Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[vixen]

Er man personlig kristen så kan jeg til en viss grad skjønne det, men ellers så skjønner jeg ikke helt greia med konfirmasjon. Bortsett fra at det har blitt tradisjon. Hva er det egentlig man feirer ved en borgerlig konfirmasjon? At man har blitt stor? Er det bare det at det er hyggelig å samle slekta til lag eller hva er det? Jeg gjorde det jo selv og det var jo forsåvidt hyggelig, men ingen stor dag. Skjønte ikke greia da heller. Fikk mange gaver da og det var jo stas, men ellers ingen stor merkedag for min del. So tell me, hvorfor er det stas med konfirmasjon?

[Lyppa]

Det lurer jeg også på. Vi har ikke tradisjon med konfirmasjon i vår slekt.

[Røverdatter]

Jeg syns det er en fin markering av overgangen mellom barn og voksen at man feirer ungdommen med en familiefest. Stas med stasdager.

[Fibi]

Jeg konfirmerte meg fordi det var tradisjon, og for gavene. Mest for gavene, skal jeg innrømme. Jeg valgte kristelig fordi "alle andre skulle".

Vi har konfirmant om tre år, og pr i dag ønsker hun å konfirmere seg borgerlig. Jeg er litt usikker på hva "greia" er med borgerlig i forhold til kristelig, utover at borgerlig er uten religiøse innslag og dreier seg mer om etikk og filosofi.

Hvorfor det er så stas? Nei, si det. Det er jo et overgangsrituale på et vis. Fra barn til ungdom. (Jeg får meg ikke til å kalle femtenåringer for voksne. )

[him]

Første store fest for komfirmanten. Overgang mellom barn og voksen. Fin tid å samle slekta på (når barnabarna er komfirmanter er det på tide å samles for å si det slik, da begynner gjerne besteforeldrene å bli gamle).

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg syns det er en fin markering av overgangen mellom barn og voksen at man feirer ungdommen med en familiefest. Stas med stasdager.

Enig, det har vært en flott dag de tre gangene så langt vi har hatt konfirmasjon. Men akkurat det med overgang barn/voksen blir egentlig litt rart nå, siden det er så langt igjen til voksenlivet starter for en 14-15-åring i Norge i 2015. Sikkert annerledes på den tiden fjortenåringer dro på sjøen.

Ellers så er det jo en alder da ikke alle er på sitt mest sjarmerende bestandig, og da kan det være ekstra fint med en dag der en får positiv oppmerksomhet og blir feiret.

[Tallulah]

Overgangsriter har vært vanlige i alle kulturer, uansett religion, eller mangel på en. Hvorfor mener du at konfirmasjon er riktigere for en personlig kristen enn andre?

Jeg konfirmerte meg ikke. Jeg er ikke kristen, og det borgerlige tilbudet da var ikke særlig godt. Så jeg valgte det bort. Det jeg har hørt fra borgerlige konfirmasjonsforberedelser nå høres veldig flott ut. Jeg tror det regime for ungdom å få tid og mulighet til å dykke ned i etikkspørsmål og føle samhold slik de gjør både ved kristelig og borgerlig konfirmasjon. I tillegg syns jeg det er en hyggelig ting å kunne gjøre stas på barna sine. Feire at de nærmer seg voksenlivet, og at livet deresendrer seg ganske betraktelig.

[Mjau]

Jeg syns ikke selv det var en stor dag, men jeg syns konfirmasjonsdagen til min eldste niese var flott. Jeg syns de fortjener å feires på generelt grunnlag disse flotte tenåringene. Men jeg syns pengeflommen har blitt altfor voldsom må jeg innrømme.

[Hyacinth]

Jeg synes konseptet er fullstendig utgått på dato, og da særlig tidspunktet. Men jeg tror jentungen min kommer til å gjøre det likevel, og det er jo noe "alle" gjør.

[Frøydis]

Jeg er ikke konfirmert, og ser ikke hensikten.

[Tjorven]

Jeg tenker det samme som HI, og har et håp om at mine egne barn velger å ikke konfirmere seg. Det er i hvert fall ikke noe vi kommer til å presse dem til å gjøre, heller det motsatte.

Jeg konfirmerte meg. Jeg var på den tiden en aktiv del av det kristne miljøet og det føltes veldig naturlig. Kanskje også fordi det ble forventet fra min mors side av slekta. Bestemor begynte å sy på bunaden min da jeg var 10 år, med beskjed om at den skulle være ferdig til konfirmasjonen.

[Hondacrv]

Det er mykje flott som skjer, og mye flott samhold knytt til konfirmasjonstida. Eg tenker at for mange er den tida like viktig som sjølve dagen.

Og så tenkjer eg at ungdomen kanskje syns det er flott med ein dag med positivt fokus på dei, der dei blir feira.

[Lavender]

Fra tenåringens ståsted må det være nydelig å få fylt opp kontoen. Og kanskje flott og litt rørende å få oppmerksomhet når slekta kommer pyntet og kanskje blir det sagt noen gode ord.

Akkurat konfirmasjonsforberedelsene er jeg mer usikker på hvor lærerike de er. Jeg ble overrasket nå en venninne fortalte at barna valgte borgerlig fordi de slapp unna med en uke samling i en skoleferie, og det var avgjørende fordi barna er aktive i idrett.

Mine barn er ikke døpt og de står fritt til å velge. Jeg kan tilby de både festmiddag, kurs, reise og større pengesummer, men uten at det skal være lokketilbud.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Jeg er ikke konfirmert, og ser ikke hensikten.

Enig. Jeg er ikke kristen og borgerlig konfirmasjon så jeg ikke poenget med. Av hele trinnet på ungdomsskolen (tre klasser) var vi to stykker som ikke konfirmerte oss, men det var likevel helt uaktuelt for meg å velge konfirmasjon bare fordi alle andre gjorde det. Jeg synes 18-årsdagen er både viktigere og mer stas. Og som Mjau synes jeg penge- og gaveflommen har tatt helt av (og jeg mistenker at antallet konfirmanter hadde sunket om man hadde sluttet med gaver).

[Guava]

For meg er konfirmasjonstida det viktigste, ikke dagen. Det var det også da jeg valgte å bli døpt og konfirmert.

Som overgangsrite mener jeg personlig at konfirmasjonen er utdatert. Der hadde det vært mer naturlig å ha en stor fest rundt myndighetsalder eller den dagen ungen faktisk flytter ut hjemmefra for godt. Som religiøs overgangsrite finnes det fremdeles elementer, men ikke nok til at jeg tenker at det er et argument som passer for meg.

[millact]

Vel, jeg synes det er en stor dag, en viktig dag og husker det slik selv. Både broren min og jeg konfirmerte oss i kirken. Jeg regner med at mine to også ønsker å konfirmere seg, eldste nok i kirken, yngste vet jeg ikke "nok om " enda til at jeg tror jeg kan forutsi hva han vil velge.

[Joika]

At det "har blitt tradisjon" syntes jeg er merkelig å si. Det har vel vært tradisjon for dette i norge i flere århundrer? Når det er sagt så valgt jeg å ikke konfirmere meg. Har aldri angret. Poden sier han vil, så da skal han få det.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Overgangsriter har vært vanlige i alle kulturer, uansett religion, eller mangel på en. Hvorfor mener du at konfirmasjon er riktigere for en personlig kristen enn andre.

Jeg sa mer forståelig og ikke riktigere. Nå er jeg som den ateisten jeg er på meget tynn is, men konfirmasjon er vel en bekreftelse av dåp? Og siden vi visstnok er født syndige så kan det for noen være viktig å gjennomføre ritualet.

Fest er gøy det og forsåvidt en god nok grunn, men skjønner ikke helt hva som er høytidelig.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg syns det er en fin markering av overgangen mellom barn og voksen at man feirer ungdommen med en familiefest. Stas med stasdager.

Overgangsriter er vanlig i mange kulturer, helt uavhengig av religion. I dag regnes jo ikke ungdommer som voksne etter konfirmasjonen, sånn som for et par hundre år siden. Men jeg synes fortsatt at det er et markant skille i livet omtrent på den tida konfirmasjonen avholdes, med tanke på at det er rett før de må begynne å ta de første større valgene rundt utdanning og framtidsplaner.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Jeg sa mer forståelig og ikke riktigere. Nå er jeg som den ateisten jeg er på meget tynn is, men konfirmasjon er vel en bekreftelse av dåp? Og siden vi visstnok er født syndige så kan det for noen være viktig å gjennomføre ritualet.

Fest er gøy det og forsåvidt en god nok grunn, men skjønner ikke helt hva som er høytidelig.

Nei det er helt feil.
Konfirmasjon er dåpsopplæring med avsluttende forbønnshandling. Confirmare i betydningen "styrke og befeste". Det var på oldeforeldrene mine sin tid at konfirmasjon handlet om å bekrefte dåp. Tror også du har misset noe med tanke på synd her.

Dåp og opplæring henger sammen og dåp uten opplæring har ikke mye for seg. Ergo er konfirmasjon viktig som del av et trosopplæringsopplegg, men det er ikke et sakrament og ikke et nødvendig religiøst rite.
Det er for eksempel ikke krav om å være konfirmert for å kunne bli biskop i luthersk tradisjon.

I ortodoks tradisjon har konfirmasjon annen betydning og der skjer den gjerne når ungene er bittesmå.

Hos katolikker har også konfirmasjon annen betydning. Der har de førstekommunionsundervisning som kan sammenlignes med vår konfirmasjonsundervisning på mange måter.