Om å dømme andres barn

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det tenkte jeg også...

Og selv om det begynner å bli leeeeenge siden tenårene, husker jeg godt hvor tøft det kunne være innimellom, særlig mellom oss jentene. De som falt utenfor venninnegjengene, hadde det ofte vanskelig, og hvis noen først var plassert litt på sidelinjen, var det nesten umulig å komme seg inn i varmen igjen. Kanskje denne jenta har vært utenfor hele ungdomsskolen, og hennes måte å bli sett på er å si noe provoserende?

Men da må noe gjøres uansett. Er det slik at denne jenta har blitt mobbet og plaget så må det bli tatt tak i, er det andre ting så må det taes tak i.

(og igjen jeg snakker ikke om barn/ungdommer med en diagnose)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Men da må noe gjøres uansett. Er det slik at denne jenta har blitt mobbet og plaget så må det bli tatt tak i, er det andre ting så må det taes tak i.

(og igjen jeg snakker ikke om barn/ungdommer med en diagnose)

Men det er her jeg mener at du bommer. Dobbelt. For det første kan du ikke uten videre skille på hvem som har og hvem som ikke har diagnoser. Svært mange barn og ungdommer er umulige, bråkmakere og problembarn i mange år FØR de får diagnose. For det andre viser all erfaring at mobbing og utestenging ikke er "bare" å ta tak i. Det pågår i årevis, og i mange tilfeller med foreldrenes viten.

Og det verste er at i mange tilfeller aksepterer foreldrene mobbingen. Eller til og med fyrer opp under. For huff for en drittjente.... hun burde jo ikke fått gå på skoleballet! Er ikke det også mobbing? Og til og med av en ungdom som man antar har problemer?

[LaLuna]

Jeg bare må si det nok en gang (sånn at alle får det med seg ) :

En av av våre viktigste oppgaver som foreldre å hjelpe barna våre til å få god nok selvfølelse til at de ikke lar seg vippe av pinnen av sånne uttalelser.
Vi - og heller ikke barna våre - kan forandre andre mennesker, men vi kan forandre måten vi - og barna våre - takler dem på.
Samtidig må vi selvsagt gjøre alt vi kan for å unngå at barna våre snakker sånn til andre barn.
Tenk om alle gjorde en stor innsats her, da ville det blitt slutt på mobbing. :drømme:

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av LaLuna, her.

Jeg bare må si det nok en gang (sånn at alle får det med seg ) :

En av av våre viktigste oppgaver som foreldre å hjelpe barna våre til å få god nok selvfølelse til at de ikke lar seg vippe av pinnen av sånne uttalelser.
Vi - og heller ikke barna våre - kan forandre andre mennesker, men vi kan forandre måten vi - og barna våre - takler dem på.
Samtidig må vi selvsagt gjøre alt vi kan for å unngå at barna våre snakker sånn til andre barn.
Tenk om alle gjorde en stor innsats her, da ville det blitt slutt på mobbing. :drømme:

Er det en ting jeg har lagt meg i selen for å gi min datter, så er det god selvtillit, og det å ha troen på seg selv.
Tenårene er uansett en sårbar tid for alle tenåringer, og da må man som forelder være der for å støtte barna sine.

[LaLuna]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Er det en ting jeg har lagt meg i selen for å gi min datter, så er det god selvtillit, og det å ha troen på seg selv.
Tenårene er uansett en sårbar tid for alle tenåringer, og da må man som forelder være der for å støtte barna sine.

Ja, og det er kjempebra. Men det er ikke selvtillit og tro på seg selv jeg snakker om akkurat nå.
Selvfølelse er noe helt annet.
(Man kan godt ha høy selvtillit og lav selvfølelse, det er mange som har det.)

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av LaLuna, her.

Ja, og det er kjempebra. Men det er ikke selvtillit og tro på seg selv jeg snakker om akkurat nå.
Selvfølelse er noe helt annet.
(Man kan godt ha høy selvtillit og lav selvfølelse, det er mange som har det.)

Det er eit veldig godt poeng, LaLuna.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg skjønner godt at tenåringen selv blir opprevet og lei seg, og jeg skjønner også at tenåringens mor blir lei seg på datterens vegne. Men i bunn og grunn spørs det vel om det ikke er lettere tross alt å lære usikre tenåringer å ignorere andres kommentarer, enn å gjøre noe med de som slenger med leppa.

Opprinnelig lagt inn av LaLuna, her.

Jeg bare må si det nok en gang (sånn at alle får det med seg ) :

En av av våre viktigste oppgaver som foreldre å hjelpe barna våre til å få god nok selvfølelse til at de ikke lar seg vippe av pinnen av sånne uttalelser.
Vi - og heller ikke barna våre - kan forandre andre mennesker, men vi kan forandre måten vi - og barna våre - takler dem på.
Samtidig må vi selvsagt gjøre alt vi kan for å unngå at barna våre snakker sånn til andre barn.
Tenk om alle gjorde en stor innsats her, da ville det blitt slutt på mobbing. :drømme:

Må signere disse to innleggene. Veldig gode poenger.

Jeg synes (sånn generelt - sikter ikke til den spesifikke tråden) at mange er veldig rask til å konkludere med diagnose, omsorgssvikt eller bare merkelapp "drittunge" i slike sammenhenger. Hvis vi alle lærte å konsentrere oss om oss selv, så hadde "alt gått så meget bedre".

[Maz]

[quote=LaLuna;770819]Ja, og det er kjempebra. Men det er ikke selvtillit og tro på seg selv jeg snakker om akkurat nå.
Selvfølelse er noe helt annet.
(Man kan godt ha høy selvtillit og lav selvfølelse, det er mange som har det.)[/quote]

Dette skillet mellom begrepene er relativt nytt her på berget. Jeg er definitivt der, og har vært enda mer polisert på det enn nå.

Ad. annen diskusjon her om Jesper Juul så synes jeg nettopp dette er en av de tingene han er veldig veldig god til å sette fingeren på.