Om å dømme andres barn

[Fruktflua]

Jeg aner jo overhodet ingenting om denne jenta annet enn det min datter har fortalt meg, og selv det må jeg ta med en klype salt - nettopp fordi jeg er forsiktig med å dømme. Selv om jeg ikke er eldgammel enda ( 34 ), så har jeg med årene lært meg hvor feil en faktisk kan ta av andre. Man skal la tvilen komme til gode.

Det kan være så mangt som er årsaken til denne jentas oppførsel, det aner jeg ingenting om. Jeg fikk sympati med henne når jeg hørte hva som hadde skjedd, for det er helt tydelig at hun ikke har det godt.
Datteren min sa også at hun hadde "skikkelige" problemer, og jeg blir alltid usiegelig trist når jeg hører om, og ser barn som ikke har det bra. Men i dette tilfellet hadde jeg selvsagt aller mest vondt av min egen datter - spesielt fordi hun sliter fælt med seg selv ( pubertet ) og eget selvbilde om dagen.