Greit at barna velger kort utdannelse?

Teofelia skrev:

Jeg er veldig enig. Mitt inntrykk er at folk som sitter i såkalte lavtlønnsyrker slett ikke er fornøyd med lønna si. Tvert i mot er det stadig vekk snakk om at man må få opp lønna og statusen til slike yrker. Jeg er for all del ikke uenig at sykepleiere og førskolelærere burde tjene bedre, men en mye sikrere metode å skaffe seg god lønn på, er jo faktisk å velge et yrke der lønna er god, fremfor å skaffe seg et lavtlønnsyrke og håpe at det skal slutte å være det med tiden.

Men "lavtlønnsyrkene" er jo først og fremst i yrker som du nevner her, sykepleiere og førskolelærer og så videre. Og de har jo høyskoleutdanning. Men så blir de "lavtlønnsyrker" fordi de ikke egentlig tjener noe særlig mer enn de som kun har videregående utdanning, dette til tross for at de har studert i 3-4 år og pådratt seg studiegjeld.

Så dette handler jo ikke om utdanningsnivå, egentlig. Det handler om lønn, og hvorvidt det er viktigste kriterium for å velge utdanning. Åpenbart er det jo ikke det, for det er mange som utdanner seg til førskolelærere og sykepleiere, selv om de vet at det er dårlig betalt.

Esme skrev:

Det er jo en viss logikk i at så lenge man ikke får lønn under utdannelse at man får noe kompensasjon for alle årene uten inntekt da.

Hvor lang tid tar det før en siv.ing tar igjen en rørlegger i livsstidslønn? Det er mange år altså. For det er klart at man trenger renovatører. Men man trenger jo folk med høy utdannelse også og det bør jo være noen grunner til å ta utdannelse.

Lønnsforskjeller vil det jo alltid være. Men jeg synes ikke de forskjellene vi har i dag, speiler den utviklingen vi TRENGER i fremtiden. Med økt behov for mat, for helsetjenester, for rørleggere, bilmekanikere osv.
Vi har vel ingen mangel på leger i Norge i dag ( generelt altså, jeg vet at man har mangel i enkelte deler av landet) mens vi mangler utrolig mange helsearbeidere lenger nedover i hierarkiet for å få samfunnet til å gå opp i fremtiden. Og lønn motiverer, det er jo ingen tvil om det.

Anne C skrev:

Så lenge ungene mine velger noe de trives med og at de faktisk gjennomfører videregående så skal jeg ikke klage.

(Men jeg vil nok oppfordre de til å ta mer utdannelse hvis jeg ser at de har kapasitet til det.)

me too.

Jeg ser at datteren min har et 'lyst hode' og jeg håper at jeg kanskje får henne til å tro litt mer på seg selv enn hva jeg gjorde, sånn at hun skjønner at hun kan få til det hun vil. Så får vi nå se hva det er hun ønsker å gjøre ut av det.

Hovedsaken er at de ender opp med å gjøre noe de trives med og kan leve av.

Floksa skrev:

Jeg er faktisk helt og holdent uenig med deg. Her har vi en enorm samfunnsoppgave forran oss! Samfunnet som helhet MÅ lære seg å se verdien i lavtlønns yrkene slik at disse kan lønnes på linje med andre oppgaver. Det er VIRKELIG ingen logisk grunn til at en lege skal tjene det 3 dobble av en matprodusent! Eller at en bedriftsleder skal tjene det 5 dobble av hva en renovatør gjør. Og det betyr at vi alle må være villige til å bruke mer av lønna vår på å betale skikkelig for ting og tjenester vi kjøper. Løsningen er IKKE å dumpe lavtlønns yrkene over på utlendinger og lavstatus folk.....

Klart det er logisk at en lege skal tjene bedre enn en matprodusent. Det skal lønne seg å ta høyere utdannelse, det skal være mulig å kunne tilbakebetale det enorme studielånet, det skal være noe i lønna som skal motivere folk til å jobbe turnus og vakter. Og det skal være noe i lønna som gjør at folk ønsker å ta på seg ansvaret for å redde livet til andre. Tror du virkelig at folk hadde tatt helt nødvendig utdannelser på 5-7 år ++ hvis de hadde kunne tjent det samme i kassa på Rema? Alvorlig talt. Jeg mener at høy utdannende er dårlig betalt i forhold til mengden kompetanse og ansvaret de fleste sitter med jeg.

Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke unner folk som jobber som renovatører og hjelpepleiere en akseptabel lønn, men nei, jeg synes på ingen måte at de skal få den samme lønnen som de som faktisk tok seg tid til å studere i årsvis nei.

Teofelia skrev:

Og det er ikke så mye snakk om lengden på utdannelsen, som muligheter i videre karriere, egentlig. Jeg ville hatt langt mindre problem med at en av ungene ville bli elektriker. Det kan man holde på med til man blir pensjonert, og man tjener vesentlig bedre, vanligvis.

Dette er jeg veldig enig i, og det er også et av de aller viktigste argumentene. Lengden på utdannelsen betyr ingenting, men det at de faktisk lærer seg noe og har utviklingsmuligheter i løpet av et langt liv er veldig viktig! Det aller viktigste faktisk. Jeg ønsker at mine barn skal har mulighetene åpne, og om det er fagbrev som åpner veien de selv ønsker så er det helt greit for meg.

Kort utdannelse er helt greit, ingen utdannelse har jeg problemer med å svelge.

Vianne Rocher skrev:

Klart det er logisk at en lege skal tjene bedre enn en matprodusent. Det skal lønne seg å ta høyere utdannelse, det skal være mulig å kunne tilbakebetale det enorme studielånet, det skal være noe i lønna som skal motivere folk til å jobbe turnus og vakter. Og det skal være noe i lønna som gjør at folk ønsker å ta på seg ansvaret for å redde livet til andre. Tror du virkelig at folk hadde tatt helt nødvendig utdannelser på 5-7 år ++ hvis de hadde kunne tjent det samme i kassa på Rema? Alvorlig talt. Jeg mener at høy utdannende er dårlig betalt i forhold til mengden kompetanse og ansvaret de fleste sitter med jeg.

Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke unner folk som jobber som renovatører og hjelpepleiere en akseptabel lønn, men nei, jeg synes på ingen måte at de skal få den samme lønnen som de som faktisk tok seg tid til å studere i årsvis nei.

Nå har jeg vel strengt tatt ikke argumentert for likelønn 😛 men mindre lønnsforskjell.
En matprodusent jobber som regel 3 skift på en dag, har sovende nattevakt hele arbeidslivet og kanskje 3 helger fri i løpet av året......
Og er ikke i nærheten av å tjene hva en som sitter i kassa på Rema gjør.

Jeg synes ikke det er rett, og for å snu litt på flisa, så mener jeg at man skal belønne de som tar "drittjobbenene" og går ut i lavstatusyrker langt høyere enn man gjør i dag. Det betyr ikke nødvendigvis likelønn, men mindre forskjeller.

Floksa skrev:

Det er VIRKELIG ingen logisk grunn til at en lege skal tjene det 3 dobble av en matprodusent!

Dette var et veldig dårlig eksempel. Det er matprodusenter som tjener mye mer enn gjennomsnittslønn for leger og noen som tjener veldig dårlig. En matprodusent kan være en som har 20 griser og 100 mål korn. Det kan også være en som har 2000 griser og 1000 mål. Jeg kan f.eks. se logikken i at en lege tjener mye mer enn en kornbonde med 500 mål.

Embs skrev:

Dette var et veldig dårlig eksempel. Det er matprodusenter som tjener mye mer enn gjennomsnittslønn for leger og noen som tjener veldig dårlig. En matprodusent kan være en som har 20 griser og 100 mål korn. Det kan også være en som har 2000 griser og 1000 mål. Jeg kan f.eks. se logikken i at en lege tjener mye mer enn en kornbonde med 500 mål.

Nei, du må regne pr årsverk.
Altså pr estimerte 1750 (?) arbeidstime.
Det er ingen grunn til at en lege som jobber et årsverk skal tjene det 3 dobble av en matprodusent som jobber et årsverk.
Det finnes årsverksbergeninger innen landbruket også.

Jeg synes virkelig ikke det er greit at jeg jobber to årsverk og tjener under halvparten av en lærer som jobber 50%.
Selv om jeg "bare" har videregående og læreren har 4 år på høyskole.

Å droppe ut av skolen håper jeg virkelig ikke de gjør. Men de skal få lov til å gå yrkesfaglige linjer på videregående hvis det er det de ønsker, det er jo ikke noe problem med utdanningssystemet idag å få seg studiekompetanse likevel hvis de ombestemmer seg.

Da jeg gikk på videregående var det veldig lite pk å si at man ønsket seg en jobb hvor man tjente endel penger. Det var sikkert noen som tenkte det, men det sa de ikke høyt. I hvertfall ikke hvis de var jenter. Det var svært in å "ville jobbe med mennesker" og å ønske seg en jobb man liker og som ikke var helt a4, men ikke tenke på pengene. For penger ble man jo ikke lykkelig av. Akkurat den tankegangen håper jeg å kunne motvirke litt, for økonomisk trygghet betyr en hel del når man er voksen. Selvfølgelig betyr det mer at man er lykkelig, men for de fleste av oss er det ikke sånn at man blir ulykkelig i høytlønnsyrker og lykkelig i lavtlønnsyrker. Lengden på utdanningen betyr mindre, det er ikke sånn at lang utdanning nødvendigvis betyr store økonomiske fordeler heller. Eller stor lykke for den saks skyld.

Floksa skrev:

Nå har jeg vel strengt tatt ikke argumentert for likelønn 😛 men mindre lønnsforskjell.
En matprodusent jobber som regel 3 skift på en dag, har sovende nattevakt hele arbeidslivet og kanskje 3 helger fri i løpet av året......
Og er ikke i nærheten av å tjene hva en som sitter i kassa på Rema gjør.

Jeg synes ikke det er rett, og for å snu litt på flisa, så mener jeg at man skal belønne de som tar "drittjobbenene" og går ut i lavstatusyrker langt høyere enn man gjør i dag. Det betyr ikke nødvendigvis likelønn, men mindre forskjeller.

Vel, jeg kan være med på at lønnsforskjellene mellom de typiske "kvinneyrkene" og "mannsyrkene" kan bli mindre, samtidig mener jeg at jo høyere utdannelse jo bedre lønn er rettferdig. Så nei, jeg synes fortsatt ikke at folk som droppa skolegangen for å vaske skal ha tilnærmet en med utdannelses lønn for å kompensere for at dette ikke er ett drømmeyrke. Jeg synes de skal få en lønn det er mulig å leve på samtidig som jeg synes det er ok at andre tjener bedre, mye bedre og enormt mye bedre.
Det er fordeler og ulemper med de fleste jobber, men at man skal få betalt for å ta en form for utdannelse tar jeg som en selvfølge.

Floksa skrev:

Jeg synes virkelig ikke det er greit at jeg jobber to årsverk og tjener under halvparten av en lærer som jobber 50%.
Selv om jeg "bare" har videregående og læreren har 4 år på høyskole.

Hvis det virkelig er slik at du på ubestemt tid finner deg i å tjene under 100000 i året (for det er det du indirekte sier at du gjør?), skjønner jeg ikke at du gidder fortsette med det du driver med. Det kan godt være at det er sånn at bønder tjener for dårlig, det vet jeg ikke, jeg har ikke inntrykk av at de bøndene jeg har vært borti har spesielt dårlig råd. Men det kan for alt jeg vet skyldes andre forhold. Dog er det sånn at du har valget mellom å gjøre noe du åpenbart synes er viktig for samfunnet (og jeg er enig i at vi trenger mat), men som for deg gir laber avkastning, eller bytte jobb til noe som gir deg mer økonomisk avkastning, men kanskje mindre av andre kvaliteter du setter høyt. Det er ikke sånn at man må fortsette i en tunnel uten åpning i den andre enden, det er lov å snu.

Katta skrev:

Hvis det virkelig er slik at du på ubestemt tid finner deg i å tjene under 100000 i året (for det er det du indirekte sier at du gjør?), skjønner jeg ikke at du gidder fortsette med det du driver med. Det kan godt være at det er sånn at bønder tjener for dårlig, det vet jeg ikke, jeg har ikke inntrykk av at de bøndene jeg har vært borti har spesielt dårlig råd. Men det kan for alt jeg vet skyldes andre forhold. Dog er det sånn at du har valget mellom å gjøre noe du åpenbart synes er viktig for samfunnet (og jeg er enig i at vi trenger mat), men som for deg gir laber avkastning, eller bytte jobb til noe som gir deg mer økonomisk avkastning, men kanskje mindre av andre kvaliteter du setter høyt. Det er ikke sånn at man må fortsette i en tunnel uten åpning i den andre enden, det er lov å snu.

Ja, jeg tjener mindre enn 100.000. Og du ville ikke merket det om du ikke kjente oss på grensen til intimt godt. Vi er svært gode på å få det til økonomisk. Og nei, jeg ønsker ikke for noe i verden å bytte jobb. Jeg øsnker faktisk ( og jobber aktivt for) en høyere inntektsmulighet, en større aksept for verdien av den jobben jeg gjør, og at man kommer bort fra dette "kravet" om at man skal jobbe vedsiden av. Den aller meste maten som produseres i Norge i dag, produseres på dugnad av folk som elsker jobben sin like høyt som jeg gjør. Som enten har partner i full jobb uten om, selv jobber fulltid eller deltid uten om eller har foreldre som jobber gratistimer på gården for å få det til å gå rundt. Jeg mener virkelig at det er en skam i et av verdens rikeste land!
Det skal ikke være sånn at man skal måtte bytte fra et lavstatus yrke for å kunne leve. Det er mulig jeg er på viddene her, men jeg plukker opp holdninger om at det er helt ok at noen tjener rævva, for de kan jo bare bytte yrke. Vel, vi er i Norge på vei mot det stupet i ekspressfart! Det gjelder ikke bare landbruket altså, men svært mange lavstatus og lavtlønnsyrker.

For meg er det viktigast at dei velger eit yrke som det går an å leve av.
Rørlegger, elektriker og barne- og ungdomsarbeider er ok.
Dersom dei kjem heim og seier at dei vil ta 1-årig kurs i interiørdesign eller webdesign på ein eller anna privatskule kjem eg nok til å rynke kraftig på nasen. Dersom eg ser at dei har eit stort talent innanfor desse felta vil eg oppfordre dei sterkt til å gå den tunge vegen og ta ei skikkelig utdanning innanfor desse felta. Snarvegar lønner seg sjeldan. Dersom eg ser at dei kun har middels talent vil eg nok oppfordre til å velge noko anna og heller praktisere interiørdesign/webdesign på hobby-basis.

Min eldste forkynte for noe tid siden, at han skulle bli sykepleier når han ble stor. Jaha, du vil hjelpe de som er syke?
Nei, han skulle jobbe sammen med mamma, for da kunne vi være sammen hele dagen

Floksa skrev:

Løsningen er IKKE å dumpe lavtlønns yrkene over på utlendinger og lavstatus folk.....

... og jeg nekter å få stemplet lavstatus og lavtlønnet i pannen som sykepleier.

Teofelia skrev:

Min eldste skal bli astronaut, hvilket er et godt incentiv til å gjøre leksene. Hun vet nemlig at bare de aller, aller flinkeste får gå på astronaut-skole. 🙂

Det er det vi sier her i huset også. De som er flinkest får velge først, og uansett hva man har tenkt å bli så er det greit å kunne velge hva man vil.

Elin skrev:

Enig at det er dårlig lønn, men at alle har belastningsskader høres betenkelig ut...Trener de og holder seg i form? Sover de nok? Spiser de skikelig? Jeg vet nemlig fra den samme bransjen, samt i den bransje jeg selv er i, at det er mye belastningsskader og og slitasjeskader som følge av langvarig jobb uten trening på fritiden, elendig kosthold (som følge av vanskelige arbeidstider osv.) og generellt en litt ikke så altfor bra livsstil. Men tungt er det ja, men ikke tyngre enn f.eks. sykepleier, hjelpepleier, tømrer m.fl.

Nå har sykepleiere, hjelpepleiere og tømrere en mengde belastningsskader også. Det er en helt klar sammenheng mellom folks utdanningsnivå, inntekt og hvordan de tar vare på helsen sin.

Servitørene jeg jobbet sammen med prioriterte røyk, kaffe og å slappe av foran TV'en eller gå ut når de hadde fri, ikke trene. Man er så matlei når man jobber i det yrket at bare tanken på mat gjør deg litt uvel. Soving er et kapittel for seg når du har frokostvakter som betyr at du må stå opp kl. 0330, neste dag jobber til 0500 om natten og så går på lunsjvakt fra 1200 og plutselig må jobbe ekstra til 0200.

Klart de burde trene, spise sunt og sove regelmessig, men det er ikke så enkelt, og det krever kunnskap for å finne motivasjon. I tillegg tjener man crap og jeg skjønner at et SATS-medlemsskap virker dyrt og den lille fritiden man har føler man burde brukes på noe annet.

Floksa skrev:

.............
Ville du med ekte stolthet kunne skrytt på jobben av datteren din som nettopp har fullført utdannelsen sin og fått fagbrev som renholdsarbeider, når kollegaen skrøt av sin som nettopp var ferdig tannlege?

Jeg ser ingen grunn til ikke å være stolt av barnet som hadde valgt den veien.

007 skrev:

......................

Og "med ekte stolthet kunne skrytt på jobben" av barnas yrkesvalg? Hallo? Jeg ønsker ikke at mine barn skal ta høyere utdannelse for at jeg skal ha noe å skryte av på jobben.

glitterchick skrev:

...........................

Jeg syns det er viktig at man benytter seg av det potensialet man har, og at man blir fornøyd. Om det er som tømrer, bilmekaniker, historiker eller psykolog er ikke så nøye. Det jeg derimot tror er viktig er at man utfordrer seg selv og går videre om man ikke får disse utfordringene. Jeg hadde syns det var trist om Glitterbarnet mistet lysten på å tilegne seg ny kunnskap.

Det Glitter sier er for meg det viktigste.
Min eldste har valgt et yrke som resulterte i et fagbrev, i noe helt annet enn hva jeg hadde trodd han ville velge.
Han er teoretiker, skoleflink og god på helt andre ting.
Han har aldri vært en handymann, verktøy hadde han aldri brukt, og han var sjenert og keitete med fremmede.

Han fullførte læretiden sin og ble fast ansatt. Han måtte i jobben ut å snakke med kunder noe som har medført at sjenansen er borte og han har lært å snakke med folk. Han håndterer verktøyet og er god i jobben han gjør.
Nå er han i full gang med jobbing som krever helt andre kvalifikasjoner - mer i den retningen vi trodde han ville gå - han er 22 og har verden foran seg!

Jeg håper at de to yngste også vil gjøre gode valg - med støtte og hjelp fra oss - som de kan leve med.

Både ja og nei. Jeg vil selvfølgelig at de skal velge det de har lyst til, men ser jo at en del av yrkene som "bare krever fagbrev er lavtlønnede og "tunge" yrker, og ville vært redd for at de ikke ville trives med det i lengden. Samtidig er det jo nok av høyere utdanninger med elendig lønn og høy arbeidsbelastning (førskolelærer og sykepleier f.eks) Jeg ville heller at min sønn skulle blitt prosessoperatør enn sykepleier,f.eks. Lønnen ville vært mye bedre og den fysiske belastningen mindre. Det er med andre ord ikke bare lengen på utdanningen som avgjør.

Jeg ønsker at mine barn skal finne yrker hvor de kan bruke sine talenter og oppleve at de har funnet noe de trives med. Jeg vil neppe være overbegeistret om de sitter i kassen på Rimi, jobber med renhold eller som søppelkjører. Jeg skjønner jo at noen må gjøre slike jobber, men jeg er så "egoistisk" på mine barns vegne at jeg håper de får holde på med noe mer spennende og kreativt.

Elin skrev:

Dette synes jeg er en merkelig tankegang...at man ikke vil oppfordre barnet sitt til å følge en eventuell yrkesdrøm være det seg er å bli lege, bilmekaniker, lærer, frisør, sykepleier eller brannmann eller hvasomnestenhelst. Det er da virkelig såååå mange bra yrker som er tunge både fysisk og psykisk og med håpløse arbeidstider, men om man bare skal velge mandag-fredag 8-16 så begrenser det seg jo for en del...

Vel, etter 3 år som pleiemedhjelper og servitør, 9 år som sykepleier der jeg, kombinert med full jobb, har trent nok, sovet nok, spist sunt og ellers gjort det jeg skal gjøre for å holde kroppen min frisk og sterk, så er resultatet: 1 stk ødelagt kne, 2 stk skuldre med forklakning, en nakke som låser seg og krever gjevnlig kiropraktorbehandling, kronisk senebetendelse i interkostallmuskelfester på venstre side, kronisk senebetendelse i venstre arm og i stk operert albue grunnet nerveklem.

Jeg kommer aldri, aldri til å anbefale barna mine til å gå inn i fysisk krevende yrker med håpløse arbeidstider og en heller dårlig lønn. Jeg kommer heller ikke til å anbefale dem å gjøre som mange av mine ex-kollegaer: å gå over til flyvertinneyrket.