Greit at barna velger kort utdannelse?

Min eldste skal bli astronaut, hvilket er et godt incentiv til å gjøre leksene. Hun vet nemlig at bare de aller, aller flinkeste får gå på astronaut-skole. 🙂

Madam Mim skrev:

Jeg tenker jo først og fremst at bare jeg får lokket og lurt dem gjennom videregående, så kommer det til å ordne seg etterhvert. Å ha basisen på plass er mye av greien, tror jeg. Så får de heller jobbe, reise, tulle og fjase litt før de bestemmer seg for hva de vil.

Statistisk ligger de godt an, med to foreldre med høyere utdanning, bosatt i et område der de fleste har høyere utdanning, og der de aller fleste er veldig positive til skolen og læring.

Statistisk sett ligger mine barn også godt an.

Men likevel griper jeg meg å tenke at hvis jeg bare får lokket og lurt dem gjennom småskolen, så får vi vel satse på mellomtrinnet etter hvert. 🙄

Jeg vet ikke om det er tilfeldig i vårt område, men jeg opplever at mange av ungene (ikke bare mine) virker skoleleie allerede fra 2. klasse. De uttrykker skoleleihet på samme nivå som 7-åringer som jeg husker fra da vi gikk på slutten av barneskolen samt ungdomsskolen. Det overrasker meg litt.

Samtidig har jeg inntrykk av at ungene jevnt over (ikke bare mine) skjønner at det er lurt å gå på skole, men kanskje blir det for mye for dem? De begynner på skolen 6 år gamle, har mange undervisningstimer hver uke, pluss SFO og lekser.

Madam Mim skrev:

Jeg tenker jo først og fremst at bare jeg får lokket og lurt dem gjennom videregående, så kommer det til å ordne seg etterhvert. Å ha basisen på plass er mye av greien, tror jeg. Så får de heller jobbe, reise, tulle og fjase litt før de bestemmer seg for hva de vil.

Statistisk ligger de godt an, med to foreldre med høyere utdanning, bosatt i et område der de fleste har høyere utdanning, og der de aller fleste er veldig positive til skolen og læring.

Vi kommer vel etter hvert til å finne ut hvor mye arv og miljø spiller inn der, tenker jeg. Jeg må jo innrømme at jeg også ser mange fordeler med utdannelse, også med bakrunn i luksusfellen-tankegangen, men vi får nå se. Eldstemann vil bli dyrlege eller frisør (og lurte på om det var noe i veien formål bli begge deler ).

007 skrev:

Joda, men ikke for alle. Det er ganske tungt å være frisør, helsefagarbeider, buss-sjåfør og/eller bil-lakkerer. Tungt arbeid, tunge arbeidsstillinger, man utsettes for kjemikalier, uregelmessig arbeidstid som ikke er særlig familievennlig osv. Jeg kommer aldri til å oppfordre ungene mine til å bli frisør, selv om de liker å flette hår og synes det er gøy med hårmote.

Dette synes jeg er en merkelig tankegang...at man ikke vil oppfordre barnet sitt til å følge en eventuell yrkesdrøm være det seg er å bli lege, bilmekaniker, lærer, frisør, sykepleier eller brannmann eller hvasomnestenhelst. Det er da virkelig såååå mange bra yrker som er tunge både fysisk og psykisk og med håpløse arbeidstider, men om man bare skal velge mandag-fredag 8-16 så begrenser det seg jo for en del...

Frisør skiller seg vel ut mtp yrkesskader, aborter, fosterskader, etc., så man skal elske yrket VELDIG for at det skal være verdt det, tenker jeg.

Lisa skrev:

Og hjelpes, vi bor i et land med GRATIS høyere utdanning.

Nuvel....det kommer vel helt an på hva slags høyere utdanning man tenker på, og veien man har tenkt å ta for å komme seg igjennom den...

Elin skrev:

Dette synes jeg er en merkelig tankegang...at man ikke vil oppfordre barnet sitt til å følge en eventuell yrkesdrøm være det seg er å bli lege, bilmekaniker, lærer, frisør, sykepleier eller brannmann eller hvasomnestenhelst. Det er da virkelig såååå mange bra yrker som er tunge både fysisk og psykisk og med håpløse arbeidstider, men om man bare skal velge mandag-fredag 8-16 så begrenser det seg jo for en del...

Jeg skjønner godt hva 007 mener. Særlig når det gjelder et yrke som frisør, som spiser sine ansatte så til de grader. Det finnes knapt en frisør over 40; innen den tid har de aller fleste pådratt seg yrkesskader eller valgt et nytt yrke. Jeg ville synes det var dumt om barna mine gikk inn for en karriere som nesten garantert ble kortvarig, og der man risikerer å sitte igjen med skader.

Yrkesdrømmer er tross alt bare drømmer for de fleste, og en jobb som virker spennende og attraktiv når man er 19 er ikke nødvendigvis det man ønsker å ende opp som når man er 50, og de fleste mulige yrker vet man ikke om en gang når man er tenåring.

Og det er ikke så mye snakk om lengden på utdannelsen, som muligheter i videre karriere, egentlig. Jeg ville hatt langt mindre problem med at en av ungene ville bli elektriker. Det kan man holde på med til man blir pensjonert, og man tjener vesentlig bedre, vanligvis.

Min sønn kan velge akkurat hva han vil av Lege, Advokat, Sivilingeniør eller Arkitekt

Neida, men vi kommer helt klart til å oppmuntre sterkt til, og tilrettelegge for, at poden og eventuelle søsken vil ønske å ta høyere utdannelse. Det er i mine øyne viktig på mange måter. Det som er nevnt over her med økonomi, levekår, helse etc. viser jo at man statistisk sett har alt å vinne på å ta høyere utdannelse ved høyskole eller universitet. Dessuten ville jeg synes det var veldig synd om poden ikke hadde utnyttet sitt potensiale. Jeg tror man blir lykkelig av det.

Det er ikke noe galt med en renholderjobb, butikkansatt, rørlegger, elektriker eller snekker, men jeg håper helt ærlig talt at mine barn velger annerledes og det synes jeg er en ærlig sak.


Må si jeg fnyser litt av de som mener penger/lønn er av lite eller ingen betydning så lenge man har en jobb man trives i.
Dette er jo bare en sannhet inntil et visst punkt og at god økonomi gjør meg litt lykkeligere er jeg ikke i tvil om.
Det er slitsomt å ha det trangt økonomisk. Det vet alle som har levd på Lånekassen i sitt liv
Så da og si at det gjør ingen ting med lav lønn så lenge man trives på jobben synes jeg er litt teit. Å ha en bolig, en bil, mat på bordet og klær koster penger, da er det klart at det betyr noe hva slags lønn man får.

Jeg tenker at så lenge barna har en retning/plan/vilje/mål så skal jeg ikke legge meg for mye opp i HVA det er. Hvis de loffer rundt uten mål og mening vil jeg derimot gjøre mye for å styre dem inn på en utdannelse av noe slag.

Vianne Rocher skrev:

Må si jeg fnyser litt av de som mener penger/lønn er av lite eller ingen betydning så lenge man har en jobb man trives i.
Dette er jo bare en sannhet inntil et visst punkt og at god økonomi gjør meg litt lykkeligere er jeg ikke i tvil om.
Det er slitsomt å ha det trangt økonomisk. Det vet alle som har levd på Lånekassen i sitt liv
Så da og si at det gjør ingen ting med lav lønn så lenge man trives på jobben synes jeg er litt teit. Å ha en bolig, en bil, mat på bordet og klær koster penger, da er det klart at det betyr noe hva slags lønn man får.

Jeg er veldig enig. Mitt inntrykk er at folk som sitter i såkalte lavtlønnsyrker slett ikke er fornøyd med lønna si. Tvert i mot er det stadig vekk snakk om at man må få opp lønna og statusen til slike yrker. Jeg er for all del ikke uenig at sykepleiere og førskolelærere burde tjene bedre, men en mye sikrere metode å skaffe seg god lønn på, er jo faktisk å velge et yrke der lønna er god, fremfor å skaffe seg et lavtlønnsyrke og håpe at det skal slutte å være det med tiden.

Vianne Rocher skrev:

Det som er nevnt over her med økonomi, levekår, helse etc. viser jo at man statistisk sett har alt å vinne på å ta høyere utdannelse ved høyskole eller universitet.

Nå kjenner jeg ikke til statistikken det henvises til, men det KUNNE jo også være sånn at personer med god helse og mange ressurser i større grad tar høyere utdanning. Altså at utdanningen kommer som resultat av egenskaper de har og ikke motsatt. I alle fall i forhold til noen av forholdene det ble vist til.

Madam Mim skrev:

Anyways, alle de jeg jobbet sammen med i hotellbransjen som hadde fagbrev, slet med belastningsskader, kjipe arbeidstider og lav lønn i fht det enorme stresset og de tunge løftene. Det er ganske mange kilo man løfter i løpet av en gallamiddag, altså: først skal man løfte alle bordene, alle stolene, alle tallerner, bestikk, glass, og deretter skal man bære blytunge fat og servere elegant, bære inn alle tallernene osv.

Enig at det er dårlig lønn, men at alle har belastningsskader høres betenkelig ut...Trener de og holder seg i form? Sover de nok? Spiser de skikelig? Jeg vet nemlig fra den samme bransjen, samt i den bransje jeg selv er i, at det er mye belastningsskader og og slitasjeskader som følge av langvarig jobb uten trening på fritiden, elendig kosthold (som følge av vanskelige arbeidstider osv.) og generellt en litt ikke så altfor bra livsstil. Men tungt er det ja, men ikke tyngre enn f.eks. sykepleier, hjelpepleier, tømrer m.fl.

Fadese skrev:

Nå kjenner jeg ikke til statistikken det henvises til, men det KUNNE jo også være sånn at personer med god helse og mange ressurser i større grad tar høyere utdanning. Altså at utdanningen kommer som resultat av egenskaper de har og ikke motsatt.

Det er opplagt en vekselvirkning her.

Vianne Rocher skrev:

Så da og si at det gjør ingen ting med lav lønn så lenge man trives på jobben synes jeg er litt teit. Å ha en bolig, en bil, mat på bordet og klær koster penger, da er det klart at det betyr noe hva slags lønn man får.

Selvsagt betyr det noe - men ikke alt.
(hilsen hun med høy utdannelse men lav lønn)

I min erfaring er ikke lykken lang utdannelse. Jeg håper Mazungen studerer noe som interesserer henne, og utdannelseslengden er ikke det viktigste for meg.

Hattifnatten skrev:

Jeg hadde virkelig behøvd økonomikunnskap i studiet. I tillegg skulle jeg gjerne visst mye mer om lydteknikk, geologi, sikring under fjellklatring, medisin, journalistikk og mye mer. Steike så mye jeg egentlig burde kunne.

Akkurat slik tenker jeg også.... Daglig er det yrker, retninger osv. som jeg skulle ønske jeg kunne litt mer om...men jeg ser jo at jeg hadde hatt et svare strev med å bestemme meg for studieretning om jeg skulle velge i dag. Jeg valgte i sin tid reiseliv og hotellfag, men nå.... politi, psykolog, sosiologi, interiør-arkitekt, kokk.... så mye spennende, så liten tid 🙂

Teofelia skrev:

Jeg er veldig enig. Mitt inntrykk er at folk som sitter i såkalte lavtlønnsyrker slett ikke er fornøyd med lønna si. Tvert i mot er det stadig vekk snakk om at man må få opp lønna og statusen til slike yrker. Jeg er for all del ikke uenig at sykepleiere og førskolelærere burde tjene bedre, men en mye sikrere metode å skaffe seg god lønn på, er jo faktisk å velge et yrke der lønna er god, fremfor å skaffe seg et lavtlønnsyrke og håpe at det skal slutte å være det med tiden.

Jeg er faktisk helt og holdent uenig med deg. Her har vi en enorm samfunnsoppgave forran oss! Samfunnet som helhet MÅ lære seg å se verdien i lavtlønns yrkene slik at disse kan lønnes på linje med andre oppgaver. Det er VIRKELIG ingen logisk grunn til at en lege skal tjene det 3 dobble av en matprodusent! Eller at en bedriftsleder skal tjene det 5 dobble av hva en renovatør gjør. Og det betyr at vi alle må være villige til å bruke mer av lønna vår på å betale skikkelig for ting og tjenester vi kjøper. Løsningen er IKKE å dumpe lavtlønns yrkene over på utlendinger og lavstatus folk.....

Polyanna skrev:

Ville hun fått det til før hun tok utdannelsen, tror du?

Tror du utdannelsen ødela henne?


Eller kan det hende at tekniske ferdigheter ikke har noen korrelasjin til utdannelse overhodet?

Det handler vel i liten grad om tekniske ferdigheter?
Og mer om å se løsninger.
Og ja, jeg tror selvfølgelig at utdannelsen hennes ødela henne 😀

Fadese skrev:

Nå kjenner jeg ikke til statistikken det henvises til, men det KUNNE jo også være sånn at personer med god helse og mange ressurser i større grad tar høyere utdanning. Altså at utdanningen kommer som resultat av egenskaper de har og ikke motsatt. I alle fall i forhold til noen av forholdene det ble vist til.

Det er klart det kan ha en sammenheng.


Jeg mener heller ikke at penger er alt, eller at man blir lykkelig av å være veldig rik. Men at penger liksom ikke skal ha noen betydning for hvilket yrke man skal velge synes jeg personlig er litt naivt.

Floksa skrev:

Jeg er faktisk helt og holdent uenig med deg. Her har vi en enorm samfunnsoppgave forran oss! Samfunnet som helhet MÅ lære seg å se verdien i lavtlønns yrkene slik at disse kan lønnes på linje med andre oppgaver. Det er VIRKELIG ingen logisk grunn til at en lege skal tjene det 3 dobble av en matprodusent! Eller at en bedriftsleder skal tjene det 5 dobble av hva en renovatør gjør. Og det betyr at vi alle må være villige til å bruke mer av lønna vår på å betale skikkelig for ting og tjenester vi kjøper. Løsningen er IKKE å dumpe lavtlønns yrkene over på utlendinger og lavstatus folk.....

Det er jo en viss logikk i at så lenge man ikke får lønn under utdannelse at man får noe kompensasjon for alle årene uten inntekt da.

Hvor lang tid tar det før en siv.ing tar igjen en rørlegger i livsstidslønn? Det er mange år altså. For det er klart at man trenger renovatører. Men man trenger jo folk med høy utdannelse også og det bør jo være noen grunner til å ta utdannelse.