Å ikke bruke barnets fornavn

Veronal skrev:

Er det mer utidig enn å bruke fornavn & etternavn når man prøver å nå inn? :guilty:

Jeg bruker til og med tittel jeg, når jeg skal nå inn hos mannen min.

Jeg er ikke særlig glad i dobbeltnavn og ingen av mine har fått det. Selv har jeg det og bruker begge navnene. Mannen min har også to og bruker bare det første. Jeg tror aldri det har vært meningen å bruke begge, foreldrene har aldri gjort det i hvert fall og allikevel fikk lillebroren hans to navn også, der bare det første brukes. Jeg tror aldri det har blitt oppfattet som hverken sårt eller rart av noen av dem. Navn nummer to er minst like fint og greit som det første som er i bruk, men sammen er de nok litt tunge, det er kanskje derfor bare ett brukes?

Jeg synes uansett ikke det er noe feil med å droppe det ene eller det andre navnet i dagligtalen og ville i hvert fall heller ha valgt bare ett av navnene enn å få noe sammensnurpet kallenavn a la Mims Bergensvarianter.

Hattifnatten skrev:

Hadde du vært like prinsippfast om navnet ditt hadde vært Borghild Henriette?

Eller Ingvald Analius, som en slektning av meg het?😕

Hvorfor er det galt å ikke bruke dobbeltnavnet konsekvent?

Jeg skal ærlig innrømme at hovedgrunnen til at nr. 1 fikk dobbeltnavn var at vi ikke klarte å velge, men også fordi det skiller ham fra horden av andre barn med samme navn. Akkurat hans kombinasjon er sjelden. Med lillebror var det mer utfordrende å finne navn nr. 2, men jeg er også veldig, veldig glad for at han har begge. Og jaggu har de ikke mellomnavn også, og alt er pretensiøst og fint og flott.

Jeg har to navn, men tiltales bare med det første.. Helt ok for meg, og jeg ber gjerne om det.

Samme med mannen, han har og to navn men tiltales ved det første.

At folk tiltales med bare navn nr 2 tror jeg ikke jeg har vært borti egentlig.. men det er sikkert like naturlig for dem som det er for meg å ikke bli tiltalt med navn nr 2

Jeg er glad jeg har to fornavn, selv om jeg til vanlig bruker bare det første. Hadde jeg bare hett første fornavn pluss etternavn, hadde jeg hett noe à la Kari Hansen, men det andre fornavnet mitt gjør at jeg er den eneste i landet med den navnekombinasjonen. Jeg har dessuten flere venner med samme første fornavn som meg, og det er koseligere å bli kalt Kari Falula enn Kari H.

Det er denne tankegangen som ligger bak at barna mine har mer enn ett fornavn. Nå har de sjeldne navn i utgangspunktet, men jeg ville ikke at de skulle bli Pierre H., Pierre 2 eller store-Pierre eller noe i den duren.

Bauche skrev:

Jeg vet jo av noen som gjør det, og der er det f.eks slik at barnet er oppkalt etter sin foreldre og besteforeldre og at mellomnavnet da blir brukt slik at det ikke skal være tre med samme navn.

Vi bruker stort sett bare navn nr. 2 av de grunnene nevnt over her av Bauche. Det blir for mange "Ole" (la oss si han heter Ole Johan)og forholde seg til om vi skulle brukt det første navnet. I tillegg var det helt uaktuellt fra samboer sin side å bare kalle ham "Johan"(som var "mitt" navnevalg) all den tid de har hett Ole i mange generasjoner. Så da er å bare kalle ham Johan ett kompromiss. Han heter egentlig Ole Johan. Vi rundt ham sier Johan og de som vil kan si Ole Johan.
Men bare Ole, det heter han ikke *totalt navneforvirret*

Men at dette på noen måte skulle være sårt kan jeg ikke forstå. Han kan jo selv velge hvilke navn han vil bruke. Har aldri opplevd at folk med dobbeltnavn har syntes at det er sårt at bare det ene blir brukt. Faktisk har jeg mere inntrykk av at folk synes det er mere praktisk å bruke bare ett navn.
Poenget med å gi to navn for vår del, var for å følge en lang tradisjon i min samboers familie, samtidig som jeg fikk ha noe å si også.

:orker ikke lese de to siste sidene: 😮

Dersom jeg (Ingrid) har ei venninne som velger å kalle seg bare Margrethe, når hun egentlig heter Ingrid Margrethe, så tenker jeg ikke noe særlig over det - uansett hvorfor hun har valgt bort det første (mitt navn). Samme om navnet hadde vært først eller sist av flere.

I ungdomstida hadde jeg ei venninne med dobbeltnavn, nr var da svært gammelmodig (Helga/Olga) mens nr 2 var ti på topp og mer vanlig for vår aldersgruppe. Da vi ble kjent som 13-åringer så ba hun oss bruke navn nr 2. Etter at vi begynte på videregående gikk hun over til navn nr 1 fordi hun da syntes det var stiligere/tøffere. Det var uvant i begynnelsen, men jeg tror verken foreldrene hennes eller andre tenkte at det skulle være noe leit.

Våre barn har bare ett fornavn, for selv synes jeg at navn skal brukes - men at jeg synes det betyr ikke at jeg orker å bli lei meg eller såret dersom navnene blir endret av kompiser eller annnet. De ligger an til å bli kalt tobben og siggen (ikke særlig pent, men altså 🙄 ).

Synes faktisk det er artig å sammenlikne kallenavn rundt om i Norge - det samme navnet blir ofte uttalt forskjellig på ulike dialekter og lettvintløsninger er også preget av dialekt og sosiolekt.

Hattifnatten skrev:

Hadde du vært like prinsippfast om navnet ditt hadde vært Borghild Henriette?

Tja, mulig. Jeg skjønner ikke visten med å gi noen to navn hvis det ikke skal brukes. (Altså, jeg blåser i hva andre gjør) Dette med navn er egentlig et litt ømt punkt hos meg. Jeg hater å ha to navn, ingen husker det og jeg må alltid stave navnet. Men nå heter jeg jo engang det, og jeg har aldri kommet på å bare bruke ett av navnene.

Gutta mine skulle ikke under noen omstendigheter ha to navn.

Go\jenta skrev:

Eller Ingvald Analius, som en slektning av meg het?😕

Hadde jeg hett det hadde jeg fjernet navn nr to så fort det lot seg gjøre.

Jeg har to navn selv, og går under en rekke kjælenavn, noen bruker også kun det første, og veldig mange bruker også bare det andre. Det gjelder stort sett ikke-norske, som lager kallenavn (nei, kjælenavn er mye koseligere!) basert på navn nr. 2.

Jeg ser lissom ikke problemet. Om noen roper opp hele navnet mitt, så er jeg fortsatt klar over hva jeg heter.

Hvis noen roper Anne til meg så skjønner ikke jeg at det er meg det ropes på. Men det er jo fordi jeg alltid har brukt begge navnene.

Anne C skrev:

Tja, mulig. Jeg skjønner ikke visten med å gi noen to navn hvis det ikke skal brukes. (Altså, jeg blåser i hva andre gjør) Dette med navn er egentlig et litt ømt punkt hos meg. Jeg hater å ha to navn, ingen husker det og jeg må alltid stave navnet. Men nå heter jeg jo engang det, og jeg har aldri kommet på å bare bruke ett av navnene.

Gutta mine skulle ikke under noen omstendigheter hatt to navn.

Dette skjønte jeg ikke helt. Du skjønner ikke vitsen, men bryr deg ikke om hva andre mener? Skjønner du fortsatt ikke vitsen selv om vi er mange som har kommet med eksempler på hvorfor man velger flere fornavn selv om de ikke skal brukes? At det er oppkalling, tradisjon, et navn som betyr noe for helheten, selv om det bare er på papiret? At man har kommet til enighet, foreldrene i mellom, altså. At man har gjort grandtante Ditt-og-datt glad og styrket tilhørighet til den delen av familien.
For meg er Kløver begge navnene sine, selv om vi bare sier "Kløver". Hun er også fullt klar over begge navnene, og identifiserer seg med begge. Det har med betydningen av dem å gjøre også. For meg er betydning og opphav viktig, og et navn er en gave som er en del av identiteten selv om det ikke nødvendigvis er i bruk muntlig.

Anne C skrev:

Hvis noen roper Anne til meg så skjønner ikke jeg at det er meg det ropes på. Men det er jo fordi jeg alltid har brukt begge navnene.

Nettopp derfor det er schmart å venne seg til alle komboer. /

Ble du aldri kalt AC, altså?

Kanina skrev:

Dette skjønte jeg ikke helt. Du skjønner ikke vitsen, men bryr deg ikke om hva andre mener? Skjønner du fortsatt ikke vitsen selv om vi er mange som har kommet med eksempler på hvorfor man velger flere fornavn selv om de ikke skal brukes? At det er oppkalling, tradisjon, et navn som betyr noe for helheten, selv om det bare er på papiret? At man har kommet til enighet, foreldrene i mellom, altså. At man har gjort grandtante Ditt-og-datt glad og styrket tilhørighet til den delen av familien.
For meg er Kløver begge navnene sine, selv om vi bare sier "Kløver". Hun er også fullt klar over begge navnene, og identifiserer seg med begge. Det har med betydningen av dem å gjøre også. For meg er betydning og opphav viktig, og et navn er en gave som er en del av identiteten selv om det ikke nødvendigvis er i bruk muntlig.

Jeg skjønner jo at andre mener andre ting en meg. Og at unger blir oppkalt osv. Jeg bare liker ikke dobbletnavn fordi jeg ikke liker det selv. Og jeg ville ikke at at gutta mine skulle ha det. Og igjen, jeg blåser i hva andre gjør. Jeg kan vel likevel ha min mening?

alfaCharlie skrev:

Nettopp derfor det er schmart å venne seg til alle komboer. /

Ble du aldri kalt AC, altså?

Nope, men Anca 🙄. Det likte jeg i allefall ikke. Jeg har sett i ettertid at jeg burde ha vent meg til begge navnene hver for seg, eller i allefall navn nr to. Anne synes jeg er et så "lite" og stusselig navn.

Anne C skrev:

Jeg skjønner jo at andre mener andre ting en meg. Og at unger blir oppkalt osv. Jeg bare liker ikke dobbletnavn fordi jeg ikke liker det selv. Og jeg ville ikke at at gutta mine skulle ha det. Og igjen, jeg blåser i hva andre gjør. Jeg kan vel likevel ha min mening?

Selvsagt kan du jo mene hva du vil om bruken av navn, men du har tydeligvis oppfattet hva som er vitsen med å velge flere navn uten å bruke alle. Det var det jeg ikke helt forsto.

Hattifnatten skrev:

Du sier at du ikke liker dobbeltnavn, men samtidig sier du at du synes Anne alen er et lite og stusselig navn. Hva om foreldrene dine hadde hatt sterke prinsipper mot dobbeltnavn og kalt deg bare Anne?

Da måtte jeg jo bare forholde meg til det. Jeg heter Anne C..... og det er for meg ett navn. Anne alene har jeg ikke reflektert over fordi det ikke er meg. Jeg har aldri blitt kalt bare det. Jeg har to navn og begge har alltid blitt brukt. Jeg heter det jeg heter, men det er ikke dermed sagt at jeg liker det.