Er det galskap å sette fire barn til verden?

[KlaraKu]

Hele denne diskusjonen blir litt merkelig etter min mening. Hva er godt nok for at det ikke skal være galskap å få fire barn eller mere? Enn hvis man er aleneforsørger med to barn? Eller hvis man har en kronisk sykdom? Eller lavere inntekt enn gjennomsnittet? Eller ikke har råd eller kapasitet til å ha ungene på diverse fritidsaktiviteter? Eller bør man ikke få barn hvis man ikke har mulighet å gi dem en sydenferie hver sommer?

Blir så irritert over at enkelte skal utnevne seg selv som dommer over hva som er en bra oppvekst for et barn.

Må man være to rike, ressurssterke, friske og velutdannede foreldre for at det i det hele tatt er forsvarlig å sette barn til verden, Bina?

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og oppfølging betyr ikke nødvendigvis 100 % tilstedeværlelse, følging og degging 24/7.

Nettopp. Mine unger går på karate, fotball og riding. Jeg har ikke noe behov for å være til stede på hver eneste trening, og det tror jeg ærlig talt ikke ungene har behov for heller. Jeg ser ikke alle kampene engang, uten at jeg tror at barna får varige traumer av det. Jeg tror ikke jeg ville sett flere kamper hvis jeg bare hadde hatt ett barn heller. Det er begrenset hvor artig det er å tilbringe hver helg i Trøgstad eller Hobøl. Jeg ser noen kamper for hver av dem, kjører når det er min tur å kjøre, stiller på foreldremøter og andre arrangementer der jeg synes det er naturlig å stille.

JA, jeg skjønner at det er veldig vanskelig for dem som føler et behov for å være tilstede på absolutt alle aktivitetene barna er med på absolutt hele tiden å se for seg livet med 4 barn. Men for de fleste vil det gå helt greit. Den forrige fotballtreneren til dattera mi syntes alle foreldre burde stille på alle treningene "fordi det var så sosialt". Jeg synes det er mer galskap å være med på alt enn å ha mange barn

Folk er forskjellige!

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Når de blir så gamle må man jo stille opp som hjelpetrenere, linjedommere, kakebakere og fandes oldemor ... Jeg har ikke barn selv i den alderen, men jeg kjenner de som har det og det er aktivitet for hele familien. Selv prøver jeg å pense mine barn inn på monopol og lignende fritidsaktiviteter.

Nå ser jeg for meg him pakke sekkene til jentene sine som skal på hhv Monopolleir og hekleseminar. Her må man velge barnas fritidsaktiviteter med omhu. Jeg tenkte å la eldstemann starte med kostervals, og mellomste med synkronstrikking.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg håper inderlig jeg kan få flere, jeg, det er bare kjekt. Og jeg er en grunnleggende lat karriereorientert dame som trenger mye søvn.

Akkurat denne kommentaren trengte jeg å høre nå!

Har to, men ønsker meg tre. Egentlig.
Men senest i dag våknet jeg usannsynlig trøtt og sa til meg selv at jeg kanskje ikke er cut out til å ha tre barn - jeg som er så glad i søvn, egentid og faglig utvikling!

Men da ble jeg jo straks lei meg.

Før jeg ønsker meg virkelig én til. Og det er de første årene som er mest slitsomme for meg - å delta på fritidsaktiviteter og foreldremøter er langt mindre slitsomt enn å surre rundt i stua med en liten grinete tass som jeg ikke får til å sove... Og de er jo ikke småbarn så veldig lenge - ikke sant??

: overbeviser seg selv om at tre barn er en god idé :

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Akkurat denne kommentaren trengte jeg å høre nå!

Har to, men ønsker meg tre. Egentlig.
Men senest i dag våknet jeg usannsynlig trøtt og sa til meg selv at jeg kanskje ikke er cut out til å ha tre barn - jeg som er så glad i søvn, egentid og faglig utvikling!

Men da ble jeg jo straks lei meg.

Før jeg ønsker meg virkelig én til. Og det er de første årene som er mest slitsomme for meg - å delta på fritidsaktiviteter og foreldremøter er langt mindre slitsomt enn å surre rundt i stua med en liten grinete tass som jeg ikke får til å sove... Og de er jo ikke småbarn så veldig lenge - ikke sant??

: overbeviser seg selv om at tre barn er en god idé :

Der er jeg også.

[Tante Grønn]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Akkurat denne kommentaren trengte jeg å høre nå!

Har to, men ønsker meg tre. Egentlig.
Men senest i dag våknet jeg usannsynlig trøtt og sa til meg selv at jeg kanskje ikke er cut out til å ha tre barn - jeg som er så glad i søvn, egentid og faglig utvikling!

Men da ble jeg jo straks lei meg.

Før jeg ønsker meg virkelig én til. Og det er de første årene som er mest slitsomme for meg - å delta på fritidsaktiviteter og foreldremøter er langt mindre slitsomt enn å surre rundt i stua med en liten grinete tass som jeg ikke får til å sove... Og de er jo ikke småbarn så veldig lenge - ikke sant??

: overbeviser seg selv om at tre barn er en god idé :

Der har du meg også. Time will show

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Den forrige fotballtreneren til dattera mi syntes alle foreldre burde stille på alle treningene "fordi det var så sosialt". Jeg synes det er mer galskap å være med på alt enn å ha mange barn

Men da handler det vel ikke lenger om ungenes behov, da handler det om foreldrene? Min tante er en "følger" og lever gjennom ungene. Hun gjør ingenting for seg selv, men har enorme ambisjoner på vegne av ungene og kjører og henter og henger rundt i timesvis mens de gjør ting og har sammen med lignende gale mødre laget et miljø, og får vel fylt en del av sine sosiale behov gjennom å sitte på sidelinjen og rope ting. Det går bra med han ene, for han kan leve opp til ambisjonene, han er et idrettstalent og god til alt. Han andre, derimot, er en liten vimsekopp som er helt superduperskjønn, men passer ikke inn i fht min tantes krav. Stakkars gutt.

[Harriet Vane]

Jeg ser vi er en voksende flokk av late potensielle mangebarnsmødre. Vi får stelle pent med mennene våre.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men da handler det vel ikke lenger om ungenes behov, da handler det om foreldrene? Min tante er en "følger" og lever gjennom ungene. Hun gjør ingenting for seg selv, men har enorme ambisjoner på vegne av ungene og kjører og henter og henger rundt i timesvis mens de gjør ting og har sammen med lignende gale mødre laget et miljø, og får vel fylt en del av sine sosiale behov gjennom å sitte på sidelinjen og rope ting. Det går bra med han ene, for han kan leve opp til ambisjonene, han er et idrettstalent og god til alt. Han andre, derimot, er en liten vimsekopp som er helt superduperskjønn, men passer ikke inn i fht min tantes krav. Stakkars gutt.

Eg synest du er litt i bastantaste laget her, Mim. For meg er det også eit poeng med å ikkje ha så mange born at eg ønsker å vere handballtrenar, og å følge mitt/mine barn på slike aktivitetar. Det blir temmeleg nedlatande å hevde at det å ønske å vere med i miljøet handlar om å leve gjennom ungane. Eg var handballtrenar i mange år før lille A fart fødd, men ser at det ikkje er så lett å kombindere med fleire born som skal følgast opp på andre område. Når lille A vert stor nok vil eg difor trene hans lag, og ha ambisjonar på eigne vegne. Samtidig.

Og berre så det er sagt: nei, eg pressar han ikkje inn i mine krav. Han elskar fysisk aktivitet og spesielt handball.

[trøtt]

Jeg syns det er vanvittig kjedelig å være med barna på fritidsaktiviteter, men velger likevel å få fire barn. Jeg tror ikke de tar kjempestor skade av at jeg ikke syns det er morsomt å sitte på svømmestevner x antall helger i mnd. Det er gøy å se min egen unge svømme, men fy flate så kjedelig det er de 8 resterende timene. Jeg syns likvel det var dumt at jentungen slutta på svømming etter 7 år.

Det er ikke alle unger som har stort behov for fritidsaktiviteter heller, noen foretrekker frilek med andre unger. 7 åringen min slutta på svømminga etter 1,5 år for hun ville heller være hjemme å leke.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Hele denne diskusjonen blir litt merkelig etter min mening. Hva er godt nok for at det ikke skal være galskap å få fire barn eller mere? Enn hvis man er aleneforsørger med to barn? Eller hvis man har en kronisk sykdom? Eller lavere inntekt enn gjennomsnittet? Eller ikke har råd eller kapasitet til å ha ungene på diverse fritidsaktiviteter? Eller bør man ikke få barn hvis man ikke har mulighet å gi dem en sydenferie hver sommer?

Blir så irritert over at enkelte skal utnevne seg selv som dommer over hva som er en bra oppvekst for et barn.

Må man være to rike, ressurssterke, friske og velutdannede foreldre for at det i det hele tatt er forsvarlig å sette barn til verden, Bina?

Det eneste merkelige her er vel din tolkning.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Forbrukerkverulant, her.

Når barna har blitt så gamle som 12 år bør de da kunne sykle/gå/ta buss til og fra treninga, evt også til kamper (der man møter opp for avreise)? Jeg klarte meg iallfall langt på vei på egen hånd hva trening og kamper angikk, og jeg hadde et stykke å sykle til fotballtreninga og kampene!

Det kommer lissom litt an på avstandene, det. Og bussforbindelsen. Og når det gjelder alt av kamper som foregår i helgene er det forutsatt at en del av foreldrene må være med. Husk på at idrettslagene drives på frivillig basis. Det kan holdes så billig som det er nettopp fordi foreldrene stiller opp både som sjåfører, pølseselgere, trenere, dommere og organisatorer. Selvsagt kan man velge snylte-taktikken og sende ungene sine med på alt mulig men selv aldri stille opp. Hvis alle tenkte sånn ville det ikke vært mulig å drive idrettslag, korps og kor for barna.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Er det ikke det man kaller en Rosinpakke?

Bina: Som barn fra stor familie: eh..nei? Du tar feil, tror jeg. Det var barn fra familier ed langt færre barn, til og med enebarn, som hadde dårligere oppfølging hjemmefra enn oss. Vi kom jo fra et ressursterkt hjem, ikke så mye på penger, men på oppfølging i fht skole og fritid. Og oppfølging betyr ikke nødvendigvis 100 % tilstedeværlelse, følging og degging 24/7.

Men det nytter jo ikke å fortelle deg noe som hekst, for du har jo som vanlig bestemt deg.

Snille Mim, du er notorisk til å dreie alle generelle diskusjoner over på deg selv, din familie, dine søsken eller din Lille. Det er jo ikke deg og din familie vi diskuterer, er det vel?

Du har sikkert for lengst skjønt at din egen oppvekst ikke er representativ, verken for store familier eller for noe annet. Du har hatt en unik oppvekst (i positiv forstand) og du kan ikke gjøre det til allmenngyldig regel.

Jeg er overbevist om at mange barn fra store familier opplever en viss grad av "fordommer" om mindre oppfølging. Jeg tror til og med at barn fra store familier generelt sett FÅR mindre oppfølging enn barn fra mindre familier.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Når de blir så gamle må man jo stille opp som hjelpetrenere, linjedommere, kakebakere og fandes oldemor ... Jeg har ikke barn selv i den alderen, men jeg kjenner de som har det og det er aktivitet for hele familien. Selv prøver jeg å pense mine barn inn på monopol og lignende fritidsaktiviteter.

Nemlig. Jeg kjenner også ganske mange med barn i 10-18 års alderen, og det er MYE som forventes av foreldrene. Hadde det ikke vært for den frivillige innsatsen ville lag og foreninger raknet.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Min svigermor har femten barn. Fire er ingenting.

Dette minner meg om en artikkel i et lugubert ukeblad (som jeg leste på legekontoret, selvfølgelig). Den stakkars 17-barns faren var forlatt til fordel for en 28-åring hans kone hadde møtt på ferie. Men som hun sa "vi hadde lenge slitt i ekteskapet. De siste 4 barna fikk vi for å prøve å bøte på forholdet".

Sånn for å sette ting i perspektiv.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Er det ikke det man kaller en Rosinpakke?

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det kommer lissom litt an på avstandene, det. Og bussforbindelsen. Og når det gjelder alt av kamper som foregår i helgene er det forutsatt at en del av foreldrene må være med. Husk på at idrettslagene drives på frivillig basis. Det kan holdes så billig som det er nettopp fordi foreldrene stiller opp både som sjåfører, pølseselgere, trenere, dommere og organisatorer. Selvsagt kan man velge snylte-taktikken og sende ungene sine med på alt mulig men selv aldri stille opp. Hvis alle tenkte sånn ville det ikke vært mulig å drive idrettslag, korps og kor for barna.

Har litt erfaring andre veien jeg da. At det ofte er de med 2 barn som er "så slitne" og ikke stiller opp, men de med 4 barn tar på seg flere verv og kjører hit og dit.
Synes dette blir å dra alle med flere barn over en kam. Alle er forskjellige og det er ikke å dra under en stol at "jo flere barn jo mer jobb".

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Men ærlig talt, det finnes da ikke noe riktig og galt i denne saken? Noen (ønsker å ) følger opp barna sine på en måte som gjør at de har hendene mer enn fulle med ett eller to barn, andre har andre ønsker om hvordan de vil at familien skal fungere, og hos dem går det rundt med både fire og flere barn.

Det betyr da ikke at de som har mange barn lar dem gå for lut og kaldt vann og de som velger å bare ha ett barn er curlingforeldre som ikke viker fra podens side ett sekund?

Nå vet jeg ikke om du siktet spesielt til meg - men jeg er altså enig med deg. Det er ikke noe riktig og galt. Det jeg sier er at det å ha fire barn krever mer enn å ha to - hvis man altså ellers ønsker at barna skal kunne delta på aktiviteter som deres jevnaldrende deltar på. Det handler ikke om enten-eller her, lut og kaldt vann eller curlingforeldre.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av konemor, her.

Har litt erfaring andre veien jeg da. At det ofte er de med 2 barn som er "så slitne" og ikke stiller opp, men de med 4 barn tar på seg flere verv og kjører hit og dit.
Synes dette blir å dra alle med flere barn over en kam. Alle er forskjellige og det er ikke å dra under en stol at "jo flere barn jo mer jobb".

Ja, og da kan man spørre seg hvorfor - hvis det altså er sånn. Kanskje er det sånn (min erfaring) at de med 2 barn jevnt over kjører perfekt-linja, jobber fullt, har strøkent hus og foreldrene har 4 aktiviteter på kveldstid hver. Og kanskje har 4-barns familien innrettet seg annerledes, en eller begge jobber redusert, kravene for perfekt hjem er senket - og man setter barna i første rekke. Dermed får de tid til å følge opp barna sine.

Hvis man tilrettelegger livet sitt i forhold til det å ha 4-5-6 barn eller mer, så er det jo ikke verken uansvarlig eller galskap. Men hvis man samtidig vil ha mange barn, og jobbe fullt, og ha sine egne aktiviteter fire kvelder i uka - da syns jeg det er galskap. Da har man ikke prioritert ungene sine i alle fall - og da skjønner jeg ikke hvorfor de skal ha så mange.

[trøtt]

Her diskuteres det som om alle som får 4 barn (eller flere) får barna tett i alder. Når min minste begynner med fritidsaktiviteter er eldste myndig. Det har litt å si for hvordan det vil bli det også.

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Ja, og da kan man spørre seg hvorfor - hvis det altså er sånn. Kanskje er det sånn (min erfaring) at de med 2 barn jevnt over kjører perfekt-linja, jobber fullt, har strøkent hus og foreldrene har 4 aktiviteter på kveldstid hver. Og kanskje har 4-barns familien innrettet seg annerledes, en eller begge jobber redusert, kravene for perfekt hjem er senket - og man setter barna i første rekke. Dermed får de tid til å følge opp barna sine.

Hvis man tilrettelegger livet sitt i forhold til det å ha 4-5-6 barn eller mer, så er det jo ikke verken uansvarlig eller galskap. Men hvis man samtidig vil ha mange barn, og jobbe fullt, og ha sine egne aktiviteter fire kvelder i uka - da syns jeg det er galskap. Da har man ikke prioritert ungene sine i alle fall - og da skjønner jeg ikke hvorfor de skal ha så mange.

Du får det til å høres mye mer attraktivt (i mine øre) å vokse opp i en familie med 4 barn eller mer. Iallefall ville jeg valgt det om jeg var barn!