Kvinner og deltid og LO

[Katta]

[quote=oslo78;3721378]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Kie, det er vel ingen i tråden som sier at de ikke er en verdi for fellesskapet at noen måker og går på butikken for naboen. Poenget er at for å finansiere fellesskapet må flest mulig av oss være i verdiskapende arbeid. Verdiskapende i den forstand at det genererer penger.[/quote]

Spørsmålet er vel om en forelder som tar seg av barnet sitt "gratis" og hvor barnet således ikke opptar en institusjonsplass til flere millioner kroner i året kan sies å bidra økonomisk? Jeg mener at det kan det absolutt. Det samme må gjelde syke og gamle foreldre - selvsagt bidrar man økonomisk til velferdssamfunnet dersom man sørger for at foreldrene sine kan bo hjemme fem år ekstra. Å spare penger for det offentlige er også en måte å bidra økonomisk på.

Man bidrar økonomisk hvis det man sparer staten for er mer enn det man ikke ikke betaler i skatt og de stønadene man mottar til sammen. Hvilket innebærer at det skal relativt tunge omsorgsoppgaver til før man kan si at man bidrar gjennom omsorgsoppgaver i hjemmet.

[oslo78]

[quote=Katta;3721383]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Man bidrar økonomisk hvis det man sparer staten for er mindre enn det man ikke ikke betaler i skatt og de stønadene man mottar til sammen. Hvilket innebærer at det skal relativt tunge omsorgsoppgaver til før man kan si at man bidrar gjennom omsorgsoppgaver i hjemmet.

Du mener mer her, ikke sant?

Jeg tenker på tunge omsorgsbyrder, ja. Å utsette sykehjemsplass fem år tilsvarer veldig mye skatt altså - og ikke får man noe videre stønader for det heller.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Kie, det er vel ingen i tråden som sier at de ikke er en verdi for fellesskapet at noen måker og går på butikken for naboen. Poenget er at for å finansiere fellesskapet må flest mulig av oss være i verdiskapende arbeid. Verdiskapende i den forstand at det genererer penger.

Spørsmålet er vel om en forelder som tar seg av barnet sitt "gratis" og hvor barnet således ikke opptar en institusjonsplass til flere millioner kroner i året kan sies å bidra økonomisk? Jeg mener at det kan det absolutt. Det samme må gjelde syke og gamle foreldre - selvsagt bidrar man økonomisk til velferdssamfunnet dersom man sørger for at foreldrene sine kan bo hjemme fem år ekstra. Å spare penger for det offentlige er også en måte å bidra økonomisk på.

Ikke sånn å forstå at alle skal gjøre dette, men de som påtar seg omsorgsarbeid for egen familie tilsvarende mange heltidsstillinger - de bidrar så absolutt økonomisk. Ofte på bekostning av egen inntekt.

De fleste hjemmeværende og deltidsjobbende er ikke hjemmeværende eller deltidsjobbende for å utføre store pleieoppgaver tilsvarende mange heltidsstillinger.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

De fleste hjemmeværende og deltidsjobbende er ikke hjemmeværende eller deltidsjobbende for å utføre store pleieoppgaver tilsvarende mange heltidsstillinger.

Nei, ikke i det hele tatt. Men noen er - og det arbeidet de gjør bør anerkjennes også som økonomisk innsats for fellesskapet. For det er det. Mange foreldre til tungt funksjonshemmede barn gjør en jobb som hvis det skulle settes bort til andre, ville tilsvart mange heltidsstillinger.

Ellers er jeg for heltid jeg altså. Minst :-)

[Katta]

[quote=oslo78;3721387]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Du mener mer her, ikke sant?

Jeg tenker på tunge omsorgsbyrder, ja. Å utsette sykehjemsplass fem år tilsvarer veldig mye skatt altså - og ikke får man noe videre stønader for det heller.

Selvfølgelig. *uffameg*.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

I tillegg burde man forlengst tatt et oppgjør med den vanvittige pensjonsløsningen som våre foreldre sikrer seg nå. At fullt arbeidsføre folk tar ut pensjon mens de jobber får jeg ikke til å rime på en plass altså!?

Jeg sliter også med å skjønne den når det samtidig signaliseres at det er krise og luksus må kuttes.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg sliter også med å skjønne den når det samtidig signaliseres at det er krise og luksus må kuttes.

Det er jo alltid lettere å oppfordre noen andre til å ta en større del av arbeidsbyrden.

[Lille meg]

Mitt poeng - som visst har forsvunnet litt i mengden her - er at det å angripe kvinner og deres deltidsjobbing og nærmest si at det er dette som gjør at vi har (eller kommer til å få) problemer med velferdssamfunnet, det er i beste fall korttenkt.

Det er ganske mange andre ting som også er problematisk. Tenåringer som aldri kommer i jobb. Folk som førtidspensjonerer seg. At alle bedrifter alltid skal ha A-laget av arbeidsstokken, og at de som er på B-laget dermed ikke like lett får seg jobb. At jobber blir mer og mer teoretiske. At skolen blir mer og mer teoretisk, slik at flere faller fra tidligere.

At det hele tiden skal være vekst i et firma, slik at man aldri kan stå i ro - man skal hele tiden utvikle seg. Aksjonærene forventer hele tiden at man skal gjøre det bedre enn i fjor.

Jeg syns egentlig at mye av problemet er at det eneste man fokuserer på, er økonomisk vekst. Hvorfor er dette saliggjørende?

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

De fleste hjemmeværende og deltidsjobbende er ikke hjemmeværende eller deltidsjobbende for å utføre store pleieoppgaver tilsvarende mange heltidsstillinger.

Nei, og jeg hørte i tillegg på radioen i dag at et er en myte at det er småbarnsmammaer som velger deltid. De som velger deltid, velger det ofte for et helt liv. Det vil si, de jobber deltid gjør dette uavhengi av små barn eller ei.

Bare 18 % oppgir omsorg for barn som grunnen for deltid, og 4 % oppgir at grunnen er pleietrengende barn. Så det blir vel litt feil å holde omsorg for barn som en gissel i debatten, det er tydligvis endel andre grunner for deltid ute å går.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Mitt poeng - som visst har forsvunnet litt i mengden her - er at det å angripe kvinner og deres deltidsjobbing og nærmest si at det er dette som gjør at vi har (eller kommer til å få) problemer med velferdssamfunnet, det er i beste fall korttenkt.

Det er ganske mange andre ting som også er problematisk. Tenåringer som aldri kommer i jobb. Folk som førtidspensjonerer seg. At alle bedrifter alltid skal ha A-laget av arbeidsstokken, og at de som er på B-laget dermed ikke like lett får seg jobb. At jobber blir mer og mer teoretiske. At skolen blir mer og mer teoretisk, slik at flere faller fra tidligere.

At det hele tiden skal være vekst i et firma, slik at man aldri kan stå i ro - man skal hele tiden utvikle seg. Aksjonærene forventer hele tiden at man skal gjøre det bedre enn i fjor.

Jeg syns egentlig at mye av problemet er at det eneste man fokuserer på, er økonomisk vekst. Hvorfor er dette saliggjørende?

Det er jo din påstand at det "eneste man fokuserer på er økonomisk vekst".

Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Verken i tråden, blant folk jeg omgås eller på arbeidsplassen min for den del. Det er derimot fokus på at det må komme mer penger inn enn det går penger ut.

[Katta]

Jeg bor midt i deltidsmekka, og damene i gata hos oss startet med deltid da barna var små. Så ble de litt større og begynte i barnehage, og da var opprinnelig planen at de skulle jobbe litt mer igjen og kanskje begynne å jobbe med det de opprinnelig hadde tenkt. I mellomtiden hadde det blitt en livsstil med mye som skjer sosialt på dagtid og svært bekvemt.

[oslo78]

Mens her jeg bor er det ikke en sjel å se på dagtid. Barnehagen har bare 100%-plasser og jeg vet ikke om en eneste familie i nabolaget hvor ikke begge foreldre jobber fullt. (Bortsett fra meg selv da for tiden - men den tiden er snart forbi heldigvis). Utrolig rart at det skal være så forskjell på områder.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg er enig i at det finnes jobber som er mer eller mindre verdiskapende enn andre. Men det forandrer ikke det faktum at for å finansiere velferdsordningene (som er forbruk av penger) må det også utføres arbeid som genererer penger. Og at vi passer hverandre gjør faktisk ikke det, uavhengig om det er nødvendig eller hyggelig eller begge deler.

Men da er det jo først og fremst hvordan vi har bestemt oss for å definere oppgavene som avgjør. Ikke oppgavene.

For meg som på en måte gjorde det samme hjemme og på jobb ble i alle fall forskjellen litt merkelig. Den eneste grunnen til at arbeidet betød mer på sykehus og med folk som ikke er i slekt med meg er jo at noen har bestemt at det skal lønnes. Og der mener jeg at vi bør se litt på om det ikke snart er på tide å anerkjenne jobben som gjøres utenom arbeidsplassene som arbeid. På samme måte som man en gang i tiden avgjorde at sykepleie ikke var evner som kom av seg selv for kvinner og var noe kvinner gjorde av omsorg til sin neste og ikke for lønn. Nå hører det både kompetanse, autorisasjon og lønn med. Det startet med at man omdefinerte.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg syns egentlig at mye av problemet er at det eneste man fokuserer på, er økonomisk vekst. Hvorfor er dette saliggjørende?

Neisj, du kan jo spørre store deler av Sør-Europa om DE synes det gjør noe at landene er i resesjon. At de har 20 % arbeidsledighet og at flere steder får de som ER i jobb, ikke lønn. I Hellas har det offentlige f.eks i enkelte tilfeller heller ikke råd til å betale for folks medisiner lenger, så private apotekere må selv legge ut for medisinene (så lenge de har råd til det da) Blåreseptordningen i Norge tar vi jo alle for gitt..

Jeg synes det er stas med økonomisk vekst, det viser at et land eller et firma har sunn økonomi. Lurt å fokusere på det, fremfor pusing og "stakkars", DET er hvertfall ikke særlig lønnsomt i lengden.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Mens her jeg bor er det ikke en sjel å se på dagtid. Barnehagen har bare 100%-plasser og jeg vet ikke om en eneste familie i nabolaget hvor ikke begge foreldre jobber fullt. (Bortsett fra meg selv da for tiden - men den tiden er snart forbi heldigvis). Utrolig rart at det skal være så forskjell på områder.

Men det er jo ikke tvil om det finnes forskjell mellom områder, eller aller helst mellom miljøer. Der jeg jobber, er det så godt som ingen kvinner som jobber deltid. Alle jobber fulltid+, har menn som gjerne jobber i samme bransje og jobber fulltid+, reiser en god del, har tre+ barn, trener jevnlig og som følger ungene godt opp. Og som stort sett synes dette går veldig fint, fordi de liker det de gjør, har stor grad av påvirking og styring på egen arbeidshverdag og fordi de ikke har så veldig høye forventninger til skinnende vinduer, hjemmebakst til skoleavslutninger og lunsjer med venninnene. I nabolaget mitt, derimot, der jobbes det mye deltid blant kvinnene (og de har ikke pleietrengende barn, mange har derimot barn i barnehage/skole/SFO mens de vasker vinduer, baker og lunsjer).

[emm]

Økonomisk vekst er et must, Billa sa det. Jobber forsvinner om det ikke går fremover med oss.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men da er det jo først og fremst hvordan vi har bestemt oss for å definere oppgavene som avgjør. Ikke oppgavene.

For meg som på en måte gjorde det samme hjemme og på jobb ble i alle fall forskjellen litt merkelig. Den eneste grunnen til at arbeidet betød mer på sykehus og med folk som ikke er i slekt med meg er jo at noen har bestemt at det skal lønnes. Og der mener jeg at vi bør se litt på om det ikke snart er på tide å anerkjenne jobben som gjøres utenom arbeidsplassene som arbeid. På samme måte som man en gang i tiden avgjorde at sykepleie ikke var evner som kom av seg selv for kvinner og var noe kvinner gjorde av omsorg til sin neste og ikke for lønn. Nå hører det både kompetanse, autorisasjon og lønn med. Det startet med at man omdefinerte.

Nei. Det at man har en jobb fører til mer penger til fellesskapet enn at man ikke har en jobb, helt uavhengig av hvilken følelsesmessig verdi man tillegger en oppgave.

[Katta]

Kie: du må skille økonomisk og moralsk verdi her (i mangel på bedre ord). Klart man skal verdsette omsorgsoppgaver. Men de bidrar ikke til verdiskapning. Og de skal være ganske tunge før de sparer staten for penger.

[oslo78]

Jeg skjønner at det er forskjell på områder - jeg bare filosoferer over hvorfor det blir så stor forskjell - ofte med små fysiske avstander mellom ulike områder med ulike "standarder".

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tenker at det egentlig er et større problem at vi pensjoner friske, oppegående folk på 62 enn at mødre med små barn jobber deltid. Skulle gjerne sett at LO lederen så noe om den problemstillinger også.

Haha, den dagen tror jeg aldri kommer.