Det jeg ser som problemet med Knausgård

[Java]

Den hendelsen som er beskrevet i detalj er der to tenåringer ligger på rommet hennes og kliner. Han får lov til å ta henne på puppene og fikle med trusestrikken. Da går det for Karl Ove. I hans egne bukser. Han blir flau, avslutter og går hjem og håper hun ikke merket noe.

Han debuterer ikke før mange år senere. I et telt på Roskilde, med en helt anonymisert jente.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Den hendelsen som er beskrevet i detalj er der to tenåringer ligger på rommet hennes og kliner. Han får lov til å ta henne på puppene og fikle med trusestrikken. Da går det for Karl Ove. I hans egne bukser. Han blir flau, avslutter og går hjem og håper hun ikke merket noe.

Han debuterer ikke før mange år senere. I et telt på Roskilde, med en helt anonymisert jente.

Jeg begynner jo å forstå hvordan det kan bli mange bøker om han går så detaljer til verks. Men hvordan det kan bli interessant og god litteratur av det begriper jeg mindre av.

Og så synes jw a det er en ting å skrive om mennesker som er døde enn de som lever. Og så synes jeg heller ikke overgripere har rett til vern. Vanlige mennesker med vanlige liv burde derimot slippe å bli utlevert. Og lille Norge er ikke større enn at om en person er identifisert så er det alltids noen som vet hvem de "anonyme" er.

[Røverdatter]

Nei, nå blandes en hel rekke hendelser fra bøkene i en herlig miks her. Det er jo totalt uinteressant å diskutere direkte fra handlingen med noen som ikke har lest bøkene.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Du tror eksen gjerne ville at farens arbeidskollegaer skulle vite det de nå vet om henne?

Eller at hun som spanderte på fyren overgangen fra jomfru til supermann synes det var greit å få gjenfortalt hans side av hvordan hennes opplevelse var?

De de vet, er at hun var utro etter at han hadde vært utro. Det står ikke stort mer enn det, og historien stiller, igjen, ingen andre enn Knausgård i et dårlig lys.

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Den hendelsen som er beskrevet i detalj er der to tenåringer ligger på rommet hennes og kliner. Han får lov til å ta henne på puppene og fikle med trusestrikken. Da går det for Karl Ove. I hans egne bukser. Han blir flau, avslutter og går hjem og håper hun ikke merket noe.

Han debuterer ikke før mange år senere. I et telt på Roskilde, med en helt anonymisert jente.

Akkurat. Men det var ikke så mange som hadde sex på Roskilde det året, så det er sikkert lett å finne ut hvem han lå med.

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Og for den del kan hendelsen ikke ha funnet sted, han har ikke avgitt noen ed på at han skriver sannheten, bare sannheten og intet annet enn sannheten. Det er fiksjon, og Knausgård bestemmer i egne bøker, og det ville være naivt å tro at han ikke legger til og trekker fra og dikter opp for å få god litteratur.

Jepp!

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Nei, nå blandes en hel rekke hendelser fra bøkene i en herlig miks her. Det er jo totalt uinteressant å diskutere direkte fra handlingen med noen som ikke har lest bøkene.

Ja, nettopp.

[Maverick]

Jeg hadde hatt svært store problemer med å takle at tidligere intime bekjentskaper skrev direkte om opplevelsene med meg.

Og jeg har store problemer med å takle Knausgård.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

http://www.aftenposten.no/kul_und/li...cle3837954.ece

Endelig var det noen som sa noe om hvordan det føles når noen forteller ens egne innerste hemmelige ting i en bok uten å ta hensyn til at hans valg om å si alt ikke er et valg de andre som brettes ut er enige i.

Jeg har ikke sansen for Knausgård og det han har gjort. En ting er at bøkene er så kjedelige at det er mer spennende å se maling tørke. Jeg må innrømme at jeg ga opp litt uti nummer to av ren kjedsomhet. En annen ting er at dette ikke er mye ålreit mot de som avsløres og utleveres uten å ha gjort noen verdens ting galt annet enn å vise denne fyren tillit og kjærlighet.

Jeg hørte den dokumentaren. Hadde vel ikke hatt like mye gjennomslag om det var bestefaren som kom med en indignert pressemelding. Og så er det vedt å merke seg at dama ikke ubetinget legger ham til last, men innrømmer at hun selv var utro mot ham, FØR hun visste at han hadde vært ute med kølla sjøl. Jeg liker Knausgård. Han er herlig samtidig og politisk korrekt med sin drepende relativisme. Ja, jeg var et svin, men jeg hadde et kall om å dokumentere det. Du ble med i kunsten. Og jammen ble de det alle.

Jeg har allerede presisert at det ikke er hendelsen på Roskilde, rine.
Jeg har også presisert at det at du mener at ekskonas utroskap var grei skuring ikke betyr at det er greit at den skal fortelles. Jeg syns ikke det er noe galt i når jeg lå med mannen min første gang jeg heller - men jeg vil ikke at gutta på jobben skal vite hvordan det var for ham og diskutere dette i lunsjen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har allerede presisert at det ikke er hendelsen på Roskilde, rine.
Jeg har også presisert at det at du mener at ekskonas utroskap var grei skuring ikke betyr at det er greit at den skal fortelles. Jeg syns ikke det er noe galt i når jeg lå med mannen min første gang jeg heller - men jeg vil ikke at gutta på jobben skal vite hvordan det var for ham og diskutere dette i lunsjen.

Hun hadde mulighet til å forandre på den "utroskapsbiten", men hun valgte å ikke gjøre det. Synes nesten det må være et vesentlig poeng i denne diskusjonen. Hvis ekskona synes det er ubehagelig, men greit, er det jo rart om vi som lesere skal ta mer på vei enn det hun gjør. Synes jeg.

Ekskona har ikke lagt det minste skjul på at dette var meget vanskelig for henne. Jeg synes ikke Knausgård kan kreve henne som medarbeider i sitt prosjekt med hennes privatliv som gissel. Han har et selvstendig ansvar for å behandle andre mennesker skikkelig og dette er ikke i noen grad ivaretatt ved at han tilbyr folk å sette seg ned og bruke sin tid og sine krefter på å få ham til å la være.

Jeg tror også Knausgård kjenner sin ekskone så godt at han vet utmerket godt hennes ståsted i forhold til sensur og ytringsfrihet og at han dermed kunne tilby henne dette også slenge det i ansiktet på henne dersom hun noen gang tok til motmæle - trygt sikker på at hun ikke ville sensurere ham.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror også Knausgård kjenner sin ekskone så godt at han vet utmerket godt hennes ståsted i forhold til sensur og ytringsfrihet og at han dermed kunne tilby henne dette også slenge det i ansiktet på henne dersom hun noen gang tok til motmæle - trygt sikker på at hun ikke ville sensurere ham.

Ja, og så? Fremdeles hennes valg.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, og så? Fremdeles hennes valg.

Poenget er - det er Knausgårds ansvar å behandle andre mennesker anstendig. Han har ikke ivaretatt dette ansvaret gjennom å tilby andre mennesker å stoppe bøllefremferden hans. Han har et selvstendig ansvar.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Poenget er - det er Knausgårds ansvar å behandle andre mennesker anstendig. Han har ikke ivaretatt dette ansvaret gjennom å tilby andre mennesker å stoppe bøllefremferden hans. Han har et selvstendig ansvar.

Kanskje vi bare må bli enige om å være uenige. Jeg har lest bøkene, og synes at han i stor grad har ivaretatt dette ansvaret. Ordet bøllefremferd er ikke noe som har slått meg en eneste gang gjennom alle de noenogtusen sidene jeg har lest.

Og igjen - måten han har gitt beng i andres følelser og behov i dette bokprosjektet gjør for meg at hans beskrivelser av seg selv som en som søker etter å være et bra menneske totalt undergraves. Hadde det vært noe i de egenskapene han tillegger seg så er det mye i disse bøkene som hadde vært droppet.

Vi kan enes om å uenes.
Jeg syns han er direkte slem flere steder på det jeg orket å lese. Også syns jeg han ser ut til å totalt mangle selvinnsikt. Det triste er at disse bøkene ser ut til å ha bekreftet for ham at han hadde rett i sine meninger om egen superhet hele veien.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Vi kan enes om å uenes.
Jeg syns han er direkte slem flere steder på det jeg orket å lese. Også syns jeg han ser ut til å totalt mangle selvinnsikt. Det triste er at disse bøkene ser ut til å ha bekreftet for ham at han hadde rett i sine meninger om egen superhet hele veien.

Nå mistenker jeg deg for å ikke ha lest noe av bøkene, altså. Knausgård har da selvinnsikt i bøtter og spann. Faktisk er måten han analyserer seg selv på ett av de sterkeste trekkene ved boken, synes jeg. En stor del av fortellingen dreier seg da om egen mislykkethet. I forhold til faren, i forhold til venner og det sosiale spillet i ungdomstiden, i forhold til skriving (venner som debuterer, mens han ikke får til noe) etc, etc. "Bekreftelse av egen superhet" er milevis fra det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest alle fem bøkene.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Dette med konen og opplysningen om at hun var utro var ikke nødvendig i det hele tatt for fortellingen, han har bare gitt blanke i å bry seg om henne.

Men vi som ikke har lest den boken hvor dette blir omtalt kan jo umulig vite om det er nødvendig for fortellingen eller ikke. Som sagt, jeg mener at man ha en helt klar og grei formening om hva Knausgård har gjort, uten å lese boken. Men akkurat det å diskutere hva som er viktig for fortellingen det kan man ikke gjøre uten å ha lest den.

Og det er kanskje dette som gjør det til en så spennende diskusjon? Det er flere elementer som ikke har noe med hverandre å gjøre som blandes sammen. For meg er det i alle fall en veldig spennende diskusjon. Når det gjelder kunst, så har jeg et mest avklart forhold til kunstverk som kan bedømmes objektivt, det vil si at man ikke trenger å ha et forhold til kunstneren. At objektet ikke er en del av kunstneren, typisk malerier, bøker, åklær, skulpturer. Alle kunstformer hvor kunstneren er en integrert del synes jeg er vanskeligere, typisk performance, en musiker som spiller på senen, teater, film. På mange måter opplever jeg at det Knausgård har gjort er å ta med "seg selv" i boken, slik at den for veldig mange ikke kan bedømmes uten at Knausgård selv bedømmes.

Og i alle fall for meg oppleves dette forvirrende, Vigeland var hvisnok en drittsekk, men for meg har ikke dette noe med skulpturene han å gøre. Vigeland som person er helt adskilt fra sin kunst for meg. Når det gjelder feks disse Fuck for Forrest personene, opplever jeg det helt motsatt. De som personer kan ikke skilles fra saken, så selv om jeg liker formålet (bevare regnskogen) så blir det helt utopisk for meg å støtte dem. Jeg greier ikke å "rive løs" objektet/sluttproduktet (berge regnskogen) fra utøverne.

[Candy Darling]

Jeg tror vi må ha lest helt forskjellige bøker, smilefjes. KOK har aldri, så vidt meg bekjent, hatt som mål å bli et bedre menneske. Det står ganske mye om hvorfor han valgte å starte på sine bekjennelser i slutten av andre bok, hvis du faktisk er interessert i motivene hans.

Han kaller det et betvingende behov for å skrive noe ærlig og ekte, tanken på å skrive fiksjon gjør ham kvalm, sier han. Og han trenger å skrive, han er avhengig av det. Og det han først og fremst trenger, er å skrive historien om sin far.

Rettferdiggjør det å henge ut hans nære og kjære? Antagelig ikke. Er han en egoistisk kødd? Uten tvil. Men er han kynisk og utnyttende? Se, det tror jeg ikke.

Og igjen, hvis du mener at romanfiguren Knausgård mener at han selv er en kul bad-ass, så nekter jeg faktisk å tro at vi har lest samme bøker.

Jeg syns han fremstiller seg som en kul bad-ass jeg, ja. Han leverer liksom litt sånn småfalsk selvransakelse her og der, men den virker jo ikke ekte på en flekk. Og mye av det han skriver om andre har jo ingenting med hans far å gjøre. Det virker for meg som om han skriver sagaen som egen fantastiskhet på meg. Lett forkledd med litt vakker dramatisk tristhet og selvinnsikt her og der - men rimelig shallow. De eneste følelsene jeg får inntrykk av at er ekte noe sted er de han beskriver hos andre - og gjennom dette utleverer dem.

[rine]

Hvor mange linjer hadde du lest, sa du? Sorry, SF, jeg synes du er på viddene her, og ønsker heretter kun å diskutere Knausgård med noen som har lest minst fire bøker. Ja, og så må jeg jobbe litt, da...

Jeg har lest den første og halvveis på den andre. Og kommer nok ikke til å lese resten med mindre jeg får en obskur trang til å nok en gang forsøke å forstå hva folk greier å se i disse bøkene - som var grunnen til at jeg ikke ga meg litt over midtveis i første.

Det er mulig jeg er mer kynisk enn andre. Men jeg ser bare en som vil skrive stort om seg selv og slemt om andre jeg.

Selvsagt godt pakket inn - han fremstiller seg selv som utenfor gjengen på skolen osv. Eller som misforstått forfatter eller sønn eller whatnot. Men den der egne uovertreffeligheten er der hele tiden. Han pirker aldri seg selv mer enn såvidt ned i det ytterste kviselaget i egen hud. Innenfor der er det stengt.