Litt om Garps bok og John Irving (ikke spoilertagget)

[Røverdatter]

Jeg har behov for å skrive litt rundt boken jeg leste i sommer.

John Irving er det nærmeste jeg kommer en nålevende favorittforfatter tror jeg. Han er iallefall høyt oppe på lista mi og jeg har lenge lest en Irving-bok i hver sommerferie for å riktig drøye lesegledene og for å få lest dem noenlunde i et stykke. Jada, litteratursær er jeg i høyeste grad. Jeg nikoste meg med Siderhusreglene, som var helt fantastisk, i fjor sommer og det holdt hardt å vente et helt år med å begynne på neste.

I år var turen kommet til Garps bok og jeg er lei for å være litt skuffet. Jeg tror egentlig det har sin årsak i at jeg har lest Irvings forfatterskap litt baklengs. Jeg begynte med Enke for et år for 7-8 år siden og har lest alle som er kommet etter det, mens klassikerene altså er fast sommerlektyre. Jeg vet at jeg hadde elsket Garps bok om jeg hadde lest den før de andre, men nå syns jeg det ble mye temagjentakelse. Igjen var hovedpersonen forfatter og det var en rekke elementer jeg kjente igjen fra andre bøker og som egentlig er litt oppbrukt for meg. Privatskolemiljøet, brytermiljøet, horetematikk, Europa-tur som er sentral mm. Det ble litt deja-vu-aktig.

Alt i alt så likte jeg boken altså. Jeg ble sjokkert langt inn i margen over enkelte hendelser og sterkt grepet av all den rå dramatikken i Garps liv. Jeg syns det var genialt å bruke ytterliggående feministgrupper som bakteppet og er fascinert over hvordan han får fanatisme til å virke normalt en liten stund. Det tok litt tid før det gikk opp for meg hvor riv, ruskende gal man må være for å kutte av seg tunga.

Håper noen har lyst til å skrive litt om hva de syns om boka selv om den strengt tatt ikke er dagsaktuell. Noen som husker leseropplevelsen sin?

[Anda]

Ja, jeg husker leseropplevelsen min av Garps bok veldig godt. Jeg lå nemlig på sykehus da jeg leste den, og (siden det ikke er spoilere) så gjorde unnfangelsesbeskrivelsen dypt og inderlig inntrykk på meg (var 15).

Jeg er veldig glad i Garps bok, det var min første Irving-opplevelse. Jeg er er fortsatt både imponert og lettere skremt over både Garps mor og hin-hva-var-det-nå-hin-het fotballspillerens måte å leve livene sine på.

Jeg tror Garps bok ga meg min første innsikt i at jeg liker å lese romaner som inneholder enkelthistorier som også står på egne ben.

[nolo]

John Irving er en av mine absolutte favoritter også. Med Garp så jeg filmen før jeg leste boken, så for meg er Robin Williams Garp, og Glenn Close mor, hver gang jeg tenker på eller hører om Garps verden. Fantastisk historie.

Den første Irvingboken jeg leste, var Hotel New Hampshire, og jeg syns det var helt fantastisk. Keep passing the open windows.

[Wix]

Min favorittbok blant Irvings er En bønn for Owen Meany. Likte også Garps bok godt (det var den første blant hans jeg leste, og jeg har ikke sett filmen).

[rajraj]

Jeg leste Garps bok etter Siderhusreglene - det var mine to første møter med Irving, og jeg slukte de rått! Har kjempesansen for ham, og En bønn for Owen Meany er en av mine absolutte flotteste leseropplevelser.

Men, altså, Garps bok: Skjønner hva du mener med at tematikken virker kjent. Selv synes jeg det er en del av Irvings verden - og hører med; bryting, forfattere, horer, lange reiser og squash. Han bruker mye av sitt eget liv i forfatterskapet, og da er det jo naturlig at en del ting går igjen. Det jeg imidlertid tenker mest på mtp Garps bok, er - som du var inne på, hvordan han får galskap til å framstå så likefrem og naturlig. Unnfangelsen av Garp, morens hjem som blir tilholdssted for de hakke gærne feministene, Garps opphold i Europa. Jeg har også tenkt på ekteskapet til Garp og hvordan de finner tilbake etter den grove episoden rundt utroskapet. Det er virkelig noe jeg bruker når jeg skal se for meg hvor langt det er mulig å strekke seg for å bevare et ekteskap.

Har du lest Den 4. hånden? Det er også en av dem jeg stadig tenker på. Galskapen og de etiske spørsmålene. Fantastisk.

Er stor fan av Irving. Helt klart en av mine store favoritter. Tror jeg har lest det meste han har gitt ut.
Skal lese "Garps bok" og "En bønn for Owen Meany" igjen snart.

[Tangina]

Jeg elsket Garps bok. Leste En bønn for Owen Meany først, og den er muligens hakket mer favoritt, men Garps bok ligger ikke langt bak. Hvilket minner meg på at det er evigheter siden jeg leste begge to - kanskje de tåler en nye runde.

[Bergensis]

Eg har lest alle Irvings bøker og han er definitivt min favorittforfattar

Eg trur favoritten min er "En bønn for Owen Meany", men "Garps bok" og "Siderhusreglene" er også fantastiske. Enke for et år og Den Fjerde Hånden var også drivande. Ikkje så beigeistra for "Til jeg finner deg", men den var likevel verdt å lese.

Håpar han kjem med noko nytt snart

[Pebbles]

Nei og nei så morsomt med så mange Irvingfans!
Han er min favorittforfatter - og "A prayer for Owen Meany" ligger på topp.
"Sirkusbarn" nr. to.

Garps bok har jeg aldri lest, men har sett filmen. Burde definitivt lese boken også.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Jeg leste Garps bok etter Siderhusreglene - det var mine to første møter med Irving, og jeg slukte de rått! Har kjempesansen for ham, og En bønn for Owen Meany er en av mine absolutte flotteste leseropplevelser.

Men, altså, Garps bok: Skjønner hva du mener med at tematikken virker kjent. Selv synes jeg det er en del av Irvings verden - og hører med; bryting, forfattere, horer, lange reiser og squash. Han bruker mye av sitt eget liv i forfatterskapet, og da er det jo naturlig at en del ting går igjen. Det jeg imidlertid tenker mest på mtp Garps bok, er - som du var inne på, hvordan han får galskap til å framstå så likefrem og naturlig. Unnfangelsen av Garp, morens hjem som blir tilholdssted for de hakke gærne feministene, Garps opphold i Europa. Jeg har også tenkt på ekteskapet til Garp og hvordan de finner tilbake etter den grove episoden rundt utroskapet. Det er virkelig noe jeg bruker når jeg skal se for meg hvor langt det er mulig å strekke seg for å bevare et ekteskap.

Har du lest Den 4. hånden? Det er også en av dem jeg stadig tenker på. Galskapen og de etiske spørsmålene. Fantastisk.

Ja, jeg har lest den også. Han er virkelig god til det med å normalisere galskap for leseren. Slik at jeg nesten skammer meg når jeg blir presentert for hvor crazy det som skjer egentlig er og tar det innover meg. Den episoden rundt utroskapet slo meg helt ut - jeg ble oppriktig sjokkert og grunnristet.

Takk for alle svar. Det er veldig spennende å lese om andres forhold til John Irving.

[Candy Darling]

Jeg synes World according to Garp (nei, jeg prøver ikke å være pretensiøs, men jeg leser alltid engelske bøker på engelsk, og den heter det for meg ) er en av Irvings beste bøker. Det var den andre jeg leste, og den gjorde et stort inntrykk på meg. Særlig bilulykken sitter i.

Ellers er jeg enig med Kasia at tematikken kommer igjen i senere bøker. Det er derfor jeg ikke lenger har så stor glede av bøkene hans. Widow for a year er vel det siste jeg virkelig likte.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

(nei, jeg prøver ikke å være pretensiøs, men jeg leser alltid engelske bøker på engelsk, og den heter det for meg )

Er det noen som synes det er pretensiøst å gjengi boktitler på engelsk?
Jeg gjengir titlene etter det språket jeg har lest bøkene på - derav "A Prayer for Owen Meany" og "Sirkusbarn"

[Røverdatter]

Jeg er dønn misunnelig på dem som får til å lese bøker på engelsk. Jeg blir så opphengt i at det sikkert er skjulte meninger og alt mulig jeg ikke får med meg at jeg ikke greier å nyte det som står skrevet.

[Bergensis]

Eg har lest halvparten av desse bøkene på engelse, men må innrømme at eg strevde med alle dei ulike trussammfunna i starten på "A prayer for Owen Meany"

[Koma]

Enda en Irving fan her En bønn for Owen Meany er favoritten, men Garps bok er nummer to. Jeg klarer heller ikke i noen særlig grad å lese skjønnlitteratur på engelsk, som Kasia så tolker jeg for mye og da går det for langsomt. Lett "chic-litteratur" går fint, men det er det eneste.

[Røverdatter]

Neste sommer blir det En bønn for Owen Meany og etter der igjen Hotel New Hampshire. Er det forresten den som er filmet med Rob Lowe og Jodie Foster? Den er jo tøff for en sart dame som meg.

[Candy Darling]

NHN er den filmen, ja. Boken er mye bedre.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

NHN er den filmen, ja. Boken er mye bedre.

HNH, må det vel bli.

[Candy Darling]

Poteitopotato.

[Pebbles]

Bare jeg som likte Sirkusbarn?