"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Røverdatter]

Når samfunnet utvikler seg og familiemønstre endres så er det naturlig at noen bekymrer seg for hva som skjer. Enten det nå er bekymring for neglisjerte barn med arbeidende foreldre, for barn av alenemødre som vokser opp uten mannlige forbilder eller bekymring for at foreldre overlater barneoppdragelsen til barnehagen og skolen. I denne tråden ser jeg så klart hvorfor noen ser annerledes på hva som er omsorgssvikt enn meg. Det jeg kaller nettverk av voksne blir referert til som "tilfeldige barnevakter", overnatting hos familie og venner uten foreldre kalles "å sende bort" og overtidsjobbing kalles "nedprioritering av barna". Hvis jeg ser det helt svart-hvitt så klart, og det tar jeg meg friheten til å gjøre siden det er en ganske gjennomgående trend i denne tråden.

Jeg syns det er friskt å lage sine egne definisjoner på omsorgssvikt og velger å forholde meg til omsorgssvikt ut i fra den gjeldende definisjonen som brukes for ivareta barn landet over. Omsorgssvikt er alvorlig og ødeleggende for barnet og jeg syns det er trist om det blir et oppbrukt og intetsigende begrep. Det er mange nivåer mellom omsorgssvikt og optimal omsorg. Og selv om enkelte sikkert mener at de yter optimal omsorg, så ligger de fleste i mellomsjiktet - oftest nærmere optimal omsorg enn omsorgssvikt. Jeg syns det er lite interessant å lese om noens nabo eller noens bekjente. Samfunnsmessig så har barn det langt bedre nå enn noen gang tidligere. Barn blir sett som egne, selvstendige individer med rettigheter og det er egentlig et ganske nytt fenomen. Foreldre i dag er opptatt av at barn skal bli selvstendige, kunnskapsrike, selvbevisste, empatiske, sosiale og at mye av dette skal utvikles på barnas egne premisser. De fleste vil at barna deres skal ha alle gode egenskaper et menneske kan ha og jobber aktivt med det i barneoppdragelsen. For få år siden var dette helt fremmede tanker. Foreldre i dag er MYE mer involvert i barnas hverdag enn tidligere.

Selvsagt skal vi ha stor fokus på alle de barna som av ulike grunner har det vondt. Det er viktig å jobbe for et styrket barnevern, det er viktig med ressursterk kompetanse i barnehager og skoler og det er viktig at folk gjør grep der de ser at foreldre svikter. Statistikk er et godt hjelpemiddel for å finne ut hvor i landet, hvilke bydeler, områder og hvilke skoler og barnehager som har ekstra behov for ressurser. Det er jo faktisk en gang slik at enkelte områder har flere tilfeller av lidende barn enn andre. Det betyr slett ikke at dette skal være en hvilepute i forhold til å avdekke omsorgssvikt i alle sosiale sjikt.

Vi er alle forskjellig i våre reaksjonsmønstre og i hvordan vi definerer god omsorg. Ikke minst i hvordan vi måler resultatet av god omsorg. I tillegg kommer aspektet med at et barn er et eget menneske som går sine egne veier i aller høyeste grad og det er ikke alt som kan styres selv om man tilfeldigvis er moren eller faren. For meg er det viktig å fokusere på at Vesla skal fungere som et samfunnsmedlem og at hun skal fungere optimalt sosialt sett. Dette innebærer at jeg ønsker for henne at hun blir innehaver av en rekke egenskaper som jeg syns er sympatiske og som jeg er sikker på vil hjelpe henne til å få et godt liv. Jeg vil tro de fleste ønsker noe lignende for sine barn. Hvordan man kommer dit og hva det innebærer vil være forskjellig for oss alle. Å rope om omsorgssvikt når noen velger andre sosialiseringsmetoder enn en selv syns jeg er en diger overdrivelse.

Jeg syns også det er viktig å huske at tabloidene fremstiller de fleste saker på den måten som selger best og det er så klart fritt valg om man vil la seg kjøpe. Å lese uttalelser fra forsvarsadvokater i VG er sjelden det samme som å få vite noe vesentlig om en sak.


Dette er mine tanker etter å ha lest tråden.