åpenbart bør deles noe.

Om man ikke kan få "Voksenliv" inn i pensum, så kan kanskje bruke de eksisterende fagene? F.eks. "Lise er 22 år gammel og har fått barn med Eirik på 28. Lise vurderer å være hjemme med barnet til barnet er 10 år. Regn ut hvordan dette vil påvirke Lises pensjon".

Oppfølgingsoppgave: "Lises sønn har nå blitt 11 år og Lise har begynt å jobbe deltid på dagligvarebutikken. Eirik vil avslutte forholdet og flytte med sin nye kjæreste til en annen kant av landet. Eirik har tjent x kroner per år siden han var 26 og ferdigutdannet." og så kanskje en oppgave om å regne ut hva de enkelte sitter igjen med, hvilken pensjonstilværelse de kan leve osv.

I samfunnsfag kunne man kanskje hatt litt om forskjeller mellom ekteskap, samboerskap med og uten avtale etc. Kanskje sett litt på relevante rettsavgjørelser om det blir tid?

Kunne man gjøre det slik? Altså bruke eksisterende fag og læringsmål, men gjøre oppgavene mer rettet inn mot temaer som dette?