Er lekser overgrep mot barn?

[Tjorven]

På skolen vår har de nå todelt leksehjelpen. Det er en reell leksehjelp med pedagogressurser. Og så er det en leksetid hvor det er satt av en assistent til å passe på at det er rolig. Førstnevnte er for de som trenger hjelp, og den andre for de som klarer seg fint selv. Dette for at det skal være mulig å utligne noen av forskjellene.

Snuppa er selvstendig og relativt skoleflink (hun bare hater å bruke fritiden sin på å gjøre lekser), så hun er påmeldt "leksetid". Siden dette er et forsøksprosjekt, så har vi fått garantier om at det skal være mulig å bytte over til leksehjelp hvis ordningen ikke fungerer.

[Toffskij]

Jeg kjøper mange av oslo78s argumenter for lekser. Jeg vil gjerne at ungene skal venne seg til å jobbe selvstendig og utholdende fra ung alder. Dessuten liker jeg at jeg kan følge såpass tett med på hva de lærer, og setter pris på muligheten til å gi egen oppfølging, særlig i situasjoner der jeg bare er måtelig fornøyd med lærerens opplegg og tilpassing til min unge (les: jeg krever MER av ungen enn læreren ville gjort). Derfor vil jeg helst ikke ha dem på leksehjelp heller.

Vi har for øvrig aldri hatt problemer med for mye lekser så langt.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg kjøper mange av oslo78s argumenter for lekser. Jeg vil gjerne at ungene skal venne seg til å jobbe selvstendig og utholdende fra ung alder. Dessuten liker jeg at jeg kan følge såpass tett med på hva de lærer, og setter pris på muligheten til å gi egen oppfølging, særlig i situasjoner der jeg bare er måtelig fornøyd med lærerens opplegg og tilpassing til min unge (les: jeg krever MER av ungen enn læreren ville gjort). Derfor vil jeg helst ikke ha dem på leksehjelp heller.

Vi har for øvrig aldri hatt problemer med for mye lekser så langt.

Jeg krever også mer av barna mine enn læreren gjør - ikke fordi læreren har noe dårlig opplegg, men fordi barna mine er langt framme og kan få litt ekstra utfordringer hjemme. Og da er det kjekt at de har med bøker og arbeidsoppgaver hjem som vi kan jobbe "utvidet med" sammen.

[Husfruen]

Eldste her i huset går ikke på noen fritidsaktiviteter. Fordi det ikke er tid til det.
Vi har dessverre andre ting som tar tid, noe jeg ikke akter å gå inn på her, og derfor blir leksene ofte en ekstra byrde og en kamp å få gjennomført når det er så vanvittig mye lekser hver dag.

Å jobbe mindre er ikke noe som ville hjulpet oss heller. Jeg jobber allerede veldig redusert. Så alle kan ikke bare velge å gjøre hverdagen enklere.

[Skremmern]

Jeg synes folk må slutte å ta så store ord i munn når de skal de beskrive noe de reagerer på.

Jeg er for heldagsskole og leksefri. Førsteklassingen har naturligvis ikke mye lekser enda, femteklassingen har mye, men hun er en racer og tar det meste relativt fort. (Hvis hun er i humøret til det, riktignok.) Men vi merket en endring fra rundt fjerde med en betydelig økning i arbeid.

[Nenne]

Overgrep er drøy ordbruk, men jeg synes ikke det er gøy å måtte ta med jobb hjem, så jeg skjønner godt at ungene ikke er så begeistret heller.

Jeg synes de bør ha lengre skoledager og gjøre seg ferdige på skolen sånn i det daglige. Altså at det vanlige var å ikke ha med noe hjem etter endt skoledag. Ekstra lesing til prøver/tentamen/eksamen måtte naturlig nok komme i tillegg.

[nokon]

Eg ser absolutt argumentet med korte ettermiddagar heime, etter SFO-tid. Men er ikkje dette noko famliane bør finne ei løysing på?

Mi erfaring med leksehjelp i grunnskulen, er at eg som lærar har hatt ansvar for 45 elevar som jobber med ulike fag, kor eg ikkje har kompetanse i meir enn halvparten. 1/3 gjer leksene fint på eiga hand, 1/3 skriv av dei som klarer seg fint (og ville nok hatt større utbytte av å jobbe aleine) og 1/3 blir fulgt opp i forhold til uro, slik at dei andre skal få jobbe. Den modellen vi har nå, fungerer etter mitt syn veldig dårleg, særleg viss målet med lekser er innlæring gjennom repetisjon og trening på studieteknikk.

Det er ein del grunnleggjande ting som må lærast gjennom pugging. Oslo78 er inne på gangetabell og gloser. Eg trur ikkje det er mogleg å lære "I am, you are..."-remsa i løpet av to engelsktimar i veka, slik fjerde klasse har nå. Ein må repetere slike "remser" dagleg over lengre tid, for å hugse dei. Eg kan og skrive under på at elevar bruker tida på skulen betre til å jobbe, viss dei veit at dei må gjere ferdig resten heime. Det er eit svært effektivt verkemiddel for å få arbeidsro i timane.

Eg har størstedelen av mi undervisningserfaring frå vidaregåande skule, og eg har observert at elevane i stadig mindre grad godtar at læraren stiller krav til dei, det vere seg med tanke på oppmøte, innleveringar og lekser. Det er eit relativt stort problem ved ein del skular, som eg har peika på i tidlegare skulediskusjonar, for eksempel i trådar om ferie utanom skuleferiane. Det er problematisk at elevar i stadig mindre grad tar ansvar for eiga læring. Det er problematisk at elevar kjem til vidaregåande med store hull frå ungdomsskulen og utan grunnleggjande ferdigheiter og det er problematisk at elevar ved studieforberedande synest det er vanskeleg å lese ein avisartikkel og trekke ut hovudssynspunkt i teksten, fordi artikkelen er så lang! Eg trur på ingen måte at løysinga blir å stille mindre krav til elevane. Elevane må få ansvar for eiga læring tidleg, for å kunne lære seg både arbeidsvanar og studieteknikk. Dette må dei drillast i tidlegare.

Eg er for lekser, men eg er for meir gjennomtenkt bruk av lekser. Lekser bør vere direkte knytta til læring, enten i form av forberedelsar eller repetisjon og lekser bør bli fulgt opp i undervisninga. Eg er einig i at "Lim inn arket"-lekser framstår som tøysete. Men arbeidsplanar av typen dette skal du gjennom denne veka, saman med konkret oppfølging av arbeidsvanar har eg trua på. Og eg meiner at både skulen og foreldra har mykej å gå på på det siste punktet, det som handler om ansvarleggjering av elevane.

[Anne C]

Det med bemanning av heldagsskolen er et veldig viktig poeng. Jeg er ikke egentlig i mot heldagssskole, men det kan ikke gjøres med de rammene som er i skolen i dag.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Men må det starte fra 1.klasse?
Mange av de som går de første åra på skola er også på SFO, og ikke hjemme før 16 tiden iallefall. Hvorfor kan ikke hjemmelekser være noe som gradvis innføres fra de går i 4. eller 5. klasse?

Det kan godt innførast frå 4. eller 5. klasse, ja. Og gjerne med systematisk opplæring i arbeidsvanar. Men det bør ikkje innførast mykje seinare.

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det med bemanning av heldagsskolen er et veldig viktig poeng. Jeg er ikke egentlig i mot heldagssskole, men det kan ikke gjøres med de rammene som er i skolen i dag.

Eg er veldig redd det skal komme heildagsskule og obligatorisk vidareutdanning i sommarferien på toppen av 44 timars arbeidsveke. Dei siste tiåra har det blitt lagt til enormt mange oppgaver til læraren sitt ansvar, som kjem elevane til gode, utan at det er gjort endringar som påverkar arbeidstida. Blant lærarar utdanna etter 2006, har 1/3 skifta yrke. Ein kan ikkje legge fleire plikter, fleire undervisningstimar eller fleire store endringar inn i læraryrket nå, utan å endre betingelsane markant.

(Viss skulen blir ein institusjon med lærarar som driv med undervisning, miljøarbeidarar som tar seg av det sosiale og spesialpedagoger som følgjer opp dei elevane som treng oppfølgjing utover den kompetansen ein som fagutdanna lærar har, kan vi begynne å diskutere heildagsskule. Eg kunne gjerne bytta PPT-møter og papirarbeid med undervisning).

[skyfri]

Jeg innser at mange lærer mener de har for mye å gjøre sånn som det er i dag, men jeg tror ikke det kan gjelde alle. Kanskje den danske modellen med at arbeidsgiver får en sterkere styringsrett over tiden til lærerne kan være løsningen? Så kan de organisere slik de synes det er best. Det krever selvsagt en god ledelse, men det gjør jo enhver arbeidsplass.
Når det er sagt, jeg har bare skummet den danske modellen som ble innført mot lærernes vilje, så jeg har for all del ingen dybdekunnskaper om dette. :forbereder meg på å bli fiskedasket:

Men jeg kan ikke tro at det er umulig å lære seg å jobbe selvstendig på skolen, og det er ikke slik at alle barn har optimalt miljø for læring hjemme heller, så argumentene for ulike behov for læringsmiljø hos barn som gjør at enkelte ting ikke kan læres inn på skolen, utgjevnes av at det er ulike læringsmiljø hjemme hos barna også.
Men mest av alt er det tidsfaktoren på korte ettermiddager som er problemet for kanskje de fleste av de minste barna som strever med å komme gjennom leksene.

[nokon]

Problemet mitt, dei åra eg har jobba som lærar, og hovudgrunnen til at eg ikkje søker meg tilbake til yrket, er at det ikkje er praktisk mogleg å gjere alt ein er pålagt innanfor normert tid. Ting tar rett og slett lenger tid enn det arbeidstidsavtalen sett opp. Og fiskedasking eller ikkje - det er eit reellt problem at folk slutter i jobben, fordi det ikkje er mogleg å få gjort alle arbeidsoppgåvene på dei 44 timane i veka som er sett av til det.


I min timeplan var det for eksempel sett av 0,75 time til å vere kontaktlærar i veka og vi hadde ei ordning med utviklingssamtalar 3*20 min. kvar veke, altså 15 min. meir enn det som stod på kontaktlærar. I tillegg kjem fråversføring og kontakt med heimen og oppfølging av elevar med særskilte behov.

Utviklingssamtalar er jo ein slik ting som ser fint og flott ut på papiret, alle elevar skal ha fire samtalar i året, kor dei skal kunne snakke om fagleg og sosial utvikling. Det er jo heilt glimrande, for å unngå at stille elevar blir oversett, fange opp fråfall og så vidare. Mange gode intensjonar, pålagt frå leidinga med deira styringsrett. Problemet er bare at det er vanskeleg å gjennomføre 60 min. pålagte arbeidsoppgåver på 45 min. Det seier seg jo sjølv. Dette er bare eit av mange eksempler.

Eg er ikkje negativ til heildagsskule med integrert arbeidsvane-trening i og for seg. Men eg er veldig negativ til at det og skal skvisast inn i allereie sprengde arbeidstidsavtaler.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av skyfri, her.

Jeg forstår at mange lærer mener de har for mye å gjøre sånn som det er i dag, men jeg tror ikke det kan gjelde alle.

Hvorfor tror du ikke det?


Jeg har lyst å si noe om ettermiddagsaktiviteter. Dette er en ting jeg veldig ofte synes blir rakket mer eller mindre ned på og problematisert av mange, også her inne. Da snakker jeg selvsagt om tidsbruken, og ikke innholdet. Selvsagt trenger ikke poden å gå på fem aktiviteter i uka, langt i fra. Men jeg er ikke uten videre med på at skolearbeid på ettermiddagstid er viktigere. Jeg er veldig overrasket, positivt sådan, over hva aktivitetene betyr for mine barn, kanskje spesielt det med ekstra utfordringer. Jeg kan ikke ramse opp alt engang, men det dreier seg om langt mer enn fysisk aktivitet. Det er en mestringsopplevelse og selvfølelsesbygging som skolen ikke er i nærheten av å kunne tilby. Det er sosiale relasjoner på et helt annet plan. Slik mine barn har vokst personlig, og ikke minst lært, er i alle høyeste grad med på å bidra til høy måloppåelse i skolen, det skal ingen komme og fortelle meg at det ikke har. Det kommer skolehverdagen tilgode i så enorm grad at jeg heller foretrekker at de driver med dette enn å sitte over ei bok om ettermiddagene. Mine går på hvv svømming og korps/ fotball. Spesielt svømmingen har forandret livet til den ene, og korps har jeg ikke ord for å beskrive hva har betydd for den andre.

[skyfri]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hvorfor tror du ikke det?

Blant annet fordi jeg har snakket med noen som er kontaktlærer men som ikke har opplever det slik som beskrevet flere steder her. Godt voksne mennesker med arbeidserfaring fra andre bransjer, og som ikke kjenner seg igjen i at det er for dårlig tid til alt alltid.
Jeg tror absolutt at mange/flertallet har det så travelt som beskrevet her, men jeg tror ikke det gjelder alle lærere.

Ellers er jeg veldig enig i dine (Hyacinths) betraktninger rundt fritidsaktiviteter.

[mrc]

Jeg er usikker rundt det hele. Jeg ser klart at det tar veldig mye tid.
Jeg er for en heldagsskole, men det er klart her også at man klarer ikke å presse inn så mye mer skole i løpet av en dag - dette må kombineres med avkobling i løpet av dagen også.

På en del områder er det også såpass behov for mengdetrening at det å få gjort det på skolen, der noen skal følge med den enkelte eleven hele tiden, kan bli vanskelig å la seg gjennomføre.

Kan mangelen på lekser føre til at flere setter seg ned med barna og hjelper dem? Jeg ser argumentasjon fra politikere at det omtrent er et "problem" at en del får såpass mye hjelp hjemme, som andre ikke får. Spørsmål er om kanskje en del av de svakere elevene er de som kan trenge leksen mest?

[Darth]

Med fare for å høre ultragammeldags ut: Jeg syns det er synd at all aktivitet må være organisert. Jeg er sikker på at det hadde vært like moro om ungene spilte fotball uorganisert seks dager uka, og trente bare en dag. Ikke så stressende for verken store eller små, ingen kjøring, bare å spenne ungene ut hjemme. Men, det er jo knapt noen å leke med hjemme en vanlig hverdagsettermiddag rett etter middag - en dag er det fotball, så er det speider, svømming, piano og gitar...

Jeg er veldig usikker på om prosjektet med lange skoledager+sfo+organisert fritid er en av de gode ideene.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Med fare for å høre ultragammeldags ut: Jeg syns det er synd at all aktivitet må være organisert. Jeg er sikker på at det hadde vært like moro om ungene spilte fotball uorganisert seks dager uka, og trente bare en dag. Ikke så stressende for verken store eller små, ingen kjøring, bare å spenne ungene ut hjemme. Men, det er jo knapt noen å leke med hjemme en vanlig hverdagsettermiddag rett etter middag - en dag er det fotball, så er det speider, svømming, piano og gitar...

Jeg er enig med deg. Men samtidig så må man enten være med på karusellen eller å stå å se på tenker jeg. Vet ikke helt hva alternativet skulle ha vært?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er enig med deg. Men samtidig så må man enten være med på karusellen eller å stå å se på tenker jeg. Vet ikke helt hva alternativet skulle ha vært?

Jeg syns i alle fall at det er galskap at fotballen i tredjeklasse legger beslag på tre ettermiddager i uka, og at treningene varer halvannen time. Helsprøtt rett og slett.

(Men nå mener jo jeg også at fotball er roten til veldig mye av det som ondt er på barneskolen, så jeg ser neppe klart i saker som dreier seg om barnefotball.)

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns i alle fall at det er galskap at fotballen i tredjeklasse legger beslag på tre ettermiddager i uka, og at treningene varer halvannen time. Helsprøtt rett og slett.

Det er jeg enig i. Her trener fjerdeklassingen én gang i uka. Jeg synes det er ok, men mannen synes det er for lite.

[Røverdatter]

Jeg mener at mange familier hadde hatt mye tidsklemme å spare på å la ungene frakte seg selv mer. Når de er så store at de må trene tre ganger i uken så er de store nok til å sykle/busse/gå også.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg mener at mange familier hadde hatt mye tidsklemme å spare på å la ungene frakte seg selv mer. Når de er så store at de må trene tre ganger i uken så er de store nok til å sykle/busse/gå også.

Men det er jo ofte ikke den enkelte foreldre som bestemmer hvor ofte et lag skal trene. Det er heller ikke slik at det er den enkelte foreldre som velger treningssted og tid.

For oss hadde det faktisk enda vært uaktuelt at ungene svømte alene (selv eldste), det hadde vært knotete å dra dit på egenhånd (sykle/busse/gå) - og jeg vil hevde vi bor rimelig sentralt.