Julegudstjeneste i skolen

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Hm, jeg har aldri møtt noen som gjør det.
Og som medlem i Humanetisk forbund, og involvert i noe greier der så har jeg truffet en haug. I tillegg er størsteparten av venner og familie ateister, humanetikere og agnostikere.
Men det finnes vel sikkert de også vil jeg tro, som det finnes kristne som misjonerer.

Ateister som misjonerer er vel like ille som kristne foreldre som misjonerer, eller muslimske, eller alle andre. Har noen sagt at det er forskjell på det?

Jeg kan jo presisere at jeg ikke gjør det. Jeg legger ikke frem verken det ene eller det andre som sannheten for barna, men vi snakker om ulike livssyn og at mennesker tror og mener forskjellige ting. Og at alle må finne sin egen "vei".

Det er det jeg også mener. Jeg ser ikke poenget ved å frita barn fra noen av delene. Hvordan kan de legge seg opp et eget syn på ting, uten å erfare tingene selv?
Mine barn har deltatt på Gudstjenester i alle sine skoleår, men er ikke noe særlig skadet av "misjonering" av den grunn, vil jeg påstå.

Begge valgte faktisk å la være å konfirmere seg, da de mente at de ikke kunne realatere til kristendommen personlig, og jeg mener de hadde et solid grunnlag til å ta den beslutningen på.
I og med de visste hva de valgte bort...

[Benzo]

Jeg er født i 1971 og kan ikke for mitt bare liv huske innholdet i julegudstjenesten med skolen. Storesøster har vært i kirken med barnehagen og vi fikk spørsmål om hun skulle være med (de vet at hun ikke er døpt).

[Simone]

Mine barn er ikkje døypt og eg definerer meg sjølv som agnostiker. Går aldri i kyrkja. Trur det må vere fire år sidan eg var på ei gudsteneste sist, og det var i forbindelse med ein barnedåp eg var invitert i.
Likevel har eg ingen problemer med at mine barn går i kyrkja i lag med barnehagen eller skule. Sjølv om dei sikkert blir utsatt for litt forkynning. Minstejenta går til og med på babysang i regi av kyrkja. Hadde syns det var heilt greit om dei fekk vere med og sjå på bønn i ein moskè og.
Eg er opptatt av at mine barn skal få velge sjølv kva dei vil tru på når dei blir større. Og då meiner eg at det er viktig at dei gjer sine eigne erfaringar og observerer sjølv kva dei ulike religionane går ut på. Sjølvsagt kunne eg fortalt dei om forskjellige religionar, men det blir ikkje det samme.
Og dersom dei kjem heim og presenterer ting dei har lært som eg meiner er heilt hårreisande får eg heller korrigere det på ein fornuftig måte med ei litt meir nyansert forklaring.
Tre-åringen er veldig opptatt av Jesusbarnet for tida etter å ha snakka om det i barnehagen og vore i kyrkja pluss at dei syng ein del kristne julesangar i kyrkja. Eg ser at mannen, som er ateist, gremmar seg litt, men det kunne aldri falt han eller meg inn å nekte ho å bli med barnehagen i kyrkja uansett.
Eg har lest ei historie av Astid Lindgren for 3-åringen som heiter "Jul i stallen". Dette er eit slags juleevangelium som foregår på den svenske landsbygda. Har presentert det som eit eventyr, men samtidig sagt at mange meiner at det som står der skjedde i virkeligheten for mange, mange år sidan.
Kunne godt tenkt meg fleire slike bøker som forklarer bakgrunnen for andre religionar på ein måte som er forståelig for små barn!