Dødshjelp

Miss Norway skrev:

Selvsagt. Her er det snakk om behandingsforsømmelse eller slett pleiehåndtverk eller bare veldig veldig trist uflaks. Det du forteller senere i tråden forteller jo at man hadde gitt ham dette dersom det var tilgjengelig - men det at det ikke var det, var en tabbe. Det var vel ikke noen som hadde bestemt at han konkret IKKE skulle ha noe mer (lindrende) medikamenter?

Og ja, passiv dødshjelp skjer jo jevnlig. Hvis pasienter i terminalfasen (de siste timene) synlig lider, så gir man mer. Uansett om det antas at det "tåler" det eller ei. Som Esme sier så er vel heller problemet at det gis for lite. .)

Nettopp. Har selv opplevd i primærhelsetjenesten/sykehjem å krangle med en sykepleier om at det ikke var rett antall timer mellom smertelindring. Håper fornuften har blitt bedre.
Det skal ikke være nødvendig at en døende lider slik. Det er nok å gi av når det gjelder medikamenter og kunnskaper bør det være hvordan gi rett smertelindring.
Dette har jeg opplevd et utall ganger at en døende har fått en ekstra dose smertelindring vel vitende at den siste sprøyta kunne medføre en litt tidligere død. Det primære var der og da å gi lindring og ikke å ta liv.
Jeg ser ikke noe galt i det, men aktiv dødshjelp sliter jeg med.

Det som trøster meg er at det ikke ble spart på morfin da pappa lå på det siste. Mulig hadde han levd noen en time eller to ekstra om han ikke hadde fått den siste lindringen men jeg vet at han ikke led.

Edvard skrev:

Hmm... Er det slik? :En tviler, som står oppi en del:

Ja, desverre. Man er redd or å gi for sterk dose og redd for å være med på å avslutte en annens liv. (Om jeg forstod deg rett og det var dette du lurte på.)

Katta skrev:

Og på tross av alt det vi har å hjelpe oss med, er det ikke alle som blir godt smertelindret. Av og til er det slett ikke mulig å både være smertelindret og våken. Ikke lett dette her, jeg skulle egentlig ønske at det var mulig for samfunnet å gi dødshjelp til de som virkelig lider i en sluttfase, men samtidig kan jeg ikke se for meg hvordan vi skal greie det uten at det er noen som føler seg presset eller som ber om det på helt feil grunnlag. Det måtte jo gjelde kun de med en uhelbredelig sykdom som gir store plager som ikke kan lindres. Og at helsepersonell aldri tar det opp med pasienten, det må være pasienten selv som ber om det. Og man måtte ha en eller annen søknad inn til en nemd tror jeg, de som jobber nærmest pasienten bør ikke måtte ta stilling til dette.

Hva slags nemd? Hvordan skal en slik nemd være sammensatt? Oppnevnt hvordan?

007 skrev:

Ja, desverre. Man er redd or å gi for sterk dose og redd for å være med på å avslutte en annens liv. (Om jeg forstod deg rett og det var dette du lurte på.)

For sterk dose... er ikke særlig ofte noe tema! Det er et rimelig bra sprang mellom å dempe smerte, og å avlive. Eller?

Miss Norway skrev:

Selvsagt. Her er det snakk om behandingsforsømmelse eller slett pleiehåndtverk eller bare veldig veldig trist uflaks. Det du forteller senere i tråden forteller jo at man hadde gitt ham dette dersom det var tilgjengelig - men det at det ikke var det, var en tabbe. Det var vel ikke noen som hadde bestemt at han konkret IKKE skulle ha noe mer (lindrende) medikamenter?

Og ja, passiv dødshjelp skjer jo jevnlig. Hvis pasienter i terminalfasen (de siste timene) synlig lider, så gir man mer. Uansett om det antas at det "tåler" det eller ei. Som Esme sier så er vel heller problemet at det gis for lite.

Her viste dei at han låg for døden. Legane hadde sagt at det var timer eller dagar igjen ( nokre dagar før ) Så kvifor dei ikkje hadde nokon på vakt som kunne gje han noko dei siste timane, er vanskelig å skjønna for familien.

Urt skrev:

Her viste dei at han låg for døden. Legane hadde sagt at det var timer eller dagar igjen ( nokre dagar før ) Så kvifor dei ikkje hadde nokon på vakt som kunne gje han noko dei siste timane, er vanskelig å skjønna for familien.

Helt forferdelig.

Edvard skrev:

Det er et rimelig bra sprang mellom å dempe smerte, og å avlive. Eller?

Nei. Det er det det akkurat IKKE er. I veldig mange tilfeller. Pasienter som har stått på stadig økende doser for å bevare tilstrekkelig effekt nærmer seg tålegrensen for hva feks respirasjonen tåler.

Miss Norway skrev:

Nei. Det er det det akkurat IKKE er. I veldig mange tilfeller. Pasienter som har stått på stadig økende doser for å bevare tilstrekkelig effekt nærmer seg tålegrensen for hva feks respirasjonen tåler.

Unnskyld... Jobber du med dette, og tar beslutninger?

Edvard skrev:

For sterk dose... er ikke særlig ofte noe tema! Det er et rimelig bra sprang mellom å dempe smerte, og å avlive. Eller?

Nei selv en ekstra nødvendig dose med smertelindring kan lamme respirasjonen og det er ikke alltid lett i utgangspunktet å vite.

Edvard skrev:

Unnskyld... Jobber du med dette, og tar beslutninger?

Ikke akkurat nå, men ja, jeg har jobbet med det, og tatt slike beslutninger.

Nelle skrev:

Nei selv en ekstra nødvendig dose med smertelindring kan lamme respirasjonen og det er ikke alltid lett i utgangspunktet å vite.

Det er faktisk bare tull! Vår moderne medisin er ikke så uforutsigbar og tilfeldig for pasienter, at man bare kaster ut noen tilfeldige milligram, og gir, ut i luften, liksom, og injiserer! Hvor har du dette fra?

Edvard skrev:

Det er faktisk bare tull! Vår moderne medisin er ikke så uforutsigbar og tilfeldig for pasienter, at man bare kaster ut noen tilfeldige milligram, og gir, ut i luften, liksom, og injiserer! Hvor har du dette fra?

Snakker ikke at man kaster ut. Og det er slett ikke noen tilfeldige milligram. Det er dine ord. Man gir en ekstra dose med evnt smertelindring når man ser at pasienten fortsatt har smerter.

Miss Norway skrev:

Ikke akkurat nå, men ja, jeg har jobbet med det, og tatt slike beslutninger.

På hvilket grunnlag? Som ansvarlig lege?

Ja.

Nå er jeg i den situasjonen at jeg er kronisk kreftsyk. Jeg må si meg enig med Nelle.

Jeg har ikke lest hele tråden. Jeg er redd for at aktiv dødshjelp vil føre til at man istedet for å forlenge livet og gi god smertelindring heller avslutter livet tidligere. Ingen kan si når døden inntreffer og det hender også at den døende har gode timer med sine nærmeste dersom den får god smertelindring. I stedet for aktiv dødshjelp mener jeg at de får lære opp helsepersonell til å gi god smertelindring og kunnskap om dette.

Jeg sammenligner det litt med psykologer. Det er billigere å gi medisiner i stedet for å sende en pasient til psykolog som kan hjelpe med årsaken til at man sliter.

Jeg er redd for at aktiv dødshjelp blir billigere for samfunnet enn at en døende pasient skal ta en sykeseng som koster masse pr. døgn. Vi skyver stadig grenser... hvor langt skal det gå?

Miss Norway skrev:

Ja.

Ok... Hva driver du med for tiden?

Edvard skrev:

Hva slags nemd? Hvordan skal en slik nemd være sammensatt? Oppnevnt hvordan?

Idag hender det vi stopper behandling til pasienter. I slike tilfeller tar vi ofte kontakt med etisk kommite for å få en vurdering av utenforstående i forhold til om det er greit å gjøre i det enkelte tilfellet. Ofte er feil å si, for det er heldigvis ikke ofte det er en aktuell problemstilling, men de gangene det har vært et tema er jeg glad for at etisk kommite finnes.

Jessica skrev:

Nå er jeg i den situasjonen at jeg er kronisk kreftsyk. Jeg må si meg enig med Nelle.

Jeg har ikke lest hele tråden. Jeg er redd for at aktiv dødshjelp vil føre til at man istedet for å forlenge livet og gi god smertelindring heller avslutter livet tidligere. Ingen kan si når døden inntreffer og det hender også at den døende har gode timer med sine nærmeste dersom den får god smertelindring. I stedet for aktiv dødshjelp mener jeg at de får lære opp helsepersonell til å gi god smertelindring og kunnskap om dette.

Jeg sammenligner det litt med psykologer. Det er billigere å gi medisiner i stedet for å sende en pasient til psykolog som kan hjelpe med årsaken til at man sliter.

Jeg er redd for at aktiv dødshjelp blir billigere for samfunnet enn at en døende pasient skal ta en sykeseng som koster masse pr. døgn. Vi skyver stadig grenser... hvor langt skal det gå?

Så fint at du sier det... Ønsker vi ikke alle, uavhengig av kunnskap eller tro, å leve det siste minutt i våre liv? Tar jeg helt feil?

Min mor som døde av kreft og som under det siste året av sitt liv hadde fått høyere og høyere doser av morfin eller morfinlignende stoff på grunn av store smerter lå i slutten helt på grensen. Om hun akkurat når hun døde, døde av overdose eller av kreften spiller ikke så store rolle. Kreften tok hennes liv uansett. Heldigvis fikk hun en så flott avslutting av livet som mulig i den situasjonen hun var i, familie var samlet og hun var hjemme. Jeg tror at hun var ganske smertefri der og da. Det å se noen ha helt uoverkommelige smerter er grusomt. Om noen jeg holder kjær var i den situasjonen over tid så skulle jeg synes at den personen skulle få lov å slippe leve med det. Samtidig så skjønner jeg selvsagt at det er et etisk spørsmål.

Når min far døde så fikk han smerteplaster, vel vitende om at det kunne bli for tøfft for ham og framskynde døden. Jeg var den søm argumenterte for dette, og fikk i fleisen av min bror at jeg ønsket livet av min far. Jeg mener han på den måten fikk en verdigere død, og om han hadde levd noen timer eller kanskje dager lenger i fortvilelse og smerte ser jeg ingen ting som hadde vært positivt med det.

Jeg håper jeg slipper å seigpines når min tid kommer.