Å bli ferdig med barn

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg sluttet i grunnen ikke å leve fordi om jeg fikk barn.
Livet mitt stoppet liksom ikke opp da jeg var 21.
For meg handler det ikke om det å ha "ego-tid", men at jeg føler at jeg har "gjort mitt" i forhold til å ha en hverdag med små barn i tillegg til å leve et fullverdig liv.
For det kan man faktisk, selv om man har barn. Også selv om man er alene med dem, som jeg var.

Jeg synes ofte det virker som at mange mener at livet liksom "stopper opp", at man ikke kan gjøre noe annet enn å være foreldre, når man får barn.
Det blir litt fjernt for meg.

Jeg setter ikke livet på vent, vi har reist masse i både inn- og utland f.eks, og barna har blitt veldig fleksible. Men jeg ser at en del som får barn på samme alder som jeg var da vi fikk vår første, de bor hos foreldrene sine, fester som før, besteforeldrene blir reserveforeldre for sine egne barnebarn. Det hadde aldri jeg tillatt. Da får heller folk synes at jeg er kjerring.