Gift deg eller skriv samboeravtale

kie skrev:

Jeg argumenterte vel mest mot "ingen kontrakt - intet oppgjør"-greia.

Altså, det er vel mer en "ingen kontrakt - finn dere i å måtte følge gjeldende lover og regler på området som ikke tar spes hensyn til at dere delte seng og barn" (utover som tidligere nevnt arverett, og barnebidrag)

kie skrev:

Jeg argumenterte vel mest mot "ingen kontrakt - intet oppgjør"-greia. Den synes jeg blir for hard (for en part), unyansert og for lettvint (for den andre parten) i tilfeller der det åpenbart bør deles noe.

Jeg skjønner ikke hva du mener nå tror jeg.

Vil du at man skal få reise sak for retten? Man får det.
Vil du at man skal vinne en sak ved å påberope seg en muntlig avtale eller forståelse? Man gjør ikke det hverken når det gjelder samlivsbrudd eller annet.
Vil du at den som krever noe av den andres verdier skal ha eiendomsrett til dette uansett hvem som har kjøpt det slik det er når man er gift? Da åpner du en ekstrem mengde gråsonetilfeller du virkelig ikke ønsker at dette skal gjelde for. Dersom et par ønsker at eiendom skal fordeles slik som dette så må de enten skrive en avtale eller gifte seg. I en papirløs relasjon gjelder ikke ekteskapsloven - med hensikt. Det skal gå an at den ene eier noe som den andre ikke har noe med medmindre det foreligger en klar avtale på dette når man ikke er gift. Foreligger det en avtale så vil begge være enige i at dette er det en avtale på - null problem. Dersom bare den ene mener det foreligger en avtale så er det et typisk kjennetegn på at det altså ikke foreligger en avtale.
Tenkte man at dette skulle ordnes som i et ekteskap uten å faktisk sørge for at så vil skje - det var jammen dumt, da lærte man vel til neste gang forhåpentligvis.

På samme måte som det ikke er forbudt å la være å forsikre eiendelene sine enda det er idiotisk å la være så er det ikke forbudt å la være å bygge seg opp formue heller. Det er ikke forbudt å jobbe gratis for noen. Det er ikke forbudt å bo med noen i mange år uten å sørge for sin egen økonomi i det hele tatt heller. Men når man så har valgt, enten aktivt eller passivt, å ikke ta vare på seg selv, så blir man ikke ivaretatt heller.

Jeg skjønner det med at det høres hardt og brutalt ut, det blir litt som det man ofte får inntrykk av på fp; er man skyld i det selv, er det ikke synd på en. Hvilket selvfølgelig ikke stemmer tenker jeg, det er like kjipt å havne i et uføre som er delvis selvforskyldt som når det er pur uflaks. Men det er ikke alt som skal reguleres og fikses av det offentlige tenker jeg.

m^2 skrev:

Altså, det er vel mer en "ingen kontrakt - finn dere i å måtte følge gjeldende lover og regler på området som ikke tar spes hensyn til at dere delte seng og barn" (utover som tidligere nevnt arverett, og barnebidrag)

Sleng inn prinsippene i avtaleloven så er jeg fornøyd. Slik jeg oppfattet det av "ingen kontrakt - intet oppgjør"-greia var at man ville ha det strengere enn dette.

kie skrev:

Sleng inn prinsippene i avtaleloven så er jeg fornøyd. Slik jeg oppfattet det av "ingen kontrakt - intet oppgjør"-greia var at man ville ha det strengere enn dette.

Jeg tror de fleste her argumenterer for at det skal være slik det er i dag? Også føler vi, eller ihvertfall jeg, at du for eksempel argumenterer for at det skal være oppgjør mer automatisk selvom det ikke finnes en avtale?

Det jeg ikke får tak i, tror jeg, er hva du ønsker å endre fra i dag? Hvis du bare mener at man skal ha lov til å reise sak dersom man ønsker det så har man denne retten i dag - medmindre det er en fillesum. Jeg mener å huske beløpsgrensen er mellom 100-150 k for å få en sak opp for retten jeg.

Jo, kie, du har sagt at du snakker om spesielle tilfeller, det har bare vært så vanskelig å skjønne hvilke tilfeller du mener som ikke dekkes i dag og som ikke er parallelle til de to eksemplene og som ikke involverer tvang eller vold?

Problemet er ofte det, kie, at når man går fra hverandre, så er man rivende uenige om det meste. Klassisk for eksempel om det egentlig var noen avtale på deling av verdier eller ikke når alle pengene kommer fra den ene. Den ene vil typisk mene at den har vært generøs nok ved å by på bosted og livsopphold under samlivet og si at den andre ikke har stelt barn så i overkant aktivt at det er snakk om heldagsjobb all den tid han selv både klippet plenen, skiftet dekk på bilen, malte huset og ser på det å være sammen med barna som deilig luksus - ikke jobb. Den andre vil imidlertid hevde at intet ville kunnet vært gjort om ikke hun passet barna imens.

Og det er her retten nå har vært inne og satt en presedens og sagt at når man er samboer så bidrar man til formue med penger, ikke med tilstedeværelse. Medmindre man har en avtale i skriftlig form. Gjeldende rettspraksis er såvidt jeg kan skjønne overhodet ikke endret med disse dommene, men det er nå etablert en rettspraksis i motsetning til før etter hva jemg skjønner.

Jeg må slutte å engasjere meg idenne tråden, for i natt drømte jeg at mannen dumpa meg, og siden jeg ikke hadde noen rettigheter, kjørte han meg bare ned til den lokale landbruksskola, vinket og ønsket meg et fint liv

***

kie skrev:

Smilefjes: Nå synes jeg du setter opp stråmenn. Jeg snakket ikke om eksempelet ditt. Jeg snakker om at retten bør kunne gå inn og rette opp i det i de tilfellene der det tydelig skjer en urett. At i de individuelle vurderingene også bør kunne vektlegges om "bakkemannskapet" var en viktig forutsetning for opparbeidelsen av formuen. Samtidig som man øker kunnskapen om slike ting blant folk. For jeg er rimelig sikker på at FP ikke nødvendigvis alltid er representativt for hva kvinner vet og forteller hverandre om bl.a. slike ting.

Veldig enig.

kie skrev:

Om man ikke kan få "Voksenliv" inn i pensum, så kan kanskje bruke de eksisterende fagene? F.eks. "Lise er 22 år gammel og har fått barn med Eirik på 28. Lise vurderer å være hjemme med barnet til barnet er 10 år. Regn ut hvordan dette vil påvirke Lises pensjon".

Oppfølgingsoppgave: "Lises sønn har nå blitt 11 år og Lise har begynt å jobbe deltid på dagligvarebutikken. Eirik vil avslutte forholdet og flytte med sin nye kjæreste til en annen kant av landet. Eirik har tjent x kroner per år siden han var 26 og ferdigutdannet." og så kanskje en oppgave om å regne ut hva de enkelte sitter igjen med, hvilken pensjonstilværelse de kan leve osv.

I samfunnsfag kunne man kanskje hatt litt om forskjeller mellom ekteskap, samboerskap med og uten avtale etc. Kanskje sett litt på relevante rettsavgjørelser om det blir tid?

Kunne man gjøre det slik? Altså bruke eksisterende fag og læringsmål, men gjøre oppgavene mer rettet inn mot temaer som dette?

I love it!!

Da tror jeg du har lest litt vrangt, kie, for jeg oppfatter at de aller fleste her mener at det skal finnes unntak for særlige tilfeller, men at bevisbyrden må ligge på den "fornærmedes" part hvis man ikke har avtale. Og selvsagt at det er og skal være ganske vanskelig å få gjennom at man har bidratt til å øke den andres formue når man ikke drar inn inntekt, siden å passe egne barn kun svært unntaksvis kan sies å være formueøkende til den andre part, når man i tillegg skal kompensere for eget livsopphold og fellesutgifter.

Når det er sagt, så ville jeg kanskje sagt at akkurat bønder er i en særstilling, siden de begge jobber nærmest ulønnet og kun betales gjennom "firmaet" gården? Likevel svært dumt å ikke gifte seg eller ordne det juridiske på forhånd, så klart.

Da er vi ganske på linje, ja.
Det er nok også ekstra utfordrende (i alle fall for meg) å lese "rett" når ting skrives såpass bastant og unyansert som jeg synes det har skjedd til tider i denne tråden. Sikkert fra begge sider.

Candy Darling skrev:

Når det er sagt, så ville jeg kanskje sagt at akkurat bønder er i en særstilling, siden de begge jobber nærmest ulønnet og kun betales gjennom "firmaet" gården? Likevel svært dumt å ikke gifte seg eller ordne det juridiske på forhånd, så klart.

Å være samboer, å bidra på en gård enten med arbeidskraft eller egen, ekstern inntekt, uten avtale er det glade vannvidd! Heldigvis er regnskapskontorene rundt om veldig på dette og burde hatt provisjon fra kirka
Men man bør ha en egen ektepakt i tillegg altså, for som regel er gården mannens særeie.

Og ja, jeg er gift, med ektepakt, så spesielt sanndrømt er jeg ikke 😀

Jeg kommer alt for seint inn i spennende diskusjoner, altså! Dere er jo over på fjas allerede. Hadde jeg bare vært hjemmeværende kunne jeg hengt på FP hele dagen og påstått jeg var viktig bakkemannskap!