Kvinner og deltid og LO

[kie]

Inagh: Ikke vær redd. Vi kan bare bytte. Du kommer hit og passer på mine med autisme og jeg passer på hos deg. Da blir nemlig arbeidet verdifullt.

(Selv om jeg mistenker at jeg, til tross for sykepleierutdanning, vil komme veldig mye til kort i din jobb. For nærmere ekspertnivå på dine barn enn du har tror jeg det blir vanskelig å komme.)

For ordens skyld; Jeg har fått med meg det som skrives om unntak osv. Og jeg er for egen del glad for å lese det. Jeg er bare litt frustrert over hvordan man definerer verdier noen ganger. Jeg skulle ønske at Inaghs og andres innsats, som samfunnet sparer store summer på at man gjør, ble anerkjent som det det er. I noen tilfeller kan det være slik at samfunnet sparer 3-5 millioner årlig på institusjonsplass fordi foreldre velger bort noen hundre tusen i inntekt selv for å ta seg av barnet. Da er det provoserende om de i tillegg skal omtales som et samfunnsproblem. Altså; provoserende i den offentlige debatten generelt. Her på FP kommer som regel noen med forbeholdet etterhvert og det er bra. Samtidig var det i alle fall sånn for oss at det først var flere år uten diagnoser og "gyldig grunn" og det var i de årene vi reduserte arbeidsmengden mest (vi hadde jo heller ikke avlastning mm enda uten diagnose). Det var nok også de årene vi trengte moralsk støtte mest. Og de som er "der" nå står jo utenfor forbeholdet og vil kanskje gjøre det i noen år.

Jeg har ikke noen løsning på det, men det er altså litt av grunnen til at det krymper seg litt i meg når jeg ser sånne debatter. Selv med forbehold.