Zoë skrev:
Jeg elsker sangen "Barn av regnbuen". Det var den fineste sangen jeg visste om i barndommen og at noen finner den naiv&klein (eller lignende) er en trist greie.
Men hvem er det en trist greie for? Er det trist for deg at det fins noen som ikke liker den sangen du liker? Eller er det trist for oss som du tror er så harde og kyniske at vi ikke liker den? Eller er det generelt sørgelig at det fins noen som ikke liker den? Jeg liker mange sanger som sikkert mange syns er naive og kleine, sånn er livet.
Jeg er absolutt ikke kynisk, men jeg syntes denne sangen var litt flau allerede da jeg var liten. (Spesielt der han sier "dette er vår siste kjangse"...) Jeg har ikke noe sansen for Lillebjørn Nilsen. Jeg klarer ikke få noen følelser for denne sangen fordi massemorderen nevnte den som et eksempel på det han mener er marxistisk indoktrinering i skolen. Det er jo så absurd at det faller på sin egen urimelighet, og opphøyer ikke denne sangen til noe nytt nivå for meg.
Jeg har respekt for de som følte at denne markeringen var fin og nyttig, selv om det med akkurat denne sangen var veldig fremmed for meg. Jeg skulle ønske det også var mer respekt for de som ikke føler seg helt hjemme i denne syngingen. Det betyr ikke at vi ikke gråter over Utøya eller at vi er enige med massemorderen i noe som helst.