En trist observasjon ...

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg får en del av de overvektige barna til meg fordi de ofte er plaget med smerter i knær og ankler. Det som slår meg er (og dette er rent personlig og jeg har ikke noe forskning til å underbygge dette) er at disse familiene ofte ikke har noe spesielt dårlig kosthold.

Det som slår meg er at det er påfallende hvor lite aktive foreldrene er, og barna blir det samme. Jeg blir også ofte temmelig nedstemt over å snakke med disse foreldrene, for det er jo en ganske farlig tilstand å være overvektig som 10-åring når man tenker på forventet levetid. Det er sjeldent, og da mener jeg kanskje en av tyve foreldre, som er overhodet villige til å endre sitt adferdsmønster for å hjelpe barnet. Gå på tur på søndagen? Gå en tur med barnet om kvelden? Sånne ting som egentlig kan gjøre underverker for vekten og helsen til barnet.

Det hender at det er sykdom som er årsaken til at barn blir overvektige. Men det er ganske sjelden. I tillegg har man mange normale barn som er litt lubne i perioder, og disse kan man gjøre noe med om man er forelder. Det kan man faktisk, men det blir sjelden gjort.

Jeg oppfatter tråden og de fleste sånn (kanskje jeg har misforstått) at det er liksom nesten OK det, ikke hjelpe et barn som har lett for å bli overvektig med at man følger foran med et godt eksempel og drar barnet ut og aktiviserer det. Jeg skjønner dog ikke hvorfor akkurat dette er annerledes enn å utsette barnet sitt for andre helserisiki. I all ærlighet: er det sånn? Og hvorfor er det annerledes? Og så håper jeg at jeg ikke tråkker noen på tærne for det er ikke meningen.

Takk for svar. Jeg har selv lignende erfaringer.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

HI skrev at hun så noe som hun syns var trist.

Jeg syns også det er trist når foreldre gir barn som åpenbart sliter med vekten kolossale mengder med godteri. Samme om det var engangstilfelle. Eller lørdagsgodtet. Eller hva. Å legge til rette for at et barn som har det vanskelig med kropp og vekt skal overspise, det er slemt. Punktum finale.

(Det er naturligvis like slemt å gi et overvektig barn rosiner som lørdagsgodt, mens søsknene får sjokolade, som en venninnne opplevde. Overvektige barn er i sterk fare for å utvikle et skambelagt forhold til mat. Bli overspisere, jojoslankere, anorektikere og hva-har-du. Både det å behandle godteri som fy-fy og å handle det i bæreposer til barna bidrar til dette).

Amen!

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å reagere på at overvektige gjør noe som man ikke ville reagert overhodet på at normalvektige gjorde (spise på MacDonalds) er fordomsfullt og ufyselig.

Å reagere på overspising og så synes den overspisingen ble enda tristere av at barnet det gjaldt var overvektig, syns jeg er noe annet.

Helt enig. Avsky og tristhet befinner seg i hver sin ende av "tolkningsskalaen" spør du meg.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg liker dårlig følelsen av at mitt engasjement vedrørende stempling og generalisering (som for øvrig gjelder på generell basis) blir omgjort til noe annet enn det det er. En selvforsvarsmekanisme, eller en benektelse av at barnet faktisk kan være omsorgssviktet på bakgrunn av feilernæring. Jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at det er en stor sjanse for at den omtalte gutten er feilernært.

Jeg tror du fanget noe av essensen av hovedinnlegget her, uten at jeg skal være alt for påståelig. Man observerer noe, reflekterer og får noen tanker.

Helt på siden, men det ER faktisk omsorgssvikt og feilernære sitt barn med vilje.