Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[Polyanna]

Jeg tror ikke kulturelle forskjeller er en myte når det gjelder sånne formmessige "ytre" ting. Man snakker roligere i Trondheim, høyere i Bergen og Ålesund, kvikkere i Nord-Norge, mykere og blidere på sørlandet.

Jeg reiste en gang rundt i Norge og snakket med folk i regionale kraftselskaper, fra nord til sør og fra øst til vest, og etter hvert ble det KOMISK hvordan møtedynamikken var HELT spot on på stereotypen, selv om man traff folk i samme type stilling i samme type selskap, med samme type tema på agendaen. Sunnmøringene var kjappe og fremoverlente og litt røffe i kantene, nordmøringene var mer tilbakelente og ettertenksomme, og møtet gikk langsommere, nordtrønderne enda mer av det samme, sørlendingene blide, men litt unnvikende, bergenserne høylytte, morsomme og litt verdensmestre...

Om man er vant til Oslo sentrums litt tjoff-tjoff, raske, "Hei!" "Hvakanjeghjelpedegmed!" "Takksalduha!" "Haenfindag!!" så liker man det og syns sikkert det er fint. Og kan sikkert reagere enten som Tallly, med eller som Nennes gjester med "å, så deilig og rolig og hyggelig!" på den roligere rytmen man gjerne opplever på mindre steder.

Polyanna på skobutikken i hjembygden er mer sånn:
- Hei, e da du, Polyanna so e heima?!
- Jah. Hei. E heima på ferie
- Jah
- Jah, kjekt, da
- Jah, du bur i Oslo, du no?
- Jah, stemme da, 20 år, no.
- Jah, seie du da, du
- Jah, jommen.
- Jaja
- Og dåke då, da går fint her?
- Jaja, da e no ved da gamla, veit du
- Og Å, kossen går da med hu?
- Jo, du, da går fint, bur i R. hu, og eldstemann har jo blitt store no
- Jah. Da har han vel
- Kjekt, da. Fint for bestemor!
- Jah, kjekt! Du. Eg sku sitt på nåke finsko til ho her jentå mi.
- Ja, ditta e jo di jenta, ja! Så store hu har blitt! E ikkje møkje like på morsfolket sitt, hu der?

osv.

Jentungen er helt over seg.