Synes du det er slitsomt å ha barn?

[Mandarin]

Jeg tror kanskje det har litt med når man ble mor jeg.
Jeg har levd et voksen liv, singleliv, karriere, og bare tatt hensyn til meg selv i mange mange år. Da jeg ble mor tror jeg det kom som et lite sjokk hvor mye arbeid osv som ligger i dette. Jeg tror det var en tøff omstilling og plutselig ta hensyn, ikke bare til en mann , men også til en liten hovedperson som krevde meg dag og natt. Og JEG (!) ble satt til side.

Min søster gjorde noe ganske anderledes, hun fikk barn som 20 åring. Og jeg tror det var ganske anderledes for henne å bli mor enn det var for meg. Ikke at det ikke var tøffere, men helt anderledes vil jeg tro.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Jeg tror kanskje det har litt med når man ble mor jeg.
Jeg har levd et voksen liv, singleliv, karriere, og bare tatt hensyn til meg selv i mange mange år. Da jeg ble mor tror jeg det kom som et lite sjokk hvor mye arbeid osv som ligger i dette. Jeg tror det var en tøff omstilling og plutselig ta hensyn, ikke bare til en mann , men også til en liten hovedperson som krevde meg dag og natt. Og JEG (!) ble satt til side.

Min søster gjorde noe ganske anderledes, hun fikk barn som 20 åring. Og jeg tror det var ganske anderledes for henne å bli mor enn det var for meg. Ikke at det ikke var tøffere, men helt anderledes vil jeg tro.

Du har gjerne et poeng der, mandarin. Vi var begge 23 da eldstejenta ble født og opplevde det ikke som særlig omveltning.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Jeg tror kanskje det har litt med når man ble mor jeg.

Det der lurte jeg akkurat på. Om det oppleves som mer slitsomt å få barn i slutten av 20-årene og 30-årene enn de som får tidligere. Jeg fikk min første like før jeg ble 23 og hadde levd de siste 4 årene av livet med festing og moro.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det der lurte jeg akkurat på. Om det oppleves som mer slitsomt å få barn i slutten av 20-årene og 30-årene enn de som får tidligere.

Hmm, lurer på om det ligger noe der.
Jeg har et vennepar som nå er 40 og 42 år gamle og har fått sitt første (og siste, høyst sannsynlig) barn, og de er slitne, helt klart. De synes det er veldig slitsomt, og mye mer enn de hadde tenkt seg.
Men det var kanskje også noe med at de så andre rundt seg (mye meg) som ikke synes det var slitsomt, og da tenkte de vel at de heller ikke ville synes det.
Men jeg begynnte tidlig og er enda ung, så det er en forskjell der merker jeg.
Vet ikke om det er så mye forskjell på begynnelsen/slutten av 20 årene, men mellom 20 årene, og slutten av 30/begynnelsen av 40 årene lurer jeg på om det er en forskjell ja.

[cora]

Ja, til en viss grad, men ikke på langt nær så slitsomt nå som det var tidligere da de var yngre. Jeg liker godt å være sammen med dem, men kan bli litt sliten av støynivået til mellombror. Han hører litt dårlig, så han snakker alltid høyt, og i tillegg snakker han om alt han tenker på, som han vil ha repsons på. Han snakker sammenhengende fra han slår opp øynene til han er i seng igjen om kvelden. (Det første spørsmålet han kommer med før han står opp kan gjerne være "Hvordan klarer flodbølgen å rive ned hus?")

Jeg savner å kunne gjøre ting vi gjorde før barna ble født, som å trene sammen, gå på kafé i ro og mak og kunne rusle rundt på IKEA uten å ha med barna på slep. Det krever alltid organisering hver gang vi skal gjøre noe, bare vi to, og det synes jeg er slitsomt. Det er ikke slitsom å være sammen med barna.

[Trois]

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Jeg savner å kunne gjøre ting vi gjorde før barna ble født, som å trene sammen, gå på kafé i ro og mak og kunne rusle rundt på IKEA uten å ha med barna på slep. Det krever alltid organisering hver gang vi skal gjøre noe, bare vi to, og det synes jeg er slitsomt. Det er ikke slitsom å være sammen med barna.

Mannen og jeg trener sammen. Når ungene er sure og grinete leverer vi alle tre i barnepassen og trener til det er dags for kveldsmat og legging

Ikea er jo det minste problemet, der elsker ungene å være i lekerommet.

Når det gjelder å gå på kafé tar vi en gang i blandt å avspaserer noen time før vi henter ungene i barnehage og skole. Ellers så har du jo kjøpesenter med barnepass også

[Nelly Nickers]

Jeg syns ikke livet slik det er nå, er spesielt slitsomt. Men så savner jeg ikke å ligge en hel dag på stranda eller dra til storby med gubben, heller.
Da vi var barnløse hadde vi ikke mer energi. Dersom jeg ikke hadde hatt barn, ville jeg brukt mye mer tid på jobben min.

Det det går utover nå, er husarbeidet.
Jeg flesker meg heller på sofaen og slapper av, enn å skrubbe og skure.