Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

At det "har blitt tradisjon" syntes jeg er merkelig å si. Det har vel vært tradisjon for dette i norge i flere århundrer? Når det er sagt så valgt jeg å ikke konfirmere meg. Har aldri angret. Poden sier han vil, så da skal han få det.

Synes det er greit å si at det har "blitt" tradisjon. Fordi det er ganske kort tid siden at det var straffbart (bøter, gapestokk) å ikke møte til gudstjeneste. Fram til 1912 måtte alle stå til konfirmasjon. Å ikke være konfirmert hadde konsekvenser - du kunne ikke gifte deg, være fadder, være vitne i rettssaker eller ha militærtjeneste hvis du ikke var konfirmert. Å frivillig være med i DNK er derfor ganske moderne.

Å konfirmere seg i DNK synes jeg er minst like pussig som borgerlig konfirmasjon - hvis ikke mer. Før hadde det i det minste en slags funksjon ved at man bekreftet dåpsløftet. Nå er det vel ingenting igjen av forutsetninger om personlig engasjement i kirkesamfunnet. Hva er det igjen da, liksom. Det eneste er at DNK får konfirmert medlemsskapet så de fortsatt får tilskudd??

Ihvertfall den humanistiske konfirmasjonen har her valg enten mellom konfirmasjonskurs, eller et komprimert opplegg med leir over et par helger, tror jeg det er. Men det er jo andre som har konfirmasjonsopplegg også (det er vel noe som heter akademisk konfirmasjon, bl.a.??)

Det er ikke noen tradisjon i slekta vår for konfirmasjon, men noen har etterhvert gjort det. Antakelig mest fordi venner gjør det, og uten personlig overbevisning. Vi har allltid hatt fest for tenåringen, med stort familieselskap, gaver osv. Det er det vanlig å ha også ifbm 18-årsdagen i vår familie.

[Neket]

Det er jo alltid stas med fest? Men ellers vet jeg ikke helt. Jeg konfirmerte meg borgelig, mest for gavene, og litt fordi det var jo det man gjorde. Vi har ikke kommet dit enda, men ungene mine skal få velge selv, både konfirmasjon eller ikke, og borgelig vs i kirken. Velger de kristen konfirmasjon må de døpes først. To fester da, kanskje?

[Toffskij]

Så sant det ikke er genuint religiøst innhold i det (noe det selvfølgelig er for noen, men jeg tror det er et klart mindretall), synes jeg sant å si det er ganske tøysete, og jeg er ikke overvettes begeistret for borgerlig konfirmasjon heller, som jeg oppfatter som et nokså wishy-washy surrogat (). Jeg har dog ingenting imot fest og gaver og overgangsriter, så jeg har gjort det veldig klart for ungene mine at de ikke trenger å velge noen av seremoniene for å få festen. De står selvfølgelig helt fritt til å velge en av dem om de vil, men jeg vil veldig nødig at det skal være bare for gavenes skyld.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Overgangsriter er vanlig i mange kulturer, helt uavhengig av religion. I dag regnes jo ikke ungdommer som voksne etter konfirmasjonen, sånn som for et par hundre år siden. Men jeg synes fortsatt at det er et markant skille i livet omtrent på den tida konfirmasjonen avholdes, med tanke på at det er rett før de må begynne å ta de første større valgene rundt utdanning og framtidsplaner.

Poden er døpt, men konfirmerer seg humanistisk nå. Et gjennomtenkt og ærlig valg, som markerer det livssynet han kjenner seg hjemme med. Konfirmasjonsopplæringen har han hatt nytte og glede av, og han har alltid mye å fortelle fra undervisningen. Camp refugee var en krevende og lærerik opplevelse, som jeg tror han kommer til å ha med seg videre. Jeg tenker at dette er et av de første voksne valgene han skal gjøre, og synes det er fint å kunne markere overgangen fra barn til voksen med konfirmasjon.

-Og så er det kjekt at mor må bruke litt tid på å se de positive sidene av en ungdom i full blomst. Hverdagen med pupertile 14-15-åringer er bittelitt krevende, og å tvinges til å se at "det er jo i bunn og grunn en god gutt", er ikke helt dumt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Jeg ble overrasket nå en venninne fortalte at barna valgte borgerlig fordi de slapp unna med en uke samling i en skoleferie, og det var avgjørende fordi barna er aktive i idrett.

Mange steder kan man velge akkurat det samme ved kirkelig konfirmasjon. Deltar man på leir i høst- eller vinterferien slipper man å delta på kurset som går gjennom året.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

og jeg er ikke overvettes begeistret for borgerlig konfirmasjon heller, som jeg oppfatter som et nokså wishy-washy surrogat ().

Slik oppfattet jeg det da vi var i konfirmasjonsalder, men jeg syns kursene har mye fint for seg nå:

Sitat:

Med konfirmasjonskurset ønsker Human-Etisk Forbund å oppmuntre til selvstendig tenkning og etisk refleksjon i tillegg til å styrke de humanistiske verdiene i samfunnet. Gjensidighetsfølelse, ansvarsbevissthet og respekt for andre er fine ord, men hva betyr de – ikke bare på papiret, men også i praksis? Og hva betyr det å ta ansvar for egen livsutfoldelse – og samtidig bidra til at andre har de samme mulighetene?
Viktige temaer som blir tatt opp er livssyn, humanisme, kritisk tenkning og menneskerettigheter. I tillegg kan engasjement, empati, rasisme, toleranse og kjønnsroller være aktuell tematikk på kursene.

Sitat:

Alle våre kurs har samme målsetning, og vil ta opp livssyn, etikk, menneskerettigheter og kritisk tenkning. Les mer om konfirmasjonskursene generelt her. I Oslo i 2015 har vi følgende tilbud, som legges ut når påmeldingen starter:
Kveldskurs
Dette er kurs over ti kurskvelder som holdes på kurssteder ute i bydelene. Det er kurs på en fast ukedag fra månedsskiftet januar/februar til slutten av april, med unntak av vinterferien og påskeferien. Oversikten over hvilke dager og steder det er kurs legges ut når påmeldingen starter.
Ulike temakurs
Dette er kurs som ligner på kveldskursene, men bruker ulike temaer som innfallsvinkel til kurset. Vi planlegger en filosofivariant, en kulturvariant, en filmvariant og en fotballvariant.
Vinterferiekurs og leirer
Dette er intensive kurs, hvor mesteparten av kurset gjøres unna i vinterferien eller på en vår- eller sommerleir.
Kurs med engelsk som arbeidsspråk
Dette er kurs som ligner på kveldskursene, men hvor arbeidsspråket på kurset er engelsk.
Tilrettelagt kurs
Dette er kurs for konfirmanter som trenger eller har best utbytte av et kurs med spesiell tilrettelegging.
Rollespillet Refugee
Noen av kursene våre inkluderer rollespillet Refugee, et 24-timers flyktningrollespill på Trandum utenfor Gardermoen. Hvilke kurs som inkluderer dette rollespillet, legges ut når påmeldingen starter.

Om Hiawata vil delta på dette så syns jeg det er supert. I Oslo syns jeg det er et poeng at de også møter andre ungdommer fra andre steder i byen under forberedelsene. Jeg syns ofte ungdommene kan bli vel defensive på vegne av sin egen skole og miljø.

[Toffskij]

Det er sikkert bedre enn det var i vår tid, for all del. Men jeg synes ikke det gjør noe om de må argumentere litt for hvorfor dette er en god idé. :ond mor:

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er sikkert bedre enn det var i vår tid, for all del. Men jeg synes ikke det gjør noe om de må argumentere litt for hvorfor dette er en god idé. :ond mor:

Selvfølgelig. Jeg argumenterte meg jo ut av konfirmasjon i min tid (ingen prøvde å overbevise meg om at jeg måtte altså, så argumentasjonen var mest for egen del).

[007]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg syns det er en fin markering av overgangen mellom barn og voksen at man feirer ungdommen med en familiefest. Stas med stasdager.

Enig med denne. Vi har hatt to flotte konfirmasjoner, en stor dag for ungdommen.

[Addison]

Sitat:

Ulike temakurs
Dette er kurs som ligner på kveldskursene, men bruker ulike temaer som innfallsvinkel til kurset. Vi planlegger en filosofivariant, en kulturvariant, en filmvariant og en fotballvariant.

Min fjortenåring har kjempelyst til å gå på filosofikurset, dette minner meg om at jeg må finne ut mer om det!

Min nå snart attenåring hadde stor glede av kurset i forkant av sin humanistiske konfirmasjon. Festen var en flott samling av familie, venner og faddere (ja, vi hadde faddere på humanistisk navnefest).

Ingen av mine barn er døpt, de får velge selv om og hvordan de vil konfirmeres. Vi skal også feire at sønnen min nå blir atten, det blir en litt annen type fest, men selvsagt med mange av de samme gjestene.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Så sant det ikke er genuint religiøst innhold i det (noe det selvfølgelig er for noen, men jeg tror det er et klart mindretall), synes jeg sant å si det er ganske tøysete, og jeg er ikke overvettes begeistret for borgerlig konfirmasjon heller, som jeg oppfatter som et nokså wishy-washy surrogat (). Jeg har dog ingenting imot fest og gaver og overgangsriter, så jeg har gjort det veldig klart for ungene mine at de ikke trenger å velge noen av seremoniene for å få festen. De står selvfølgelig helt fritt til å velge en av dem om de vil, men jeg vil veldig nødig at det skal være bare for gavenes skyld.

Jeg er veldig enig i dette. Jeg er døpt, men ikke konfirmert; droppa fest, men fikk en pengesum av foreldrene mine. De pengene kjøpte jeg hund for. Ungene mine skal få velge hva de vil, men kommer nok til å få høre hva jeg tenker om konfirmasjon, som altså tilsvarer det over. De er for øvrig døpt, mest for tradisjonenes skyld, og får vel en slags trosopplæring, men den er vel også mer kulturhistorisk enn religiøst vinkla.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Selvfølgelig. Jeg argumenterte meg jo ut av konfirmasjon i min tid (ingen prøvde å overbevise meg om at jeg måtte altså, så argumentasjonen var mest for egen del).

Argumentering er bra. Min plan er at defaultløsningen hos oss er ingen seremoni, skal de ha seremoni, må de argumentere litt og vise at det er en annen tanke enn «alle andre skal» bak.

[amo]

Konfirmasjon er vel stadfesting/fornying av dåpsløftet? Jeg ser på konfirmasjon som at man tar et selvstendig valg der man fortsatt vil stå i den norske kirke og ikke velger det bort. Borgerlig konfirmasjon har jeg aldri skjønt, hva er det man bekrefter? Seremonien bør etter min mening skifte navn.Alternativt så har man jo navnefest istedenfor dåp til de små, og noe lignende kunne man kanskje hatt til konfirmasjon? Bare finne ut hva man markerer.....

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Det eneste er at DNK får konfirmert medlemsskapet så de fortsatt får tilskudd??

.

Det stemmer heller ikke.
Man får ikke konfirmert noe medlemsskap. Man behøver ikke en gang å være medlem i DNK for å bli konfirmert og medlemsskapet har ikke noe med konfirmasjon å gjøre.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Konfirmasjon er vel stadfesting/fornying av dåpsløftet? Jeg ser på konfirmasjon som at man tar et selvstendig valg der man fortsatt vil stå i den norske kirke og ikke velger det bort. Borgerlig konfirmasjon har jeg aldri skjønt, hva er det man bekrefter? Seremonien bør etter min mening skifte navn.Alternativt så har man jo navnefest istedenfor dåp til de små, og noe lignende kunne man kanskje hatt til konfirmasjon? Bare finne ut hva man markerer.....

Nei, du bekrefter ikke noe dåpsløfte. Presten ber for deg. Og kirka får en bekreftelse på at du fortsatt er medlem, det har du rett i. Men ikke på noe tidspunkt - dåp, konfirmasjon, osv - er det vel noe i DNK hvor man må si at man tror på noe som helst??

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det stemmer heller ikke.
Man får ikke konfirmert noe medlemsskap. Man behøver ikke en gang å være medlem i DNK for å bli konfirmert og medlemsskapet har ikke noe med konfirmasjon å gjøre.

Hvorfor må man døpe seg for å bli konfirmert, da? Det måtte ihvertfall en jeg kjenner. Kunne godt tenke meg en kilde på at DNK konfirmerer et ikke-medlem som deretter heller ikke er medlem?

[Stompa]

Her i området er det ingen tilbud om intensivkurs som jeg vet om. Det er enten full pakke via kirka eller HEF, med selve konfirmasjonen i mai. Vi har ganske mange konfirmanter i omgangskretsen i år, og jeg må si at det er ekstremt mange obligatoriske aktiviteter for de som konfirmerer seg kirkelig. Kurs en gang i uka hele skoleåret er jo greit, men det er i tillegg minst tre obligatoriske helgeaktiviteter og mange, mange obligatoriske opplegg rundt gudstjenester. Og ikke bare obligatorisk for ungdommen, men delvis for foreldrene også. De humanistiske kursene her i byen går bare i vårhalvåret, og det er visstnok ei helgesamling i tillegg til de ukentlige kurskveldene. Jeg må bare innrømme at jeg er kjempeglad for at mine velger borgerlig, for det kirkelige opplegget er såpass omfattende at det nesten er vanskelig å kombinere med andre fritidsaktiviteter.

[Polyanna]

Jeg syns det er veldig stas å rett og slett feire at de har blitt "ungdommer". Jeg har en gutt som er midt i "ungdomsfasen" nå (selv om han bare er 12, han kom tidlig i pubertet), og jeg syns det er så FLOTT å se ham i denne fasen, der han gradvis og i full fart går i gang med overgangen fra gutt til ung mann, og man begynner å se konturene av det voksne mennesket han skal bli. Jeg syns absolutt det er en ting å feire. Jeg får lyst til å feire ham støtt og stadig, så fint syns jeg det er å se denne utviklingen.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Nei, du bekrefter ikke noe dåpsløfte. Presten ber for deg. Og kirka får en bekreftelse på at du fortsatt er medlem, det har du rett i. Men ikke på noe tidspunkt - dåp, konfirmasjon, osv - er det vel noe i DNK hvor man må si at man tror på noe som helst??

Nei nei nei. Kirka får ikke noe bekreftelse på at man er medlem. Man kan ha meldt seg ut for 5 år siden og likevel bli konfirmert. Man kan også være medlem av alskens trossamfunn og fremdeles bli konfirmert.
Men det er rett at det ikke er bekreftelse på dåpsløftet eller et endelig trosstandpunkt.
Tro er dynamisk og ikke noe man velger eller velger bort sånn i en fei.
Folk som er humanistisk konfirmert blir troende og folk som er kirkelig konfirmert ender som ikke-troende.

[Charlie]

Fant dette på kirkens hjemmeside:
Det er ikke krav om at noen av foreldrene skal være medlem i Den norske kirke for at en ungdom kan velge å konfirmeres. Konfirmasjonstiden forutsetter ikke dåp, men den avsluttende gudstjenesten gjør det. Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten.

[Toffskij]

Uansett hva som er den offisielle funksjonen til den kirkelige konfirmasjonen, synes jeg jo det er en grei anledning for tenåringen til å tenke over hvor hun/han står livssynsmessig. Kristen? Ønsker humanistisk fellesskap? Ønsker ikke noe livssynsfellesskap? Men jeg synes altså det blir veldig lite interessant og funksjonelt om det ikke er et aktivt valg, men ren saueflokk.