"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg synes faktisk ikke barna har så vondt av å se at jeg jobber. De har ikke vondt av å måtte vente fordi jeg må jobbe av og til heller. Det er sånn virkeligheten er.

Problemet med hjemmekontor er gjerne at jobben brer seg inn i hele hjemmetiden - ikke bare fra 8 til 4.

Hjemmekontor, bondegaard, hotell, kunst/haandverk og familieeide smaabedrifter...Dette er alle arbeidsplasser med arbeidstid som strekker seg utover de tilmaalte 7,5. Bedriver alle disse selvstendig naeringsdrivende, gründerne, butikkeierne og freelancerne omsorgssvikt?

Zoë spoer bla. meg naar man ser barna sine for lite. Jeg vet ikke. I mange deler av Europa (oevre samunnsklasser) er det helt vanlig aa sende ungene sine paa kostskole. Det regnes ikke som omsorgssvikt. Samtidig vet jeg og mange med meg som har jobbet med aa undersoeke forhold mellom barn og mellom barn og ansatte paa lignende institusjoner at det kreves MYE for aa unngaa overgrep og soerge for at hvert enkelt barns behov blir dekket. Samtidig vil jeg si at det nok er langt bedre aa vaere paa institusjon i mange tilfeller, fremfor hos enkelte foreldre.

Jeg og mine soesken har alltid blitt prioritert bak fjoesstell og annet viktig gaardsarbeid. I likhet med alle barn som vokser opp paa gaard. Men lengre fra omsorgssvikt og manglende stimuli i oppveksten kan man nesten ikke komme. Jeg tror ikke at jeg ville hatt det bedre om mine foreldre slapp alt de hadde i hendene (og lot kyr, gaard og abeidskraft styre seg selv) for aa leke med oss. det finnes ting som er viktigere enn aa dille med barna. Jeg synes for mange diller med barna og ser med gru paa de ekle ungene som tror de er viktigere enn jobb, hus, samfunnsliv eller foreldres deltakelse i naermiljoet. For de skal prioriteres...Det skal bli noen fine samfunnsdeltagere!

Jeg kan ikke si om det holder med 1 time, 4 timer eller 8 timer om dagen. Men jeg tror paa aa vaere tilstede naar man er det, ta med ungene i oppgaver man skal gjoere, slik at man samtidig dyktiggjoer ungene og forebreder dem paa aa klare seg selv. Jeg tror at man skal laere barn respekt for at det finnes perioder og tider for alt, og jeg tror at det er mye gjort ved at man arbeider sammen. lager mat sammen, vasker, rydder og ordner sammen. den aller meste av tidn jeg har vaert sammen med mine foreldre har vaert arbeidstid, dvs at vi har loest oppgaver sammen, og jeg kjenner foreldree mine og de kjenner meg bedre enn de fleste. Vi diskuterte stort og smaatt mens vi gikk i fjoeset, hengte hoey, luket turnips, lagde mat eller rullet duker. jeg laerte alle oppgavene og ble en dugandes voksen, vi var sammen, de fikk hjelp, jeg foelte meg nyttig.

Jeg foeler meg ikke alltid nok tilstede rent fysisk for tiden, mn jeg er naa ganske tilstede psykisk naa jeg er hjemme. det er nok bedre det, enn de periodene der jeg har hatt hodet helt andre steder og gaatt i mine egne tanker fra morgen til kveld.