Barn av regnbuen

Jeg fikk, som Maverick, også en Jantefølelse av innlegget til Koko. Vi må for all del ikke tro vi er for flinke, liksom.

Madicken skrev:

"Assa"? Hva er det du egentlig prøver på?

Jeg skylder deg absolutt ingen forklaring, men greit. Jeg har gang på gang irritert meg over folk som hardnakket hevder at sangen er Nilsens original, senest i går, og jeg er som sagt tidvis et surmaghet petimeter som kan finne på å henge meg opp i slike ting. Uten at det får betydning for hva jeg synes om dette arrangementet.

Bemerkningen min har, igjen som sagt, ikke noe med denne saken å gjøre, men det synes jeg heller ikke arroganse har.

Jeg prøver å si noen om hvordan jeg leste bemerkningen din, og at jeg ikke synes den var relevant i diskusjonen. Og ja, jeg oppfattet den som litt surmaget. Jeg hørte ingen som uttalte seg om dette arrangementet som mente den var Nilsens original og så derfor ikke relevansen i en slik tråd, men jeg leste på langt nær alt som sto om denne saken heller.

Zulu skrev:

Nettopp! Dette handlet ikke om ham, det handlet om oss. Og om noen/mange også opplevde dette som en protest mot ABB, så gis ikke definisjonsmakten automatisk til disse. Hvordvidt det er sunt eller ikke å reagere på den måten, kan jeg vanskelig mene noe om, men det er neimen ikke rart om det reageres både usunt og irrasjonelt i en slik situasjon. Som samfunn har Norge reagert med så stor grad av "sunnhet" og verdighet på 22.07. og det rettslige etterspillet, etter min mening, at jeg får en smak av smålighet når det skal vendes og graves i om akkurat denne markeringen var med de helt rette intensjoner. Det var en aksjon initiert av "folket", som samlet mange, og som helt tydelig ga mange følelse av trøst og samhold i en periode hvor det vonde fra 22.07. har fått dominere. Da blir innvendinger som "De burde ha sunget en annen sang" eller "De burde ha kommet på det uten at ABB nevnte sangen" feil fokus, mener jeg. Det handlet ikke om ham, det handlet om oss. Det var helt riktig å holde en markering nå. Norge trengte det. Men jeg tror rett og slett ikke vi tenkte på det som en mulighet før ABB nevnte sangen. Da kom tankene om rosemarkeringene i fjor hvor nettopp denne sangen ble fremført, og plutselig ble det helt naturlig med en gjentagelse.

Og det er ikke Lillebjørn Nilsens originallåt? Come on, i hvilket univers er det en relevant bemerkning?

Siterer Zulu som summerer op mine tanker veldig godt.
Jeg var på markeringen og synes det var flott, verdig og rørende. For meg handlet det ikke om en protest mot tiltalte, men om det gjør det for noen andre så tenker jeg at det faktisk også er helt greit. Jeg synes den fine byen vår og det vakre landet vårt har opptrådt på en verdig måte gjennom hele denne krisen og det synes jeg er flott. Samtidig så tenker jeg at det faktisk er å forvente at noen mennesker har behov for å trasse, for å leke med hevntanken og for å være sinna. Jeg er ikke der, men jeg har full forståelse for at andre, som kanskje er mer direkte rammet, er der.

Pelle skrev:

Om det holder? Er det relevant hva som holder? Kan man ikke ha to tanker i hodet på en gang? At noe gir trøst og samhold er ikke i seg selv et argument for at ting bør gjennomføres, sånn generelt.

Poenget mitt var det motsatte, nemlig at arrangementet ikke behøver å være et innslag i kampen mot ABBs tankegods. Det holdt at det bare var en samholdsmarkering.

Pelle skrev:

Dog tror jeg en slik sangaksjon hjelper kampen mot den brune høyrefløyen like mye som å klikke på Facebook gjør for sultne barn.

Jeg tror heller ikke det hjelper på den måten at man direkte ved en slik aksjon får omvent noen av dem som tror Oslo kommer til å være en muslimsk hovedstad om fem år. Det jeg derimot syns det hjelper på, er min følelse av å ikke være alene om et engasjement. At folk syns at nok er nok. Jeg deltok i mange demonstrasjoner på nititallet, men etter drapet på Benjamin Hermansen har jeg følt at engasjemenet har dabbet av. Det har blitt mer og mer stuerent å komme med feilaktig kritikk og hakking på muslimer, vi har blitt mindre åpne, mer skeptiske og kritiske og akseptert at stemmer som Breivik sin har fått leve og vokse, uimotsagt.

Pappalille skrev:

Når uttrykket "prektig" blir brukt oppfatter i alle fall jeg det som et ord brukt litt i mangel på noe bedre, og slett ikke som en betegnelse på menneskene som møtte opp. Kanskje det var mer ment å referere til ånden, tanken og følelsene bak? At det kanskje føles litt kleint svulstig for noen? Et litt for entusiastisk klapp på egen skulder?

Der traff du meg Pappalille. At dette er en følelsesladet sak er det jo lite tvil om, det viser bare denne diskusjonen. Jeg tror ingen av de 40.000 stilte opp for å være prektige, men for meg føltes det ikke rett selvom jeg hadde hatt anledning. Folk må få lov til å reagere forskjellig. Hva med de som er berørt og har helt andre følelser en toleranse og nestekjærlighet i seg? Kommer de til orde? Er ikke det legitime følelser?

Koko skrev:

Der traff du meg Pappalille. At dette er en følelsesladet sak er det jo lite tvil om, det viser bare denne diskusjonen. Jeg tror ingen av de 40.000 stilte opp for å være prektige, men for meg føltes det ikke rett selvom jeg hadde hatt anledning. Folk må få lov til å reagere forskjellig. Hva med de som er berørt og har helt andre følelser en toleranse og nestekjærlighet i seg? Kommer de til orde? Er ikke det legitime følelser?

Det er absolutt legitimt å føle hat og hevngjerrighet i denne saken. Det tror jeg ingen er uenige i. Jeg er usikker på hva du mener med om de kommer til orde, men jeg leser i hvert fall om mange som føler det slik, både berørte og ikke direkte berørte. Jeg synes likevel vi bør strebe etter at den offentlige debatten ikke preges av hat og hevngjerrighet, samtidig som det gis rom for at mange føler nettopp det.

Zulu skrev:

Det er absolutt legitimt å føle hat og hevngjerrighet i denne saken. Det tror jeg ingen er uenige i. Jeg er usikker på hva du mener med om de kommer til orde, men jeg leser i hvert fall om mange som føler det slik, både berørte og ikke direkte berørte. Jeg synes likevel vi bør strebe etter at den offentlige debatten ikke preges av hat og hevngjerrighet, samtidig som det gis rom for at mange føler nettopp det.

Det er kanskje der dt skjærer seg for meg. Jeg syns ikke det å føle hat og hevngjerrighet, særlig det siste, er noe som er greit å omsette i noen form for praksis.

smilefjes skrev:

Det er kanskje der dt skjærer seg for meg. Jeg syns ikke det å føle hat og hevngjerrighet, særlig det siste, er noe som er greit å omsette i noen form for praksis.

Nei, men det var heller ikke det jeg mente. Koko spurte om det var legitimt å føle noe annet enn toleranse og nestekjærlighet i denne saken, og da prøvde jeg å svare "ja". Med litt mange ord, som vanlig.

smilefjes skrev:

Det er kanskje der dt skjærer seg for meg. Jeg syns ikke det å føle hat og hevngjerrighet, særlig det siste, er noe som er greit å omsette i noen form for praksis.

Mener du at det er det denne aksjonen gjorde? 😕

Tallulah skrev:

Mener du at det er det denne aksjonen gjorde? 😕

Ja og nei. En vegg av førti tusen mennesker som møter opp utenfor tinghuset for å synge den tufsen i senk - ja.
En gjeng av førti tusen som bærer roser og tenker på ofrene og gråter - soleklart nei.

Jeg synes ikke det blir feil å skulle "svare" Breivik, all den tid han er en personifisering av meninger som andre høyreekstreme blant oss deler (uavhengig av om Behring Breivik er psykotisk eller ei). Det er en symbolsk meningsutveksling det er snakk om, altså. Det ville såklart stilt seg annerledes om man forsøkte å skrive motsvar til ham i personlige brev eller prøve å rope meningene sine til ham inne i tinghuset. Det er jeg helt enig i at ikke har noe som helst for seg. Valget av denne sangen som tilsvar blir jo også rent symbolsk. Det er mange mange ting vi er uenige med Behring Breivik om, men denne sangen sto ut som noe symbolsk.

Jeg mener generelt ikke at man ikke kan mene noe om noe man ikke selv har vært med på, men akkurat i denne konteksten syntes jeg det var litt underlig å skulle stille spørsmålstegn ved andres fine opplevelse av noe som var viktig for dem. Selv var jeg ikke der, for jeg følte det ikke naturlig å være med på et slikt "tilsvar", men jeg kan forstå at andre ville det. Jeg synes også det er litt merkelig å gå i kirken og be til en gud jeg ikke tror finnes, men jeg forstår jo at andre finner mening i det og jeg ville ikke finne på å stille spørsmålstegn ved at folk flest går i kirken. For å bruke en litt sær sammenligning.

smilefjes skrev:

Ja og nei. En vegg av førti tusen mennesker som møter opp utenfor tinghuset for å synge den tufsen i senk - ja.
En gjeng av førti tusen som bærer roser og tenker på ofrene og gråter - soleklart nei.

Joda. Men i praksis var ikke denne markeringen enten-eller. Jeg tror mange ville synge tufsen i senk og mange var der som sørgende. Mange hadde sikkert begge disse tankene i hodet samtidig også. Men intensjonen fra de som arrangerte markeringen var klart det siste du nevner, jmf sitatet til Tallulah. Deler av media har riktignok bygd oppunder det første, men igjen handler det om hvem vi gir definisjonsmakten.

Zulu skrev:

Det er absolutt legitimt å føle hat og hevngjerrighet i denne saken. Det tror jeg ingen er uenige i. Jeg er usikker på hva du mener med om de kommer til orde, men jeg leser i hvert fall om mange som føler det slik, både berørte og ikke direkte berørte. Jeg synes likevel vi bør strebe etter at den offentlige debatten ikke preges av hat og hevngjerrighet, samtidig som det gis rom for at mange føler nettopp det.

Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan de som er direkte berørt virkelig føler det, men jeg vil tro det er ganske ulikt. Mange har nok kommet til orde, men det er likevel toleransen og det å gå stille i gangene som blir fremhevet som flott og i noen sammenhenger også det riktige. Hva da med de som føler hat, bitterhet og sinne?

Koko skrev:

Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan de som er direkte berørt virkelig føler det, men jeg vil tro det er ganske ulikt. Mange har nok kommet til orde, men det er likevel toleransen og det å gå stille i gangene som blir fremhevet som flott og i noen sammenhenger også det riktige. Hva da med de som føler hat, bitterhet og sinne?

Ja, jeg ser poenget ditt. Kanskje noen føler skam over slike følelser, når kjærligheten og verdigheten hylles i de fleste sammenhenger? Det må jo være en utrolig tilleggsbelastning, på samme måte som de som føler den såkalte "survivors guilt". Men jeg synes ikke at en slik markering som vi snakker om her skal unngås likevel. Tror du skamfølelsen deres forverres av et slikt arrangement? Og i så fall, bør det veie tyngre enn de som opplevde trøst og samhold?

Det er forskjell på å føle hat/bitterhet mot gjerningsmannen, og å ville endre samfunnet på en slik måte at hat/bitterhet blir institusjonalisert. Jeg tror det er det som blir signalisert gjennom rosetog og sang, ikke at man mener at man "vender det andre kinnet til". Vi vil beskytte det rettssamfunnet vi har i dag, som gjerningsmannen selv hevet seg over, selv om det betyr at vi ikke får den hevnen vi føler han hadde fortjent.

Zulu skrev:

Jeg prøver å si noen om hvordan jeg leste bemerkningen din, og at jeg ikke synes den var relevant i diskusjonen.

Greit nok det, jeg ser at kommentaren min var uheldig. Og så ser jeg rødt når jeg oppfatter noe som arrogant. Nå er jeg blid igjen.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men svarer likevel for meg selv.

Jeg var en av de som stod på Youngstorget i går, og det handlet for meg lite om nettopp denne sangen og lite om å sende noen beskjed til ABB. At noen uttaler at dette er hensikten, betyr ikke at de deler denne motivasjonen med alle andre frammøtte.

For meg handlet dette om at både jeg selv og byen for tida er dypt preget av det som skjedde 22.7 og som gjennomgås på tinghuset nå. Jeg kjenner en sorg over dette, og da kjennes det godt å være sammen med andre som står i det samme. At rammen rundt er positiv og inkluderende er viktig, men for min del kunne de like gjerne ha bedt oss komme til et annet sted i Oslo og synge en annen sang eller gjøre noe annet. Jeg hadde kommet. Fordi jeg trengte det, og fordi jeg ønsket å sende en beskjed til de som virkelig er berørt av dette at vi bryr oss og står sammen med dem så godt vi kan, på de banale måtene vi får til. Jeg håper de pårørende som hørte oss utenfor tinghuset i går opplevde dette som støtte. De vi snakket med som kom ut, uttrykte at de gjorde det. Det finnes imidlertid helt sikkert også noen som ikke gjorde det, men for meg er det godt nok at noen faktisk opplevde dette som støtte.

- Tror dere at han der Breivik bryr seg om dette, kjeftet en brysk postmann som toget møtte på sin vei til tinghuset. Garantert ikke. Men vi er mange som følte sterkt for å gjøre noe sammen med andre som også synes at dette er tunge dager, og håper at dette samtidig oppleves som en støtte for de som virkelig er berørt av terroren. Trenger ikke mer grunn enn det.

Folk er ulike. Jeg følte ikke behov for å delta i rosetog, og jeg ble småsvett da det var snakk om å synge sangen kl 12 i går - på jobbseminar.

Jeg synes det er rart at man tilsynelatende ikke har lov til å reflektere litt rundt dette, i en tid der det får mye opmerksomhet. Mange svar i denne tråden har vært gode (uavhengig av man liker synging eller ei), andre svar har vært mer spydige og sinte. Det finner jeg litt rart.

At jeg har tenkt litt rundt hvorfor jeg selv ikke følte meg spesielt tiltrukket av dette (for jeg har jo følt meg litt "annerledes", som ikke applauderer noe så mange andre liker), betyr ikke at jeg misliker at andre deltar, eller at jeg skulle ønske det ikke var lov til å delta. Ei heller betyr det at jeg mener man burde kaste brostein på tinghuset, eller at hjertet mitt ikke blør for enhver som har vært det minste involvert.

Jeg synes det er særdeles interessant å forsøke å begripe hvorfor man avviker fra majoriteten. Veien blir til mens man går, noen ting kan derfor kanskje bli litt klønete formulert.

Da vi diskuterte dette på jobb i går, sa jeg også at jeg ikke var kjempefan av opplegget, og at ejg synes det var helt ok at fellessang ikke ble noe av. Noen synes det var merkelig, de lurte på hvorfor og jeg forklarte etter beste evne, a la første innlegget. Det føltes fint å kunne drøfte ulikheter med det formål å forsøke å forstå og å lytte til hverandre - uten å ha som mål at man skal mene det samme til slutt.

Åpenhet, var det ikke det vi skulle ha mer av?

Pelle skrev:

Jeg synes det er rart at man tilsynelatende ikke har lov til å reflektere litt rundt dette, i en tid der det får mye opmerksomhet. Mange svar i denne tråden har vært gode (uavhengig av man liker synging eller ei), andre svar har vært mer spydige og sinte. Det finner jeg litt rart.

Selvsagt er det lov å mene forskjellig, men det er lett å tolke disse motforestillingene som kritikk, at det var dumt, kleint, naivt, svulstig, ikke originalt nok osv. I en følelsesladet situajon er det ikke noe hyggelig åf å følelsen av at andre mener man reagerer feil, det går faktisk begge veier.