En trist observasjon ...

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Utfra hovedinnlegget får jeg ike inntryk av at det var små mengeder med godteri barnet gomlet på.
Det kan være godt mulig det var den ene gangen i måneden, men da ville det vel kanskje vært bedre å fordele det litt utover de andre lørdagene i måneden.

Og igjen; hvordan vet du eller noen om alt er hans?

[Muad'Dib]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nå syns jeg du trår over en grense. Dessuten, det er ikke sammenlignbart med de eksemplene du trekker frem.

Hvorfor det ? Går det an å moralisere over andres feil og svakheter, uten at andre kan ta opp emner som er ens eget ømme punkt ?

Hvordan i all verden kom du frem til dette? Har vi lest samme tråd?

Hun har ihvertfall lest samme tråd som meg, jeg oppfattet det på samme måte.

Det kan godt hende denne moren også har gjort akkurat det. At hovedinnlegger så den ene gangen i måneden barnet hennes fikk godteri.

Stående på gangen i et kjøpesenter, på en lørdagettermiddag med masse folk. Ikke akkurat det ideelle stedet eller tidspunktet.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Hvorfor det ? Går det an å moralisere over andres feil og svakheter, uten at andre kan ta opp emner som er ens eget ømme punkt ?


Hun har ihvertfall lest samme tråd som meg, jeg oppfattet det på samme måte.

Du insinuerer at man ikke kan ta opp dette emnet fordi det er så mange feite her. Det syns jeg er ganske drøyt.

Og hvordan i all verden kan dere dra slutningen om at vi syns det er greit å la barn forfalle uten å hjelpe på rett vei med aktivisering og sunt kosthold? Vis meg innleggene som insinuerer dette.

[kie]

Jeg har et overvektig barn.

Barnet har store problemer med impulskontroll kombinert med stor kreativitet når det gjelder å få tak i snop etc. Jeg snakker da om et barn som kommer opp flere ganger om natten for å nattspise, som kan finne på å pante flasker o.l. for å få penger til snop og som er flink til å innynde seg ved å late som om han ikke har fått frokost og matpakke hjemmefra. Han er ikke glad i å gå tur. Han elsker brød og melk. Store mengder. Det er også snakk om et mulig syndrom som påvirker barnets fysikk, uten at jeg kan si noe om dette har noe å si for overvekten i tillegg til de andre symptomene (nedsatt følsomhet for varme/kulde, hyperfleksible ledd, svak muskeltonus, motoriske vansker etc.).

Det meste av dette får vi bukt med. Vi gjemmer en del mat. Vi har i perioder prøvd med hengelås på kjøleskapet om natten og frukt tilgjengelig til enhver tid. Vi legger oss ikke opp i middagsporsjonene hans, men fordelingen på tallerkenen hender det at vi sier noe om. Dette for at han skal spise grønnsaker etc. også. Vi har snakket med skolen og vi drar ham med ut på tur i skogen flere ganger i uka. I tillegg oppmuntrer vi til andre ting. Turer i svømmehallen, sykling osv.

Allikevel kan det godt hende at vi i forbindelse med helgehandel eller en spesiell anledning drar ut og handler en del snop. At han også får lære at det ikke handler om totalforbud eller "fy-fy", men rette anledninger. Vi synes at det å lære om forskjell på hverdag og helg ikke bare skal handle om hva man gir avkall på.

Og da kan det godt hende at jeg er så fæl at jeg smiler til det overvektige barnet mitt der han står og koser seg med snop. Om det passerer noen med stygge blikk som "tenker sitt" så håper jeg at det er smilet mitt han ser. For i det smilet ligger det også en bekreftelse på at han er et fantastisk menneske akkurat som han er. At også han skal ha lov til å være et helt vanlig barn som er like begeistret for søtsaker som alle andre barn uten å skjemmes over den han er.

Nå er jo mitt barn i ferd med å "vokse seg inn i" sin størrelse og blir gradvis slankere etterhvert som han vokser i høyden. Så jeg vet jo at vi gjør en god jobb. Men et øyeblikksbilde sier i grunnen fint lite om dette.

Og for ordens skyld; jeg føler meg ikke særlig tråkket på av denne tråden eller tar det personlig. Men jeg syntes det var greit å bruke vår situasjon som et eksempel på hvordan et øyeblikksbilde sier så utrolig lite og hvor lite treffsikkert det egentlig er å bruke det som utgangspunkt for å uttale seg.

[Benzo]

Flott innlegg, Kie!

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Det er jo ikke akkurat tvil om at det er foreldrene sitt ansvar når barne blir overvektige, derfor forskjell i reaksjonen.

Ja, og akkurat denne setningen setter fingeren rett på det jeg som nevnt synes er problemet. Du sier at det ikke er noen tvil om at det er foreldrenes ansvar at barna blir overvektige. Kies historie illustrerer godt min tankegang, jeg tror ikke jeg behøver å si noe mer.

Jeg synes det er ugreit at reaksjoner på generalisering oppfattes som et forsvar av foreldres ansvarsløshet når det gjelder kosthold, og at barn, for ikke å snakke om at befolkningen generelt blir tyngre og tyngre. Dette er en meget viktig diskusjon. Men den skal ikke legges på skuldrene til en tilfeldig valgt forelder som vi ikke kjenner bakgrunnen til.

[Azi]

Signerer Benzo!

[Muad'Dib]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du insinuerer at man ikke kan ta opp dette emnet fordi det er så mange feite her. Det syns jeg er ganske drøyt.

Og hvordan i all verden kan dere dra slutningen om at vi syns det er greit å la barn forfalle uten å hjelpe på rett vei med aktivisering og sunt kosthold? Vis meg innleggene som insinuerer dette.

Jeg har lest herinne en god stund og vært på treff, og ser tydelig sammenheng. Om jeg hadde fremstått som en der røyker 20 cigaretter om dagen hadde det vel heller ikke vært den store bombe hvis jeg deretter forsvarede rygning og rygere (og rygning er jo heller ikke altid selvvalgt, langt ifra). "Feit" er en nedsettende betegnelse som ikke jeg har brukt.

Flere her har straks trukket frem at guttens vekt ikke nødvendigvis henger sammen med hans kosthold, og at vekt og kosthold generelt sett ikke nødvendigvis henger sammen. Derved er kostholdsspørgsmålet i denne tråden blitt satt til side, mens kosthold fint kan innta en sentral plass i andre tråder.

[kie]

Ellers vet jeg jo hvordan man som forelder i en slik situasjon kanskje kan kjenne på noen forsvarsmekanismer.

Man vet kanskje litt mer om hvordan andre kan tenke og får så inderlig lyst til å demonstrere at "jeg er en mor som tar ansvar". Noen ganger kan man få lyst til å høyt og tydelig bedrive offentlig grensesetting og irettesette barnet mens andre hører på. Bare for å vise at man er en god forelder. På bekostning av barnet. Som en slags forestilling for de forbipasserende.

At man da lar egen foreldreprestisje være og heller smiler til barnet sitt dersom det ikke egentlig gjør noe galt synes jeg er bra.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Jeg har lest herinne en god stund og vært på treff, og ser tydelig sammenheng. Om jeg hadde fremstått som en der røyker 20 cigaretter om dagen hadde det vel heller ikke vært den store bombe hvis jeg deretter forsvarede rygning og rygere (og rygning er jo heller ikke altid selvvalgt, langt ifra).

Jeg anser ikke overvekt for å være noe man forsvarer eller ikke forsvarer. Det er et medisinsk og høyst personlig problem.

Jeg skjønner heller ikke behovet for å tillegge andre vikarierende motiver når de omtaler seg i forhold til fordommer som rammer dem selv. De kan ha gode poeng for det.

Jeg kan ikke se at noen her har uttalt seg positivt i forhold til vanskjøtsel av barn etc. men jeg ser flere som reagerer på forhastede konklusjoner og forhåndsdømming utifra et øyeblikksbilde.

Jeg håper man ikke er nødt til å være sylfide for å få lov til å mene noe om slike ting?

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Jeg har lest herinne en god stund og vært på treff, og ser tydelig sammenheng.

Unnskyld?! Jeg føler meg overhodet ikke truffet her, bare så det er sagt. Selvsagt er det lettere å sette seg inn i en situasjon dersom man selv står plantet i den med begge beina, men det går altså utmerket uten også...

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Jeg har lest herinne en god stund og vært på treff, og ser tydelig sammenheng. Om jeg hadde fremstått som en der røyker 20 cigaretter om dagen hadde det vel heller ikke vært den store bombe hvis jeg deretter forsvarede rygning og rygere (og rygning er jo heller ikke altid selvvalgt, langt ifra).

Må innrømme at jeg blir nysgjerrig på hva du egentlig mener med det du skriver her.

Det er stor forskjell på å forsvare fedme (eller omsorgssvikt), og det å mene at man ikke skal forhåndsdømme og generalisere ut i fra ytterst lite informasjon. Jeg vet ikke hva du tenkte da du så meg på treff, men slik jeg leser det får jeg inntrykk av at jeg for å slippe og stemples kanskje ikke burde spist pizza den kvelden vi møttes. På samme måte som enkelte på treff kanskje ikke burde tatt 6 røyk den kvelden, fordi de da kunne risikere å stemples som kjederøykere i hverdagen.

[Polyanna]

HI skrev at hun så noe som hun syns var trist.

Jeg syns også det er trist når foreldre gir barn som åpenbart sliter med vekten kolossale mengder med godteri. Samme om det var engangstilfelle. Eller lørdagsgodtet. Eller hva. Å legge til rette for at et barn som har det vanskelig med kropp og vekt skal overspise, det er slemt. Punktum finale.

(Det er naturligvis like slemt å gi et overvektig barn rosiner som lørdagsgodt, mens søsknene får sjokolade, som en venninnne opplevde. Overvektige barn er i sterk fare for å utvikle et skambelagt forhold til mat. Bli overspisere, jojoslankere, anorektikere og hva-har-du. Både det å behandle godteri som fy-fy og å handle det i bæreposer til barna bidrar til dette).

Jeg må innrømme at det ikke er innholdet i hovedinnlegget jeg reagerer mest på. Selv jeg som er feitTM skjønner at overvektige unger ikke bør få muligheten til å stappe i seg godter offentlig på høylys dag.

For selv om jeg blir veldig trist når jeg gang på gang får bekreftet at overvektige er annenrangs mennesker som blir gjenstand for observasjon uansett hva de spiser, så er det et langt steg fra å tenke sitt om saken til å legge ut tankene sine på nettet i søken etter massiv støtte og samtykke i at dette er hårreisende og på grensa til barnemishandling. Det er for meg det største overtrampet her.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Jeg har lest herinne en god stund og vært på treff, og ser tydelig sammenheng.

Hva betyr dette? Jeg kjenner at jeg er litt sjokkert og litt fornærmet, og håper virkelig det er språkforskjeller oss imellom som får denne setningen til å høres helt forferdelig ut.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg må innrømme at det ikke er innholdet i hovedinnlegget jeg reagerer mest på.

Jeg lurer på om mange som svarte i tråden har blandet den sammen med utallige negative opplevelser med folk som kjefter på dem fordi de spiser en bolle og sånn. Det er som vanlig forskjell på å barbere seg og på å skjære av seg nesen.

Å reagere på at overvektige gjør noe som man ikke ville reagert overhodet på at normalvektige gjorde (spise på MacDonalds) er fordomsfullt og ufyselig.

Å reagere på overspising og så synes den overspisingen ble enda tristere av at barnet det gjaldt var overvektig, syns jeg er noe annet.

[Sitron]

Jeg er feit og reagerte ikke på HI. Men jeg reagerer derimot på at folk, bevisst eller ubevisst, ilegger disse menneskene ting de ikke aner noe om.

Jeg er forøvrig enig med hva Esme sier.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns også det er trist når foreldre gir barn som åpenbart sliter med vekten kolossale mengder med godteri. Samme om det var engangstilfelle. Eller lørdagsgodtet. Eller hva. Å legge til rette for at et barn som har det vanskelig med kropp og vekt skal overspise, det er slemt. Punktum finale.

Punktum finale? Det diskuteres kanskje forskjellige ting her; overvektige barn, overvektige barn som spiser snop, overvektige barn som spiser snop på en fråtsende måte, mødre til overvektige barn som smiler til overvektige barn som spiser snop, og sist men ikke minst - forhåndsdømming, men jeg synes likevel, forvirringer til tross, at det kommer veldig klart frem av hovedinnlegget at HI har et holdningsproblem, og at det ikke er selve fråtsingen som er problemet, men det faktum at et overvektig barn spiser mye snop på åpen gate, med en mor som tydeligvis synes det er helt greit, da hun smiler til ham.

Holdningene er så riv ruskende forskjellige fra hvordan jeg tenker i min verden, så derfor fallt det meg ikke inn å komme med råd om kosthold og ernæring, da jeg anser det som common knowledge at alle vet at fråtsing av usunn mat ikke er OK, uansett størrelse. Men hvis det ikke var barnets vekt som var greia her, skjønte jeg ikke hvorfor guttens vekt i det hele tatt måtte inkluderes i historien. Men, skaden har skjedd, guttens vekt er nevnt, og legger man da to og to sammen, fråtsing + overvekt (+smilende mor) kan man som tilfeldig forbipasserende trekke konklusjonen at gutten har et problem. Og mora og. Jøss, hva skal man med synske, når helt ordinære mennesker kan få så mye ut av så lite.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Hva betyr dette? Jeg kjenner at jeg er litt sjokkert og litt fornærmet, og håper virkelig det er språkforskjeller oss imellom som får denne setningen til å høres helt forferdelig ut.

Ja, jeg vil også gjerne vite hva Muad'Dib mener her. Veldig gjerne!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Jeg har lest herinne en god stund og vært på treff, og ser tydelig sammenheng. Om jeg hadde fremstått som en der røyker 20 cigaretter om dagen hadde det vel heller ikke vært den store bombe hvis jeg deretter forsvarede rygning og rygere (og rygning er jo heller ikke altid selvvalgt, langt ifra). "Feit" er en nedsettende betegnelse som ikke jeg har brukt.

Her forsterker du inntrykket jeg fikk i det forrige innlegget jeg quotet. Du har vært på treff og sett overvektige medlemmer spise usunn mat, er det det du mener? Sjarmerende, virkelig sjarmerende.