En trist observasjon ...

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg lurer på om mange som svarte i tråden har blandet den sammen med utallige negative opplevelser med folk som kjefter på dem fordi de spiser en bolle og sånn. Det er som vanlig forskjell på å barbere seg og på å skjære av seg nesen.

Å reagere på at overvektige gjør noe som man ikke ville reagert overhodet på at normalvektige gjorde (spise på MacDonalds) er fordomsfullt og ufyselig.

Å reagere på overspising og så synes den overspisingen ble enda tristere av at barnet det gjaldt var overvektig, syns jeg er noe annet.

Jeg må si at jeg ikke ser den store forskjellen mellom de to eksemplene du kommer med her, og som du vekter så veldig forskjellig. Hovedinnnleggers beskrivelse av fråtsing (som du igjen tolker som overspising) er noe man kan se personer gjøre over alt:

Sitat:

Det var ikke snakk om en drops...han hadde munnen full, og han bar på masse snop i hendene, og stappet innpå etterhvert som han tygde unna. Fråtsing, var et ord som slo meg...

Hvem har ikke hevet i seg mat kjapt, fordi man har dårlig tid? Jeg vil anta at man kan se mennesker i alle slags fasonger spise på en måte som passer hovedinnleggers beskrivelse? Det er kanskje bare litt lettere å diagnostisere en overvektig som "overspiser" eller "fråtser"?

For øvrig må jeg si at jeg aldri har blitt kjeftet på av noen for å ha spist en bolle, jeg har heller aldri sett noen andre bli kjeftet på fordi de spiser en bolle. Jeg liker dårlig følelsen av at mitt engasjement vedrørende stempling og generalisering (som for øvrig gjelder på generell basis) blir omgjort til noe annet enn det det er. En selvforsvarsmekanisme, eller en benektelse av at barnet faktisk kan være omsorgssviktet på bakgrunn av feilernæring. Jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at det er en stor sjanse for at den omtalte gutten er feilernært. Jeg liker bare svært dårlig at man trekker konklusjoner a la "når det gjelder overvektige barn, så vet man at det er forelderens ansvar", eller at man nærmest diagnostiserer et barn som en som overspiser uten å vite et pøkk om vedkommedes situasjon.

[Muad'Dib]

Jeg har vært på treff og snakket om en masse spennende og morsomme ting med en masse spennende og morsomme folk. Aner ikke hva folk har spist, drukket, eller røykt, det var ikke samtaletemaet som jeg hadde med de jeg snakket med og ikke det som var interessant. For å være helt ærlig, Irma, så husker jeg deg ikke (sorry, er ikke så flink til å huske navn).

Men (over)vekt, kosthold, mosjon, vektoperasjon og vektreduksjonsmedisin er jo temaer som ofte er oppe herinne på forumet og også på NM, og jeg husker sånn cirka hva for noen innlegg de forskjellige er kommet med .Det er også gjennomgående de samme innleggere som skriver i de samme typer tråder, alt etter interesse. Om noen (tenker ikke på noen konkret innlegger her) har skrevet/fortalt om, at de er blitt mobbet p.g.a. vekten, at butikksekspedientene har uttrykt forbløffelse over at man kunne skaffe såååå store jakker som de åbenbart trengte, og at de har prøvet forskjellige medisiner eller kanskje sågar operasjoner for å få vekten ned, er det ikke forbavsende at de reagerer defensivt i denne tråden om en overvektig gutt som spiste store mengder snop mens moren så på.

Det er alt. Beklager hvis noen har oppfattet det dithen, at jeg synes man ikke har meningens rett og må faste hvis BMIen overstiger 25.

Siden, som esme skriver og Dibmann beretter fra egen praksis, det er mange unge som sliter med overvekt og dette har store helsemessige konsekvenser fra en veldig ung alder, hadde jeg håpet på en problemløsningsorientert diskusjon (for det er jo et diskusjonsforum dette ?) og det var litt frustrerende at se tråden utarte seg i en annen retning.

[Sitron]

Nå var vel denne tråden ikke ment som en diskusjon om barn og ernæring i utgangspunktet, men det er jo bare fint om du vil ta på deg å lage en slik løsningsorientert tråd.

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg får en del av de overvektige barna til meg fordi de ofte er plaget med smerter i knær og ankler. Det som slår meg er (og dette er rent personlig og jeg har ikke noe forskning til å underbygge dette) er at disse familiene ofte ikke har noe spesielt dårlig kosthold.

Det som slår meg er at det er påfallende hvor lite aktive foreldrene er, og barna blir det samme. Jeg blir også ofte temmelig nedstemt over å snakke med disse foreldrene, for det er jo en ganske farlig tilstand å være overvektig som 10-åring når man tenker på forventet levetid. Det er sjeldent, og da mener jeg kanskje en av tyve foreldre, som er overhodet villige til å endre sitt adferdsmønster for å hjelpe barnet. Gå på tur på søndagen? Gå en tur med barnet om kvelden? Sånne ting som egentlig kan gjøre underverker for vekten og helsen til barnet.

Det hender at det er sykdom som er årsaken til at barn blir overvektige. Men det er ganske sjelden. I tillegg har man mange normale barn som er litt lubne i perioder, og disse kan man gjøre noe med om man er forelder. Det kan man faktisk, men det blir sjelden gjort.

Jeg oppfatter tråden og de fleste sånn (kanskje jeg har misforstått) at det er liksom nesten OK det, ikke hjelpe et barn som har lett for å bli overvektig med at man følger foran med et godt eksempel og drar barnet ut og aktiviserer det. Jeg skjønner dog ikke hvorfor akkurat dette er annerledes enn å utsette barnet sitt for andre helserisiki. I all ærlighet: er det sånn? Og hvorfor er det annerledes? Og så håper jeg at jeg ikke tråkker noen på tærne for det er ikke meningen.

Takk for svar. Jeg har selv lignende erfaringer.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

HI skrev at hun så noe som hun syns var trist.

Jeg syns også det er trist når foreldre gir barn som åpenbart sliter med vekten kolossale mengder med godteri. Samme om det var engangstilfelle. Eller lørdagsgodtet. Eller hva. Å legge til rette for at et barn som har det vanskelig med kropp og vekt skal overspise, det er slemt. Punktum finale.

(Det er naturligvis like slemt å gi et overvektig barn rosiner som lørdagsgodt, mens søsknene får sjokolade, som en venninnne opplevde. Overvektige barn er i sterk fare for å utvikle et skambelagt forhold til mat. Bli overspisere, jojoslankere, anorektikere og hva-har-du. Både det å behandle godteri som fy-fy og å handle det i bæreposer til barna bidrar til dette).

Amen!

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å reagere på at overvektige gjør noe som man ikke ville reagert overhodet på at normalvektige gjorde (spise på MacDonalds) er fordomsfullt og ufyselig.

Å reagere på overspising og så synes den overspisingen ble enda tristere av at barnet det gjaldt var overvektig, syns jeg er noe annet.

Helt enig. Avsky og tristhet befinner seg i hver sin ende av "tolkningsskalaen" spør du meg.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg liker dårlig følelsen av at mitt engasjement vedrørende stempling og generalisering (som for øvrig gjelder på generell basis) blir omgjort til noe annet enn det det er. En selvforsvarsmekanisme, eller en benektelse av at barnet faktisk kan være omsorgssviktet på bakgrunn av feilernæring. Jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at det er en stor sjanse for at den omtalte gutten er feilernært.

Jeg tror du fanget noe av essensen av hovedinnlegget her, uten at jeg skal være alt for påståelig. Man observerer noe, reflekterer og får noen tanker.

Helt på siden, men det ER faktisk omsorgssvikt og feilernære sitt barn med vilje.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Helt på siden, men det ER faktisk omsorgssvikt og feilernære sitt barn med vilje.

Definér.

[safran]

Jeg lurer fremdeles på om noen kan utdype og begrunne påstanden om at det er ok å ikke hjelpe et barn som har lett for å bli overvektig med at man følger foran med et godt eksempel og drar barnet ut og aktiviserer det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Helt på siden, men det ER faktisk omsorgssvikt og feilernære sitt barn med vilje.

Jeg feilernærer mitt barn hver eneste uke. Her kaller vi det lørdagsgodt.

Det finnes nyanser her og jeg synes det er synd om definisjonen av hva som er rett eller galt skal avgjøres kun av hvorvidt konsekvensene er synlige for omverdenen.

Jeg har som sagt 1 overvektig barn. Jeg har også 4 slanke barn. De har samme regler. De blir like mye dratt med ut på tur og de har samme begrensninger i forhold til usunn mat.

Allikevel får jeg inntrykk av at folk dømmer både barnet og meg som mor utifra hvilket barn de observerer i en spisesituasjon. Og når man først er inne på dette med problematisk forhold til mat og kropp, så håper jeg flere ser at forhåndsdømming og dette med å "tenke sitt" ( = fordømme enda mer i eget hode uten særlig mye mer innblikk i situasjonen) virkelig kan påvirke barn som allerede sliter, i særdeles negativ retning. Det kan faktisk hende at det beste man kan gjøre for barnet er å sørge for at det ikke bare er mor som sender et smil.

[Olympia]

Jeg synes overhodet ingenting om å trekke konklusjoner når man ser en slik enkelthendelse som beskrevet i hovedinnlegget.

På den andre siden får jeg dog likevel bekreftet et inntrykk jeg har sittet med helt siden NM-tider, at det er en uting å diskutere overvekt hos barn (og forsåvidt hos voksne også), og at det så å si aldri stilles spørsmålstegn ved åpenbar overvekt. Fra barna er små til de fyller en viss alder så finnes de ikke overvektige uansett, og alle leger og helsesøstre er teite når de gjør oppmerksomme på at barna er langt over alle kurvene. Selvsagt har ens barn et godt kosthold, og ja, selvsagt får det nok mosjon, for en frekkhet å påstå noe annet! Når de blir større (og forsåvidt helt til voksenalderen) så fokuseres det stort sett på at overvekten er sykdomsbetinget. Og da mener jeg ikke psykisk, men de fleste påstår at det nok er fysiske årsaker. Jeg opplever på lik linje med Dib at så å si alle andre grupper kan kritiseres, men nåde dem som prøver seg på en overvektsdiskusjon. Da blir plutselig alt usaklig, som ellers fint kan brukes i diskusjoner.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg opplever på lik linje med Dib at så å si alle andre grupper kan kritiseres, men nåde dem som prøver seg på en overvektsdiskusjon. Da blir plutselig alt usaklig, som ellers fint kan brukes i diskusjoner.

Det er jeg faktisk ikke enig i, men vi har antagelig gjort ulike erfaringer på nett. Jeg er mer enn villig til å innse at mange barn sliter med overvekt pga foreldrenes manglende vilje til å leve sunt, og det mener da vel de andre som har uttalt seg i denne tråden også? Samtidig som en kan være enige i at generalsering og synsing ikke hjelper i denne spsifikke episoden eller ellers.

Og nei jeg er verken opptatt av slanking eller kostholdsdiskusjoner verken her inne eller i livet generelt og lider ikke av overvekt og ellers hva som har kommet fram av antydninger i denne tråden.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Sånn at forbipasserende ikke skulle bli så sjokkert?

De der blir for dum. Selvsagt har ikke forbipasserede noe med sake å gjøre.
I de aller fleste tilfeller er det bedre med litt ofte, en mye på en gang.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, og akkurat denne setningen setter fingeren rett på det jeg som nevnt synes er problemet. Du sier at det ikke er noen tvil om at det er foreldrenes ansvar at barna blir overvektige. Kies historie illustrerer godt min tankegang, jeg tror ikke jeg behøver å si noe mer.

Jeg synes det er ugreit at reaksjoner på generalisering oppfattes som et forsvar av foreldres ansvarsløshet når det gjelder kosthold, og at barn, for ikke å snakke om at befolkningen generelt blir tyngre og tyngre. Dette er en meget viktig diskusjon. Men den skal ikke legges på skuldrene til en tilfeldig valgt forelder som vi ikke kjenner bakgrunnen til.

De fleste dømmer da ikke et foreldrepar, eller en eneforeldre på grunnlag av en enkelt episode. Men man må få lov til å tenke sitt også.
Om ma ser et veldig overvektig barn så er det klart man tenker mye rart.
Men jeg tviler på at alle tenker at her har foreldre gjort en elendig jobb alene, men at det også kan ligge mer bak. Man håper og tror at foreldrene gjør noe for at barnet skal få en letter hverdag.
Men at barnet gomser innpå med godis sender jo ikke akkurat ut signaler om at de gjør det optimale for barnet.
Da er det ikke snak om barnet spiser på en is eller har et sukkertøy eller flere da.
Jeg bserer det da på HI sitt innlegg, hvor jeg får inntrykk av at det er snakk om ganske mye godteri.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg feilernærer mitt barn hver eneste uke. Her kaller vi det lørdagsgodt.

Det finnes nyanser her og jeg synes det er synd om definisjonen av hva som er rett eller galt skal avgjøres kun av hvorvidt konsekvensene er synlige for omverdenen.

Jeg har som sagt 1 overvektig barn. Jeg har også 4 slanke barn. De har samme regler. De blir like mye dratt med ut på tur og de har samme begrensninger i forhold til usunn mat.

Allikevel får jeg inntrykk av at folk dømmer både barnet og meg som mor utifra hvilket barn de observerer i en spisesituasjon. Og når man først er inne på dette med problematisk forhold til mat og kropp, så håper jeg flere ser at forhåndsdømming og dette med å "tenke sitt" ( = fordømme enda mer i eget hode uten særlig mye mer innblikk i situasjonen) virkelig kan påvirke barn som allerede sliter, i særdeles negativ retning. Det kan faktisk hende at det beste man kan gjøre for barnet er å sørge for at det ikke bare er mor som sender et smil.

Å ha samme regler er jo greit nok, men verden er jo slik at noen kropper takler enkelte typer mat bedre enn andre. Det er individer som blir tykke og selv om det kan være fysiologiske årsaker så er det for det meste slik at energiinntak er større enn forbrenning om en blir overvektig.

Jeg er ikke enig i at det samme kostholdet er riktig uansett kroppstype. Er en insulinresistent så er ikke Litt nå og da en god strategi selv om det fungerer helt greit for folk uten den tilstanden.

Jeg tror man må lære seg å spise det ens egen kropp tåler. Å se til hva andre kan spise blir jo feil. Jeg tror mange overvektige barn har problemer med hormonsystemet. På den måten er det jo litt som en allergi.

Min datter får ikke høre at mamma slanker seg (igjen) men snarere at kroppen til mamma tåler ikke det og det.

Jeg har jo selv vært et overvektig barn, og jeg er sjeleglad for at min datter ikke virker å ha slike tendenser overhode.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

De fleste dømmer da ikke et foreldrepar, eller en eneforeldre på grunnlag av en enkelt episode. Men man må få lov til å tenke sitt også.

For det første - hva er det å tenke sitt? Hva betyd det? Jeg opplever det som dømmende. Jeg ser hva jeg ser og ut fra det tenker jeg mitt. Ikke akkurat noe positivt.

For det andre - det jeg har problemer med å forstå er hvorfor dere har behov for å tenke deres. Bevares, dere må gjerne gjøre det. Men, hva er behovet?

..... jeg tenker jo mitt om hva det kan være

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

.Det er også gjennomgående de samme innleggere som skriver i de samme typer tråder, alt etter interesse. Om noen (tenker ikke på noen konkret innlegger her) har skrevet/fortalt om, at de er blitt mobbet p.g.a. vekten, at butikksekspedientene har uttrykt forbløffelse over at man kunne skaffe såååå store jakker som de åbenbart trengte, og at de har prøvet forskjellige medisiner eller kanskje sågar operasjoner for å få vekten ned, er det ikke forbavsende at de reagerer defensivt i denne tråden om en overvektig gutt som spiste store mengder snop mens moren så på.

.

Jeg tror du misforstår vha folk reagerer på i denne tråden. Jeg for min del reagerer på holdningene HI viser. Generelle holdninger. Forhåndsdømming. Det ville jeg reagert på om det var et annet tema også. At du trekker paralleller mellom overvektige forumbrukere og engasjement i denne tråden overrasker meg og gjør meg trist. Jeg trodde bedre om deg.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

For det første - hva er det å tenke sitt? Hva betyd det? Jeg opplever det som dømmende. Jeg ser hva jeg ser og ut fra det tenker jeg mitt. Ikke akkurat noe positivt.

For det andre - det jeg har problemer med å forstå er hvorfor dere har behov for å tenke deres. Bevares, dere må gjerne gjøre det. Men, hva er behovet?

..... jeg tenker jo mitt om hva det kan være

Med å tenke sitt svarte jeg på hva jeg mente var.
Om du leser videre hva jeg skrev får du svaret.
Jeg skrev også at man da ikke dømmer utfra en enkelt episode.

Å bare ta enkelt setninger ut av et innlegg kan bli rimlig merkelig, da kan man jo lese akkurat hva man vil.
Om det er et behov man har for å tenke noe er noe helt annet, i mange situasjoner kommer tankene uten at man bevist går inn for å tenke det.
Det er da ikke noe man stopper opp og grubler over.

Men det er mulig jeg er den eneste som tenker tanker jeg ikke bevist har gått inn for å tenke.............

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

De der blir for dum. Selvsagt har ikke forbipasserede noe med sake å gjøre.
I de aller fleste tilfeller er det bedre med litt ofte, en mye på en gang.



De fleste dømmer da ikke et foreldrepar, eller en eneforeldre på grunnlag av en enkelt episode. Men man må få lov til å tenke sitt også.
Om ma ser et veldig overvektig barn så er det klart man tenker mye rart.
Men jeg tviler på at alle tenker at her har foreldre gjort en elendig jobb alene, men at det også kan ligge mer bak. Man håper og tror at foreldrene gjør noe for at barnet skal få en letter hverdag.
Men at barnet gomser innpå med godis sender jo ikke akkurat ut signaler om at de gjør det optimale for barnet.
Da er det ikke snak om barnet spiser på en is eller har et sukkertøy eller flere da.
Jeg bserer det da på HI sitt innlegg, hvor jeg får inntrykk av at det er snakk om ganske mye godteri.

Her var det jammen mye synsing og tenking. Jeg tror sannelig ikke det er lett å være overvektig eller ha et overvektig barn. Veldig mange mener tydeligvis mye om forhold de ikke kjenner til.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Her var det jammen mye synsing og tenking. Jeg tror sannelig ikke det er lett å være overvektig eller ha et overvektig barn. Veldig mange mener tydeligvis mye om forhold de ikke kjenner til.

Så det vil si at man kun skal uttale seg om ting man er 100% sikker på det altså.................

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Det er også gjennomgående de samme innleggere som skriver i de samme typer tråder, alt etter interesse. Om noen (tenker ikke på noen konkret innlegger her) har skrevet/fortalt om, at de er blitt mobbet p.g.a. vekten, at butikksekspedientene har uttrykt forbløffelse over at man kunne skaffe såååå store jakker som de åbenbart trengte, og at de har prøvet forskjellige medisiner eller kanskje sågar operasjoner for å få vekten ned, er det ikke forbavsende at de reagerer defensivt i denne tråden om en overvektig gutt som spiste store mengder snop mens moren så på.

Du er sannelig ikke lite frekk.

Jeg synes disse uttalelsene sier mest om deg, Muad'Dib.

Når det er sagt, opplever jeg dette ganske annerledes enn deg, merker jeg, for jeg ser veldig lite til tendensene hvor man med nebb og klør må forsvare det man synder med selv. Uttalelsene er derimot gjennomtenkte og godt begrunnet, uten å være defensive.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Så det vil si at man kun skal uttale seg om ting man er 100% sikker på det altså.................

Det vil si at du bør være forsiktig med å dømme andre ut fra dine tanker og holdninger. Det er helt sikkert belastende nok fra før.

Eller så er det jo en grei regel du selv skisserer.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Så det vil si at man kun skal uttale seg om ting man er 100% sikker på det altså.................

Nei så langt der i fra, meninger er vel og bra det, men ikke når meningene blir til holdninger, dårlige sådan, og det basert på lite til ingen informasjon.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det vil si at du bør være forsiktig med å dømme andre ut fra dine tanker og holdninger. Det er helt sikkert belastende nok fra før.

Eller så er det jo en grei regel du selv skisserer.

Nå har jeg da IKKE skrevet at jeg har dømt noen heller da, men ja jeg skrev at man tenker sine tanker.
Men jeg skrev også hva mine tanker stort sett går ut på og det er at jeg IKKE dømmer noen basert på en episode.

Når man diskuterer ting , kan man ikke være 100 % sikker alltid, spesielt år det går på ting man i mange tilfeller bare kan synse om.
Dette gjelder ikke spesifikt for denne diskusjonen, men generelt.

Du kan jo ikke være 100 % sikker å at jeg dømmer andre basert på tanker.
I allefall ikke om du baserer det på hva jeg skriver. (og har lest alt)