Synes du det er slitsomt å ha barn?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men innimellom har jo alle det litt slitsomt, jeg tenker mer på de som er slitne temmelig ofte eller hele tiden som følge av det å ha barn. Er jobben for krevende? Bør man da vurdere noe annet mens man har ungene små? Er det ting som kan gjøres annerledes? Eller er det viktigst med stort hus og bil slik at man må jobbe masse for å klare hverdagen? Noe må det jo være.

Det jeg blir aller mest sliten av er støynivået. Jeg orker ikke bakgrunnsstøy fra radioer som står og surrer når ingen egentlig hører på, jeg synes bakgrunnsmusikk er slitsomt når jeg skal snakke med noen. I det hele tatt er jeg veldig vâr for lyd. Ungene mine er livlige, pratsomme og støyende fra de står opp til de legger seg. De krangler en del og de liker å lage masse lyd når de leker. Jeg tror det er DET som virkelig gjør at jeg er helt gåen når kvelden kommer. Når alle tre snakker til meg på én gang og krever meg, kan jeg nesten få pustebesvær.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det jeg blir aller mest sliten av er støynivået. Jeg orker ikke bakgrunnsstøy fra radioer som står og surrer når ingen egentlig hører på, jeg synes bakgrunnsmusikk er slitsomt når jeg skal snakke med noen. I det hele tatt er jeg veldig vâr for lyd. Ungene mine er livlige, pratsomme og støyende fra de står opp til de legger seg. De krangler en del og de liker å lage masse lyd når de leker. Jeg tror det er DET som virkelig gjør at jeg er helt gåen når kvelden kommer. Når alle tre snakker til meg på én gang og krever meg, kan jeg nesten få pustebesvær.

Sånn har jeg det også.

[Dronningen]

Sitter her og er sliten nå, men ikke fordi vi har barn. Nå for tiden er jeg sliten fordi jeg sover dårlig om natten. Våkner i 4-5 tida, og ligger delvis våken fra til morgenen. Mangel på søvn gjør meg litt desperat, jeg kan bli irritabel, og lunta er kortere. Forhåpentligvis vil dette gå over etter hvert. Er 16 uker på vei på mandag, og har hatt dette over en måned nå. Men det må bare gå. To barn skal bli til tre. Det i seg selv har jeg ingen bekymringer for.

Vi har vært heldig og fått to enkle barn til nå. Rolige og harmoniske som babyer. Ingen mageproblemer eller slike ting. Begge to er vant til å sove sammen med meg i perioder, og vi har prioritert ro, trygghet og søvn til alle, foran spesielle rutiner og faste soveregler. Storesøster blir 5 i januar, og lillebror er straks 2,5 år. Svært flinke til å leke sammen og aktivisere seg selv. Selvsagt kan de være høylydte og finne på sprell, men som regel er det ganske greit. Vurderer å ha dem hjemme 2 dager i uka når jeg får permisjon, slik at vi får mer tid sammen alle sammen. Ha dem med til byen, gå turer, og bare ha tid sammen.

Vi har heller ikke barnevakt her. Mine foreldre bor 110 mil unna og mannens 220 mil. Men nå og da får vi jo besøk, og da passer de gjerne barna mens vi drar ut på byen. Ellers gjør vi av og til ting hver for oss. Tror jeg var ute 10-12 ganger i fjor (med alkohol inkludert). Det høres jo nesten utrolig ut synes jeg selv. Men besøk i ny og ne, og noen turer nordover, så benyttet vi jo sjansen.

Jeg har også valgt å jobbe 80% store deler av tida mens spesielt lillebror var/er liten. Det gir meg en fleksibel uke, og vi må ikke stresse hver morgen. Kan levere i 9-10 tida, og da får vi en koselig morgenstund først. Stress er ikke min greie. Føler jeg mister så mye da. Vi har vært heldige og fått plass en barnehage 300 meter fra huset. Jeg jobber 15 minutt unna. Jeg kan jobbe hjemme enkelte dager. Mannen pendler, men er ikke avhengig av oss for å reise til/fra.

Økonomisk sett så innebærer det at jeg jobber 80% tap av ca. 4000 i måneden. Vi merker jo det. Totalt tjener vi helt greit, men det er jo alltid ting som skal betales. Men vi innretter oss etter det.

Så nei - i det daglige er det ikke så slitsomt å ha våre barn. I alle fall ikke slik vi bor og jobber. Det som gjør meg sliten kan være andre krav, mangel på søvn (som nå), mye å tenke på, eller når det er mye å gjøre på jobben. Fredager er vi alltid slitne, samme hva. Sykdomsperioder er også hektiske. Da blir alt plutselig snudd om. Heldigvis er det lengre perioder nå mellom dem. Krysser fingre for at vi slipper sånt før jul.

Så får vi se neste år da, hvordan det blir. Er i alle fall ikke skremt på tanken på tre barn. Den som lever får se.

[Erica]

Jeg syns det tidvis kan være slitsomt å ha barn. Vi har 3 av arten, og de er noe spredt i alder, 3- 12. Jeg syns det er mest slitsomt når de er i den alderen at de er avhengig av deg hele tiden. Fra baby til 2 år, ca. Jeg trenger noen pusterom i løpet av dagen, hvor jeg kan gjøre mine ting, ikke behøve å være klar til å serve noen. Det er deilig at den eldste er så stor at hun kan hjelpe til med minstemann når jeg skal lage middag eller gjøre noe annet.
Jeg blir også sliten av å ikke sove natten gjennom, minstemann er eksembarn, og har dårlige sovevaner. Han våkner 1-3 ganger hver natt, og det kjennes.

Vi jobber begge fullt, og mannen har lang reiseveg 3 dager i uken, da er han ikke hjemme før leggetid for minstemann. Disse dagene jobber jeg kort dag på jobb (8.30 - 14.45), også tar jeg det igjen de to dagene mannen har hjememkontor og ansvar for henting/levering.
Dette betyr at det kan bli slitsomme dager for oss voksne, men jobbene våre er sånn, og det er ikke så aktuelt med deltidsstilling for noen av oss (ikke pga økonomi, men pga jobben). Men det går greit, og ettermiddagene blir greie tross endel fritidsaktiviteter for de eldste.
Men jeg syns det må være lov å bli sliten når det går i full fart fra 7 om morgenen til 21 om kvelden.