Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[Karamell]

Min snart 13-åring har sagt at han vil konfirmere seg borgerlig og ble himmelfallen da jeg fortalte om en bekjent 15-åring av oss som ikke ville konfirmere seg i det hele tatt. "Da går a jo glipp av mye pænga!?!". :sjokkert: Så, han er ihvertfall ikke moden nok til å se annet enn penger enda.

[Ru]

Man skal pusse opp huset til konfirmasjonen.

Jeg er ikke særlig begeistret over tanken på HEF-konfirmasjon for Knotten, så det alternativet kommer jeg aldri til å lansere. Da skal han pinadø ha gode argumenter, kjenner jeg.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Jeg er ikke særlig begeistret over tanken på HEF-konfirmasjon for Knotten, så det alternativet kommer jeg aldri til å lansere. Da skal han pinadø ha gode argumenter, kjenner jeg.

Her blir det helt motsatt. Dåp og kirkekonfirmasjon skal jeg ha bedre argumenter enn at "alle de andre gjør det" for å støtte. Men jeg tviler på at det blir aktuelt.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det jeg ikke helt klarer å forstå er alt STYRET. Det er jo i bunn og grunn de samme gjestene som ved dåpen, og samme grad av "stas", og den festen venter alle at man skal ta på strak arm midt i ammetåka. Mens konfirmasjon skal planlegges flere år i forveien, omtrent? Hva er det med det?

Jeg styrte ikke. Etter at bunad, lokale og mat var bestilt var det jo ikke så mye mer som skulle gjøres. Men lokalet ble bestilt 13 måneder før selskapet var altså og da var det vanskelig å finne noe ledig.

[Guava]

Skal man bestille lokale og få tak i bunad må man være ute i god tid. Det kan nok også være lurt dersom man tenker på spesielle matleverandører. Sånn utenom det ser jeg ikke egentlig hva som trengs å styre med.

Noen liker å begynne å dekorere bordkort og å scrappe invitasjoner ett år i forveien, men det er jo ikke noe man må gjøre om man ikke liker sånt.

[Polyanna]

Vi skal ha det hjemme, så plutselig setter vi sikkert i gang med å pusse opp. Vi blir vel rundt 30, tenker, stort og smått, om ikke flere smeller til og får flere unger. Det klarer vi å stue inn.

[Madicken]

Jeg var definitivt ikke voksen nok til å ta et standpunkt til konfirmasjons eller ei da jeg var 15, og breket meg etter alle de andre til kirken med tom pengesekk. Jeg kan jo håpe at mine egne barn er mer reflekterte, men kommer ikke til å forundres dersom de sier "penger/gaver" når de blir spurt om begrunnelser for en evt. konfirmasjon.

Voksen, eller "voksen", blir man når man fyller 18, og da tenker jeg uansett å holde en gedigen overgangsfest for barna mine.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg var definitivt ikke voksen nok til å ta et standpunkt til konfirmasjons eller ei da jeg var 15, og breket meg etter alle de andre til kirken med tom pengesekk. Jeg kan jo håpe at mine egne barn er mer reflekterte, men kommer ikke til å forundres dersom de sier "penger/gaver" når de blir spurt om begrunnelser for en evt. konfirmasjon.

Voksen, eller "voksen", blir man når man fyller 18, og da tenker jeg uansett å holde en gedigen overgangsfest for barna mine.

Jeg skjønner ikke helt det med å være voksen nok til standpunktet med stor S her.
Det som kan være et stort standpunkt er dersom femtenåringen ikke er døpt, men ønsker å bli døpt og kirkelig konfirmert. Det ER et stort standpunkt, men da er det dåpen og ikke konfirmasjonen som er det store valget. Det standpunktet tok jeg en gang i tiden og det var jeg moden nok for. Det mitt standpunkt ikke innebar var et evig standpunkt. Trosmessig kan man forandre seg gjennom livet.

For et døpt barn er valget om dåp tatt og da er konfirmasjon kun opplæring til det man er døpt til. Det handler om å få et større grunnlag til å vite hva dåpen består i og gir også et bredere grunnlag for å vite hva man eventuelt velger /velger bort ved å tro/ikke tro.

Velges humanistisk konfirmasjon handler heller ikke det om tro/ikke tro. Jeg kjenner kristne og til og med kirkelige medarbeidere som er konfirmert humanistisk.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg skjønner ikke helt det med å være voksen nok til standpunktet med stor S her.

Tja, det er mulig innlegget mitt bærer preg av at jeg ikke var voksen nok til å ta standpunkt til noe som helst ved 15-årsalder, annet enn det dagsformen og humøret tilsa var morsomt. Det er sikkert stor forskjell på 15-åringer. Og du har selvsagt et poeng i at det å allerede være kirkelig døpt, som jeg var, "bare" er opplæring/oppfriskning til/i det man er døpt til.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg skjønner ikke helt det med å være voksen nok til standpunktet med stor S her.
Det som kan være et stort standpunkt er dersom femtenåringen ikke er døpt, men ønsker å bli døpt og kirkelig konfirmert. Det ER et stort standpunkt, men da er det dåpen og ikke konfirmasjonen som er det store valget. Det standpunktet tok jeg en gang i tiden og det var jeg moden nok for. Det mitt standpunkt ikke innebar var et evig standpunkt. Trosmessig kan man forandre seg gjennom livet.

For et døpt barn er valget om dåp tatt og da er konfirmasjon kun opplæring til det man er døpt til. Det handler om å få et større grunnlag til å vite hva dåpen består i og gir også et bredere grunnlag for å vite hva man eventuelt velger /velger bort ved å tro/ikke tro.

Velges humanistisk konfirmasjon handler heller ikke det om tro/ikke tro. Jeg kjenner kristne og til og med kirkelige medarbeidere som er konfirmert humanistisk.

Hva er begrunnelsen for at de må bli døpt før de får konfirmasjonsseremonien? Er det bevisst eller henger det igjen fra den tiden konfirmasjon hadde en annen betydning?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hva er begrunnelsen for at de må bli døpt før de får konfirmasjonsseremonien? Er det bevisst eller henger det igjen fra den tiden konfirmasjon hadde en annen betydning?

Det er fordi konfirmasjonsundervisning er undervisning om det man er døpt til/skal døpes til og dåpssynet til den lutherske kirken.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det jeg ikke helt klarer å forstå er alt STYRET. Det er jo i bunn og grunn de samme gjestene som ved dåpen, og samme grad av "stas", og den festen venter alle at man skal ta på strak arm midt i ammetåka. Mens konfirmasjon skal planlegges flere år i forveien, omtrent? Hva er det med det?

Det trenger absolutt ikke være så mye styr. Så sant man ikke skal ha det hjemme da, og skal pusse opp huset.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg styrte ikke. Etter at bunad, lokale og mat var bestilt var det jo ikke så mye mer som skulle gjøres. Men lokalet ble bestilt 13 måneder før selskapet var altså og da var det vanskelig å finne noe ledig.

Sånn var det hos oss også. Det var litt styr med bunaden, fordi vi bestilte delene hos lokale sydamer og måtte rundt til alle på prøving. Ellers leide vi lokaler så vi slapp styr med å få tak i nok bord og stoler (vi var 40 stykker, og har ikke sitteplass til så mange hjemme hos oss), og vi bestilt mat så vi slapp lage noe selv. Bordpynt og lys tok oss en shoppingettermiddag, og familie og venner tok seg av kakebakingen. Blomsteroppsatser laget jeg selv kvelden før, og jeg lånte vaser og duker hos venner og bekjente. En grei liste og delegering gjorde at det ble lite stress.

[rine]

Hva er det egentlig man bekrefter med en HEF-konfirmasjon? Gir man et løfte på navnefesten, og i så fall- til hvem?

[Polyanna]

rine, du må seriøst begynne å i hvert fall skumme trådene før du svarer.

Konfirmasjon er ingen bekreftelse i den norske kirken heller. Det er en del av trosopplæringen + en forbønnshandling. I HEF er den en etikksopplæring/refleksjon + høytidelighet.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

rine, du må seriøst begynne å i hvert fall skumme trådene før du svarer.

Konfirmasjon er ingen bekreftelse i den norske kirken heller. Det er en del av trosopplæringen + en forbønnshandling. I HEF er den en etikksopplæring/refleksjon + høytidelighet.

Men en gang i tiden var konfirmasjonen den dagen man selv bekreftet dåpsløftet. Så endret DNK det til at Gud bekreftet dåpsløftet. Nå kan jeg ikke finne noe som helst om bekreftelse på nettsiden der, så da er vel den betydningen forsvunnet også.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

rine, du må seriøst begynne å i hvert fall skumme trådene før du svarer.

Konfirmasjon er ingen bekreftelse i den norske kirken heller. Det er en del av trosopplæringen + en forbønnshandling. I HEF er den en etikksopplæring/refleksjon + høytidelighet.

Jeg reagerer likevel på at HEF kaller det konfirmasjon.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg reagerer likevel på at HEF kaller det konfirmasjon.

Confirmare kan også bety styrke/befeste og om HEF mener det er viktig å styrke og befeste noe så ser jeg ikke problemer med å bruke begrepet.

Det jeg lurer litt på er om den formen for konfirmasjon har nok selvstendig basis som overgangsrite til å overleve dersom majoriteten velger ikke-konfirmasjon. Konfirmasjonen har ingen livssynsforankret basis i og for seg slik jeg har skjønt det. Det gjelder også konfirmasjon i regi av pinsemenigheter, frelsesarmeen og noen andre frimenigheter.

Det er mer et spørsmål til undring for fremtiden.

I land hvor konfirmasjon i luthersk/episkopal forstand er et minoritetsfenomen er det heller ikke tilbud om andre konfirmasjoner eller konfirmasjonslignende riter i samme alder.

Selv kommer jeg fra en bakgrunn hvor konfirmasjon ikke var noen selvfølge.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg reagerer likevel på at HEF kaller det konfirmasjon.

De bruker det i nøyalktig samme betydning som det kirken gjør.

[Dronningen]

Som en som 'følte hun måtte' konfirmere seg kirkelig, og som angret og meldte seg ut etter hvert, så vil jeg tro det er mer anvendelig og relevant om ungene velger borgerlig konfirmasjon når den tid kommer.


"Konfirmasjon er et tilbud til ungdom som ønsker et kurs i livssyn og etikk, med en høytidelig og verdig seremoni som avslutning på dette. Både kurs og seremoni er på et humanistisk grunnlag."

Uansett skal vi feire dem, samle familie, og gi dem en fin opplevelse. Ikke er de døpt, og ikke hadde vi navnefest, så det var vel på tide at det skjedde noe.

[Frøydis]

Om guttene ønsker å konfirmere seg kirkelig, så må de døpes først. Da blir det mer et bevisst valg og de gjør det ikke kun for penger/gaver.

Skal de konfirmeres gjennom HEF, så er det også et greit valg.