Å ikke bruke barnets fornavn

Kanina skrev:

Og så en liten flisespikking til overskriften: Både fornavn nr 1, 2, 3 og evt 4 er fornavn. Det er etternavn som kan være mellomnavn, altså hvis man har flere etternavn. Tror jeg i alle fall, da. Så jeg skjønner at en slik misforståelse kan føre til at man synes det er litt rart at ikke fornavnet er i bruk, men det er det altså, selv om det er fornavn nr 3.

Jepp. Alle fornavn er fornavn.

Jeg har to fornavn. Bare første er i bruk. Slik har det alltid vært. Nå har det seg slik at jeg ikke er så glad i navn nummer en og helst kunne tenke meg å bare bruke navn nummer to. Jeg vurderer veldig frem og tilbake for tida fordi jeg vil egentlig helst bli bare navn nummer to, men ser problemene det fører med seg når man er over halvveis til sytti.

Hva tenker folk om noen i voksen alder vil bruke bare navn to som ingen kjenner den personen som?

Jeg vil bare legge til at i Sverige så er det vanlig at man har både 2 og 3 fornavn, men at man bare bruker det ene (som ikke trenger å være det første). Men i folkeregisteret så er man registrert med hvilket navn som er det navnet som brukes (tilltalsnamn, det er understrøket).

Min datter har to navn og må innrømme at jeg kun bruker det første hjemme.
Men på skolen og fritidsaktiviteter brukes begge navn.

Dronningen skrev:

Bare for å legge til en liten kommentar. Å bare bruke et navn av 2 er ikke sårt eller rart i seg selv. Det er vel mer når det er et umoderne navn (typisk oppkalling) og et finere navn, og det synes som det fine navnet - som da er navn nr.2 fordi det passer best - blir brukt. Fordi det første ikke er pent nok?
Bare sånn fordi jeg sikkert har vært veldig obs på eget navn som ikke var moderne, og fokusert på at navnet skjemmer ingen, og at bak et hvert navn er en person knyttet til navnet.

Greit nok at man bruker et navn for enkelthetsskyld, men om tanken er at det ikke skal brukes og barnet ikke vedkjenner seg det, da bygger navnegivningen på helt andre prinsipper enn de jeg er vant med, rett og slett. Det er vel det denne tråden har vist. Men fint å få andres tanker rundt dette.

Jeg tror du misforstår litt om du tror at foreldre (eller folk rundt barnet) kutter ut det ene navnet fordi det er umoderne og dermed ikke pent nok. Jeg har i det hele tatt vanskelig for å se for meg de foreldrene som føler at oppkalling er en så stor plikt at de bare må gi barnet sitt ett navn de synes er bent ut stygt?

Jeg tror ærlig talt at det ikke alltid foreligger en plan på hvilket navn som blir brukt og ikke- eller hvorfor ikke begge navn blir brukt. Det er mer tilfeldig at det blir det ene og ikke det andre og at det er utelukkende fra ett praktisk ståsted at det blir slik.

For vår del, bare for å ta meg selv som eksempel, som bevisst har valgt og bruke navn 2 til poden handler det iallefall ikke om at navn nr1 er umoderne/gammemodig eller lite pent. Det er heller tvert om.
Selv om navn nr 1 er "arvenavn" er det ett utypisk norsk navn og har blitt veldig populært de siste årene og jeg synes virkelig at det er ett pent navn. Navn 2 er mere sjeldent, men heller ikke en kuriositet.

Jeg tror du tenker veldig annerledes enn andre rundt dette. At barnet ikke vil "vedkjenne" seg det navnet man ikke bruker etc. høres jo veldig dramatisk ut, men jeg forstår ikke hvor du legger dramatikken i det. Og jeg tror, som sagt, at det er veldig få som gir barnet sitt ett navn de ikke selv liker og ikke vil skal bli brukt?

Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk ikke orker å bruke to eller flere fornavn selv om de har blitt gitt dem, men jeg kan alltids grave opp en halvsterk mening om hvilket av to fornavn man bruker!

Jeg møter på en del som har dobbeltnavn og bruker det andre i forbindelse med jobb, og det er veldig ofte upraktisk! Det er krøkkete å finne folk i registre osv. når de oppgir å hete "Knut Olsen" og så viser det seg at de heter "Aleksander Knut Olsen" og Knut har forsvunnet i registrene fordi det ikke er plass til alle fornavn. For eksempel. Det er lettere å bare sette en initial når man "tar bort" et navn, f.eks "Aleksander K. Olsen", men det er jo ikke vanlig å gjøre når det er første fornavn som er fjernet. En ting er når barna bevisst velger det ene eller det andre navnet, men jeg synes det er sært å gi et barn et 1. fornavn som ikke er planlagt brukt.

Dronningen skrev:

Hva tenker dere om de som navngir barnet to navn, men bruker bare navn nr.2?

Og ja jeg vet at dette er et typisk spørsmål som mange her inne vil avfeie med det får nå bli opp til enhver familie, men jeg spør likevel.

Selv synes jeg det er litt sårt på en måte. At et navn ikke er bra nok, føles det som. Et signal til andre om at man har dette navnet, men man liker det ikke så godt at man bruker det. Hvorfor gir man det da? Hvorfor f.eks. oppkalle, om det ikke er fint nok til å brukes? Og hvor ofte vil ikke det barnet bli møtt med et annet navn når det skal leses opp, registreres et sted, møte et sted?

Jeg har to navn og gudene skal vite at jeg er meget lykkelig for at det ikke er satt en bindestrek noe sted. Enda mer lykkelig er jeg for at det kun var bestefar som brukte begge mine navn. Hadde noen brukt mitt navn nummer to hadde det ikke vært fordi mitt første navn ikke var bra nok (er oppkalt) men mer fordi mitt navn nummer to er langt mer uvanlig (også oppkalt navn). Konklusjonen slik jeg ser det er at det ikke handler om at navnet ikke er bra nok, om jeg hadde bestemt meg for å bruke begge mine navn ville folk respektert det også om jeg hadde vært barn.

Hvordan i alle dager ser du dette som sårt?

Synes jeg er helt ok, jeg har to navn men de som kjenner meg bruker bare nr 2.
De er jo for min del slik at jeg bruker mest navn nr 2 jeg også, og det er fordi det er lettere å bruke ett navn enn to, og jeg er mer en "navn nr 2" enn bare "navn nr 1" hvis dere skjlønner...