Å ikke bruke barnets fornavn

Ikke lest hele tråden (enda), den var laaang.

Vi har to barn, begge med to navn. Eldstemann bruker vi begge på, yngstemann kun første fornavn. Sånn ble det fordi eldstemann har to navn med en spesiell mening for oss (og henne). Yngstemann fikk to navn fordi det navnet han hadde, og som vi ville beholde, var såpass spesielt. Vi tenkte at det kanskje kunne være greit for ham med et vanlig norsk navn også. Navnene passer fint sammen, men vi bruker bare det spesielle, første navnet hans.

Jeg har aldri tenkt at vi gjør noen noe urett ved å bare bruke det ene navnet.

Det er vel egentlig bare vi foreldre (og eldstemann selv) som bruker begge navnene hennes konsekvent. Og det gjør meg ingenting. Jeg klarer ikke en gang å bli vagt irritert når mange legger trykket på feil stavelse i navnet hennes. Jeg kjenner at jeg har et meget avslappet forhold til navn, ja 🙂

Det eneste jeg reagerer negativt på er de som har to navn på barna, bruker et navn på ungen til vanlig, så begge fornavnene når de skal kjefte, og slenger på etternavnet i tillegg når de er skikkelig forbanna. Navn nummer to som kjeftenavn liksom? 🙄

Niobe skrev:

Jeg kjenner noen som ga førstemann to fornavn, og bare bruker navn nr 2, som er ganske spesielt. De sier at navn nr 1 fikk han så han kan bruke det om han ikke liker navn nr 2 selv...

Så kom yngstemann, og han fikk bare ett fornavn. Et veldig vanlig 10-på-topp navn. Han fikk altså ingen alternativer. Hva om han ikke liker sitt navn, da?

Jeg synes det er bittelitt snodig...

Begge kunne jo hatt fem navn hver og fremdeles ikke likt noen av dem.

Når det er sagt så har jo vi valgt en variant av det for nummer to. Men det var jo fordi gutten hadde hatt det spesielle navnet i et helt år før vi fikk ham, og vi tenkte at når vi skulle ta fram ham alt som var kjent og kjær, så kunne han i det minste få beholde navnet sitt.

Navn nr to fikk han fordi vi på det tidspunktet synes at navnet var såpass fremmedartet at vi tenkte at det kanskje kunne komme tider der han heller ville hete noe vanlig norsk.

Sånn i ettertid så synes vi jo ikke lengre at navnet hans er så spesielt, og selv de som var mest da vi beholdt navnet må nå innrømme at gutten virkelig kler navnet sitt usedvanlig godt. Han er nav navnet sitt

Mine har bare ett fornavn (hver) så jeg må slenge på etternavnet for "kjeftenavn".

Eg har sjølv to dobbeltnavn og brukar begge.
Alle mine har eit fornavn.
Eg hadde ikkje gitt dei dobbeltnavn utan å bruke begge navna.

For meg er det mest en kulturgreie, i mange land har de fleste to fornavn hvor bare det første blir brukt. Jeg har selv to fornavn og bruker kun det første, men etter jeg ble voksen har jeg begynt å bruke begge to i jobbsammenheng.

Vi har gitt våre barn mellomnavn (som ikke blir brukt til daglig) som gjenspeiler mitt hjemland og min kultur- de første fornavnene deres er internasjonale og lett å bruke i begge landene vi har familie. I tillegg har Champion et tredje fornavn som betyr mye for oss foreldre, en oppkalling etter en kjent person som betyr mye for oss.

Jeg er også overrasket over at man kan bli sår over noe sånt som dette, forresten. 🙄

Madam Mim skrev:

(...) jeg må innrømme at det er pussig at en bror jeg kjenner som H*** konsekvent blir kalt M*** av kjæresten og alle studiekompisene.

Haakon Magnus?

Fluke skrev:

Haakon Magnus?

Damn, jeg som trodde jeg var så anonym...:lysfontene:

Jeg har to navn, og bruker navn nr 2. Eller jeg bruker navn nr 2 med a-ending. Si jeg heter Kari Anne da, og så kalles jeg helst Anna. Det er visst fryktelig vanskelig for enkelte folk å forstå det, men dem om det. Navn nr 1 er bare ikke meg, skal de bruke det får de værsågod bruke hele.

isola skrev:

Jeg har to navn, og bruker navn nr 2. Eller jeg bruker navn nr 2 med a-ending. Si jeg heter Kari Anne da, og så kalles jeg helst Anna. Det er visst fryktelig vanskelig for enkelte folk å forstå det, men dem om det.

Jeg må jo inrømme at jeg ikke rent intuitivt hadde skjønt at du vil kalles noe annet enn det du heter.

Nei, det skjønner jeg jo, men folk spør jo ofte om jeg bruker begge navnene, og da svarer jeg at jeg kalles/bruker "Anna". Og da begynner de gjerne å kverulere.

isola skrev:

Nei, det skjønner jeg jo, men folk spør jo ofte om jeg bruker begge navnene, og da svarer jeg at jeg kalles/bruker "Anna". Og da begynner de gjerne å kverulere.

Jeg hadde nok ikke kverulert på det, men kanskje sagt noe sånt som "Åja, jeg trodde du het Anne?". 🙂
Og det syns jeg må være greit. I barneskolen så fikk navnet mitt en ekstra vokal på slutten fordi det var tre med samme navn i klassen. Jeg måtte jo selvsagt forklare det når folk lurte, men så ikke på det som noe problem.

Fluke skrev:

Haakon Magnus?

Madam Mim skrev:

Damn, jeg som trodde jeg var så anonym...:lysfontene:

Fluke skrev:

Haakon Magnus?

Det samme tenkte jeg.

Anne er et nydelig navn alene. :digresjon:

Mine unger har enkeltnavn. Dels fordi jeg gjerne vil at de skal hete det vi faktisk kaller dem, og dels fordi vi har et rimelig avansert etternavn.

Jeg skjønner vel ikke helt at det er så sårt at noen blir kalt navn nr 2 istedet for begge. Det er jo et valg man tar(eller foreldrene tar) Søskenbarnet mitt fikk 2 navn der kun navn nr 2 ble brukt. Grunnen til det var fordi en sær prest nektet å døpe henne om hun kun fikk det som var tenkt som eneste navn og foreldrene derfor puttet på et navn nr 1 foran fordi det klinget best.

Mine barn har 2 navn, jeg bruker stort sett kun navn nr 1 på begge. Pappaen bruker stort sett nr 1 på storebror og nr 2 på lillebror. Hadde det kun vært opp til meg hadde de kun hatt et navn, jeg syns det er nok.

Jeg synes det er rart at hele navnet brukes bestandig. Jeg synes det er helt greit å kalles ved et kallenavn også.

Jeg har jo kjent en del med 3-4 fornavn (og mer). Noen steder er det normen å ha mange navn og bruke kun ett, om det.

Dette er kanskje en avsporing, men hva tenker dere om navn som ofte blir til kallenavn? Er det greit at barnets venner bare sier Alex når du egentlig mente å kalle ungen din Alexander, og er det greit at de kaller Frode Froddy eller Daniel Danni? ? Er det greit at de finner navn som ikke engang ligner på navnet, for eksempel Shampo (Espen Knutsen, dårlig eksempel, men jeg kom ikke på noe annet), og er det greit at barnet selv velger å kalle seg det? Er dette opp til barnet selv, og i tilfelle i hvilken alder, og er det greit for deg at familie, barnehageansatte og lærere kaller Sebastian Seb eller Maximilian Maxi? John Arne for Johnny? Er det greit så lenge man som foreldre også gjør dette? Er det greit selv om foreldrene IKKE gjør dette?

Jeg bare lurer, altså. Jeg har ikke nødvendigvis noen mening selv.

Så lenge det ikke likker mobbing i kallenavnet, men at det er et kjælenavn synes jeg det er ok.

Det jeg ikke synes er ok, er når foreldre gir barna et dobbeltnavn og velger til daglig å bruke det første. Så kommer besteforeldre osv og insisterer på å bruke kun det andre navnet.

Så lenge kjælenavnet er et kjælenavn og kun er positivt så synes jeg det er helt greit. Vokst opp med at det er slik og synes egentlig gutta er søte nå som de driver å lager kallenavn til hverandre.

Jeg har dobbelt navn (og en mamma fra Møre....)
Jeg har aldri likt mellomnavnet mitt det er ganske så gammeldags.
Mamma klarer i tillegg å virkelig DREPE det navnet når hun uttaler det.

Så jeg bruker bare det første navnet og ingenhar vel brukt begge noen gang.
Tror jeg hadde fått problemer med å skjønne at det var meg om noen sa begge fornavnene når de snakket til meg.
Sånn for å gjøre det hele komplett så beholdt jeg mitt pikenavn og slang på eksen sitt etternavn når jeg giftet meg. Får skrivekrampe om jeg skal skrive under med hele navnet mitt, selv om det er ganske korte navn alle sammen.