Å ikke bruke barnets fornavn

Jeg har to fornavn, og bruker begge. Foreldrene mine valgte å ta navnet mitt med bindestrek, fordi at de ville at begge navnene skulle brukes.

For min del så er jeg begge navnene. Jeg har rett og slett ikke noe forhold til dem enkeltvis. Det første er kort og intetsigende, for mitt vedkommende, og jeg reagerer ikke om noen sier kun det navnet til meg. Jeg tror rett og slett ikke at det er meg de snakker til

At det andre navnet i et dobbeltnavn blir brukt, har jeg aldri sett på som noe som kan være sårt. Hvorfor skulle det det,liksom? De jeg kjenner som har to navn, men kun det andre blir brukt, har heller ingen ting å si på det. Joda; de har vel vokst opp med det, men som de sier så kunne de satt foten ned og forlangt at det første, eller begge, skulle brukes, men de er fornøyde med det.

Jeg tror at navn er noe vi vokser inn i. Vi hører det fra dag en, og det blir identiteten vår, uansett hvor mange navn det er, eller hvor mange navn det er som blir utelatt.

Herremannen har to navn og vi har aldri hatt intensjonen om å bruke navn nummer 1 til daglig. Alle andre i familien har 2 fornavn og det "ekstranavnet" vi ville bruke til Herremannen passet kort og godt best først. Litt slitsomt til tider da vi ikke skjønner at det er ham de roper opp på f.eks. legekontoret, men ellers er det uproblematisk (men egentlig ganske idiotisk 😉 )

Bare for å legge til en liten kommentar. Å bare bruke et navn av 2 er ikke sårt eller rart i seg selv. Det er vel mer når det er et umoderne navn (typisk oppkalling) og et finere navn, og det synes som det fine navnet - som da er navn nr.2 fordi det passer best - blir brukt. Fordi det første ikke er pent nok?
Bare sånn fordi jeg sikkert har vært veldig obs på eget navn som ikke var moderne, og fokusert på at navnet skjemmer ingen, og at bak et hvert navn er en person knyttet til navnet.

Greit nok at man bruker et navn for enkelthetsskyld, men om tanken er at det ikke skal brukes og barnet ikke vedkjenner seg det, da bygger navnegivningen på helt andre prinsipper enn de jeg er vant med, rett og slett. Det er vel det denne tråden har vist. Men fint å få andres tanker rundt dette.

Jeg syns du tillegger andre foreldre veldig mange rare motiver for navnevalg, samt overfører egen sårhet på en måte jeg syns er litt snodig, Dronningen.

Ang. klengenavn, dette syns jeg er greit hvis barnet syns det er greit. Glitterbarnet har sagt tydelig i fra når en barnehageansatt brukte klengenavn-versjonen av navnet hans på en måte som er vanlig i hennes hjemland, men som han ikke likte.

Fluke skrev:

Haakon Magnus?

Madam Mim skrev:

Damn, jeg som trodde jeg var så anonym...:lysfontene:

[digresjon] I lys av hva Mim har fortalt om foreldrene sine, ble dette med ett hysterisk morsomt. [/digresjon]

Jeg har dobbeltnavn (to veldig vanlige navn for min generasjon, men en relativt lite brukt kombinasjon), og familien min, mannen samt svigerfamilien min bruker stort sett kun navn nr 2. Jeg har én venninne som bruker kun navn nr 1 på meg. Og resten av verden bruker hele navnet. Helt uproblematisk, faktisk. Og absolutt ikke sårt.

Har for øvrig ikke bindestrek mellom navnene, til tross for at mange tror det er ett navn.

Jeg har ei barndomsvenninne som i voksen alder plutselig bare bruker navn nr 2, og for meg blir det litt underlig å venne meg til. Både fordi jeg er opplært til at navn med bindestrek faktisk hører sammen, og fordi jeg vet at det første fornavnet betyr nor for foreldrene men samtidig er det et sånt navn som noen ganger ble brukt på negativ måte, feks "er du helt xxx eller?"
Selvfølgelig er det opp til henne hvordan hun vil bruke navnene sine, og jeg prøver iherdig å venne meg til å bruke bare det siste.

Mulig jeg husker feil altså, men jeg trodde det var noen regler rundt dette med navn som er satt sammen med bindestrek?

Dronningen skrev:

og det synes som det fine navnet - som da er navn nr.2 fordi det passer best - blir brukt. Fordi det første ikke er pent nok?

Det vil jo alltid være en million navn som "ikke var fint nok" for de som valgte navn til barnet, derav navnevalget. Ja, du kan godt si at vi velger å bruke navn nr 1 i dagligtale fordi navn nr 2 "ikke er fint nok", men vi ser heller på det som at navn nr 1 er det fineste, det vi har sett oss ut, og som vi har sett for oss at vi tiltaler barnet med. Navn nr 2 er egentlig bare et bonus-navn. Men vi har jo fortsatt valgt å ta det med, så vi kan jo ikke akkurat beskyldes for å synes at navnet ikke er bra nok! For å si det på en litt annen måte: det at vi ikke har valgt samme navn som deg til barna våre, kan du jo ikke ta som en fornærmelse eller en kritikk av ditt navnevalg, tross alt. (For å sette det helt på spissen). Folk har jo forskjellig smak. Om noen synes Aurora er finere enn Mari, selv om de har gitt barnet navnet Mari Aurora, så er jo ikke det en kritikk mot de foreldrene som kaller sin Mari Aurora for Mari. Eller Mari-Aurora. Og jeg ser som sagt ingen forskjell mellom det å bruke navn nr 1 eller navn nr 2 som "hovednavn".

Og så en liten flisespikking til overskriften: Både fornavn nr 1, 2, 3 og evt 4 er fornavn. Det er etternavn som kan være mellomnavn, altså hvis man har flere etternavn. Tror jeg i alle fall, da. Så jeg skjønner at en slik misforståelse kan føre til at man synes det er litt rart at ikke fornavnet er i bruk, men det er det altså, selv om det er fornavn nr 3.

Kanina skrev:

Og så en liten flisespikking til overskriften: Både fornavn nr 1, 2, 3 og evt 4 er fornavn. Det er etternavn som kan være mellomnavn, altså hvis man har flere etternavn. Tror jeg i alle fall, da. Så jeg skjønner at en slik misforståelse kan føre til at man synes det er litt rart at ikke fornavnet er i bruk, men det er det altså, selv om det er fornavn nr 3.

Jeg har alltid trodd at min navn nr to var mellomnavnet mitt, sånn offisielt. Jeg har ikke noe bindestrek. Jeg har alltid skrevet begge navnene under fornavn.
Men det har jo skjedd mye med navnereglene siden jeg fikk navnet mitt.

Fra navneloven:

§ 8. Fornavn
Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn. Navnet kan likevel tas som fornavn dersom det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
§ 9. Mellomnavn
Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn.

Kanina (og navneloven! ) har rett.

Angående kjælenavn, jeg har nada i mot det. Så lenge barnet vil selv. I fht. meg selv, tror jeg også at jeg har gått på skole med mange som rett og slett har vært litt usikre på hva jeg egentlig het, siden jeg konsekvent har gått som aC. På jobb er det mange som synes navnet mitt er krøkkete å uttale, så der ender jeg ofte som Charlie, eller avarter av Charlie, eller for de virkelig observante, alfCharliesomething.

Mine sønner har også kjælenavn, og har ingenting i mot det.

KOm forresten på et prakteksemplar på temaet.
Svogeren min har dobbeltnavn og blir kalt med det siste (to vanlige navn og årsaken er rett og slett en mental "ny start" da han var typ 14 og vært mobbeoffer i noen år)

broren hans har også to navn - og han blir kalt med navn nummer 2 av foreldre og familie (navnet begynner på samme bokstav som svogeren min sitt 2.navn)

Søstra har også to navn og ble kalt med første navn - helt til hun i en alder av ca 30 år byttet til et helt annet navn....

Bauche skrev:

Svogeren min har dobbeltnavn og blir kalt med det siste (to vanlige navn og årsaken er rett og slett en mental "ny start" da han var typ 14 og vært mobbeoffer i noen år)

Nettopp sånn var det her også, faktisk. Mine to navn er også vanlige, men de rimer jo fader meg på omtrent ALT.

Begge jentene mine har 2 fornavn.
Eldste bruker bare navn nr 1, mens yngste bruker bare navn nr 2.

Det har i grunn bare blitt slik.
Barnehagen til yngste bruker begge navnene, og hun omtaler seg selv med begge, så hun vet hva hele navnet hennes er.
Barnehagen til eldste bruker bare første navnet, men når folk spør hva hun heter så svarer hun med begge.

Har ikke opplevd at noen syns det er rart.

Mine barn blir egentlig stort sett aldri kallt med navnet sitt....er det det aller verste kanskje?

Jeg har to fornavn, men bruker bare det første. Fornavn nr 2 er det navnet jeg hadde først derfor beholdt foreldrene mine det da de skulle finne navn til meg. Jeg bruker det aldri, bare i sammenhenger hvor jeg må oppgi fullt navn. Hadde noen kalt meg med bare navn nr 2 tror jeg ikke jeg ville ha reagert engang, det er liksom ikke "meg".

Jeg likte overhodet ikke navnet da jeg var liten og hadde jeg kunne fjerne det hadde jeg nok gjort det. I voksen alder har jeg valgt å ikke gjøre noe med det. Jeg sparer det til artistnavn den dagen jeg blir rik og berømt.