Skolevesker til 11000

[oslo78]

Det eneste jeg henger meg opp i her er at man skal trenge dyre jakker for at de skal vare mange år. Jeg har aldri kjøpt en dyrere jakke enn 600 kr i mitt liv (og den kjøpte jeg for noen dager siden brukt her inne), og jakkene mine varer minimum 6-7 år. Den jakka jeg bruker mest nå om vinteren, har jeg hatt i 10 år. Det vil si 50 kr året siden den kostet 500 kr. Du skal ha en jakke til 7000 kr i minst hundre år før prisen begynner å bli på det nivået.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men til øst/vest-diskusjonen: Jeg er enig med Lisa at medias svartmaling av østkanten, som område er trist og ensformig, med enkelte lyspunkter. Samtidig så syns jeg at det her inne, på FP, har utviklet seg en skikkelig ukultur der det er helt ok å bruke forferdelig nedlatende karakteristikker på folk fra et helt område. Tenk dere motsatsen av #herregud, jeg er glad jeg ikke bor i et område med så mange snobber/overlegne folk/materialister/blonde trophy wifes med silikon og botox/etcetc". Tenk om jeg skulle sagt "nei, det er sikkert mye fint østover, altså, men herregud, jeg kunne bare ikke bodd i et områrde der det er så tett mellom harry, røykende tjukkaser, altså!".

Jeg er helt enig i at de offentlig uttalte fordommene rammer vestkanten mest, mens det er mer systemfordommer som rammer østkanten. Og det gjør jo noe med en, å alltd få høre at andre ikke kunne tenke seg å bo der, at skolene aldri har mulighet til å ha noe tilbud utover standarden, det er der alle rus/psykiatri/asylinstitusjoner blir lagt osv. Og jeg tror nok at vestkantens fordommer mot østkanten får større spillerom i lukkede rom, de er bare godt nok oppdratt til å ikke si det offentlig.

Jada, jeg vet at dette er generaliseringer, begge veier, I might add.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg syntes slutten av innlegget til Drømmedama er spot-on. Når man ser hvor hyppig besøksfrekvensen til kiosken er blant enkelte ungdommer så skjønner man at pengene går. Ett ukeblad, en flaske brus, en liten sjokolade, vips 100,-, en Kebaben og en brus, 150,- 100,- 3-4 ganger i uken på kiosken blir 1600,- i måneden, du har fort en CG- jakke bare ved å droppe kiosken. Og når du spør disse unge som henger på kiosken, hva de har brukt pengene på, så husker/vet de ikke. Vedkommende som har spart til dyr jakke, vil garantert huske hva pengene har gått til.

Men hvis du skal argumentere sånn, at man kan kjøpe seg en dyr jakke om man ikke bruker det på usunn mat, så kan man jo argumentere med at om man kjøper en jakke til 1000-2000 kr istedetfor 7000 kr har man 5000-6000 man ideelt sett kunne brukt på uhjelp liksom.

Jeg tror mange av de som er uenig med deg mener, er at det er unødvendig å bruke 7000 på en jakke, når jakka ikke er mer verdt enn det samme som en jakke til 1000-2000. Og at det bare bygger opp til et skille mellom "oss og dem", som er ganske uvesentlig, et skille basert på hvilke klær man går med, og ikke et skille som går på om man feks har like interesser eller personlighet.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg syntes slutten av innlegget til Drømmedama er spot-on. Når man ser hvor hyppig besøksfrekvensen til kiosken er blant enkelte ungdommer så skjønner man at pengene går. Ett ukeblad, en flaske brus, en liten sjokolade, vips 100,-, en Kebaben og en brus, 150,- 100,- 3-4 ganger i uken på kiosken blir 1600,- i måneden, du har fort en CG- jakke bare ved å droppe kiosken. Og når du spør disse unge som henger på kiosken, hva de har brukt pengene på, så husker/vet de ikke. Vedkommende som har spart til dyr jakke, vil garantert huske hva pengene har gått til.

Merkelig nok tror jeg faktisk de fleste med dyre jakker også greier å svi av en god del på kiosken, jeg har ikke umiddelbart sett noen korrelasjon mellom "dyr jakke og matpakke" i mitt erfaringsgrunnlag.

Jeg er helt enig i at det er fint om ungdommen bruker mindre penger på kebab og brus, men jeg synes du er helt på viddene når du indikerer at de som har dyre utstyrs- og klesvaner har dette fordi de dropper kioskmat. Noen unge er flinkere enn andre til å droppe småinnkjøp av junk og godis, og det er kjempebra. Jeg tror ikke det har noe særlig sammenheng med vaner forøvrig.

Ikke synes jeg det at man ikke kjøper så mye kebab og brus forsvarer å kjøpe en jakke til 7000 heller. Uansett.

[Røverdatter]

Det høres jo veldig fint ut at ungene jobber og spinker og sparer til Canada Goose-jakke, men jeg tror det er et fåtall som faktisk gjør det altså. Det ville overraske meg om majoriteten av de ungdommene som er veldig opptatt av jakker til 7000 og vesker til 11000 er de som må spare til alt mulig selv.

Det er jo også påfallende hvordan enkelte (ikke her, men ofte IRL) kan snakke engasjert og lenge om hvor ille det er med unges forbruksvaner og hvor ille det er at inkassogjelden til ungdom har økt så dramatisk, og så vet man at ungene deres er forsynt med sko og klær langt utover hva som er nødvendig og langt utover hva de greier å slite når de vokser. Jeg tror det er hevet over enhver tvil at inkassogjelden til unge mennesker øker fordi de har fått med seg luksuriøse forbruksvaner hjemmefra som er umulig å oppretteholde uten en solid økonomi. Jeg syns det hårreisende hvor mye inkassogjeld folk flest, og unge i særdeleshet har, og det viser en generelt skjødesløs holdning til penger. Her er det mange som bør bli bevisst ansvaret sitt overfor barna altså.

[Njulaif]

Sitat:

Men hvis du skal argumentere sånn, at man kan kjøpe seg en dyr jakke om man ikke bruker det på usunn mat, så kan man jo argumentere med at om man kjøper en jakke til 1000-2000 kr istedetfor 7000 kr har man 5000-6000 man ideelt sett kunne brukt på uhjelp liksom.

Ja, det kan man, og det er også helt i tråd med argumentasjonen til Fløyel slik jeg ser det. Jeg er helt sikker på at en foresatt som sier til sitt barn "det er greit at du vil ha den jakka der, men da får du sannelig spare til den selv for vi foreldrene synes dette er alt for dyrt" også med stor sannsynlighet vil kunne finne på å si at "men har du tenkt på hvor mye annet du også kan få for disse pengene dine, om du disponerer annerledes?".

Og jeg tror heller ikke det er slikt at alle ungdom som har dyre jakker og/eller vesker gjør dette, MEN jeg føler veldig at alle ungdom som har en dyr jakke blir dømt samlet i denne tråden, og det synes jeg er feil.

Sitat:

Jeg tror mange av de som er uenig med deg mener, er at det er unødvendig å bruke 7000 på en jakke, når jakka ikke er mer verdt enn det samme som en jakke til 1000-2000. Og at det bare bygger opp til et skille mellom "oss og dem", som er ganske uvesentlig, et skille basert på hvilke klær man går med, og ikke et skille som går på om man feks har like interesser eller personlighet.

Nesten alle voksne mennesker er vel enig i at det overhodet ikke er nødvendig å betale 7000 kroner for en jakke. Jeg tenker at det er ikke det som er poenget her i det hele tatt. Vi har vel alle vært ung og hatt et sterkt ønske om å et spesielt dyrt klesplagg eller dupeditt, og har identifisert dette bl.a. mot å være "en del av gjengen". Det er nå en gang sånn at i en periode så er slike overfladiske ting viktig, og jeg sier ikke at man for enhver pris skal etterkomme slike ønsker på det grunnlaget, men innimellom synes jeg faktisk det er helt greit å kunne gi sin unge håpefulle et eller annet som er helt unødvendig og litt for dyrt som gave. På samme måte som jeg selv unner meg en hudkrem innimellom som er alt for dyr enda jeg vet at jeg kan få like bra produkter rimeligere.

Jeg synes ikke man skal kjempe alle sine prinsippkamper via barna til enhver tid og for enhver pris. Det finnes en mellomvei. Og noen ganger er den mellomveien å gi poden en dyr jakke eller en iPhone eller whatever fordi det er det han/hun ønsker seg aller mest.

Så er jeg enig i at enkelte får for mye av det, av foreldre med "for mye" penger. Men jeg kjenner at jeg har problemer med å skulle legge meg opp i hva andre velger å bruke av penger på sine barn.


Quotene er for øvrig fra Ine, aner ikke hva jeg gjorde feil nå.

[zinatara]

Denne likte jeg http://www.minervanett.no/ikke-finn-din-egen-stil/

[oslo78]

Jeg er også med på at man av og til kan gi barna noe som er LITT for dyrt. Men 7000 for en jakke er ikke LITT for dyrt. Det er helt spinnvilt og like mye som vi bruker på mat, klær og bensin en hel måned.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Denne likte jeg http://www.minervanett.no/ikke-finn-din-egen-stil/

Jeg og. Og så får det meg til å lure på om det i det hele tatt er mulig som ungdom å "finne sin egen stil"? Sånn litt satt på spissen. Jeg husker jo selv at i min vennegjeng på videregående synes vi selv at vi var veldig annerledes og kule og ikke brydde oss særlig mye om moten som rådet da. Men... Vi var jo rimelig uniformerte likevel, innenfor gjengen. Det var den kule "vi-er-med-i-den-kule-rockeklubben"-stilen som gjaldt (vi snakker her om en faktisk musikk-rockeklubb altså), men spesielt original var vi nok ikke. Selv om vi helt sikkert likte å tenke det.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg er også med på at man av og til kan gi barna noe som er LITT for dyrt. Men 7000 for en jakke er ikke LITT for dyrt. Det er helt spinnvilt og like mye som vi bruker på mat, klær og bensin en hel måned.

Enig.
Jeg er heller ikke imponert over de som sparer opp til en slik jakke eller veske ved å la være å gå i kiosken en måned eller to. Hvis det er alt som skal til, får de en del i lommepenger fra før...

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Ja, det kan man, og det er også helt i tråd med argumentasjonen til Fløyel slik jeg ser det. Jeg er helt sikker på at en foresatt som sier til sitt barn "det er greit at du vil ha den jakka der, men da får du sannelig spare til den selv for vi foreldrene synes dette er alt for dyrt" også med stor sannsynlighet vil kunne finne på å si at "men har du tenkt på hvor mye annet du også kan få for disse pengene dine, om du disponerer annerledes?".

Og jeg tror heller ikke det er slikt at alle ungdom som har dyre jakker og/eller vesker gjør dette, MEN jeg føler veldig at alle ungdom som har en dyr jakke blir dømt samlet i denne tråden, og det synes jeg er feil.




Nesten alle voksne mennesker er vel enig i at det overhodet ikke er nødvendig å betale 7000 kroner for en jakke. Jeg tenker at det er ikke det som er poenget her i det hele tatt. Vi har vel alle vært ung og hatt et sterkt ønske om å et spesielt dyrt klesplagg eller dupeditt, og har identifisert dette bl.a. mot å være "en del av gjengen". Det er nå en gang sånn at i en periode så er slike overfladiske ting viktig, og jeg sier ikke at man for enhver pris skal etterkomme slike ønsker på det grunnlaget, men innimellom synes jeg faktisk det er helt greit å kunne gi sin unge håpefulle et eller annet som er helt unødvendig og litt for dyrt som gave. På samme måte som jeg selv unner meg en hudkrem innimellom som er alt for dyr enda jeg vet at jeg kan få like bra produkter rimeligere.

Jeg synes ikke man skal kjempe alle sine prinsippkamper via barna til enhver tid og for enhver pris. Det finnes en mellomvei. Og noen ganger er den mellomveien å gi poden en dyr jakke eller en iPhone eller whatever fordi det er det han/hun ønsker seg aller mest.

Så er jeg enig i at enkelte får for mye av det, av foreldre med "for mye" penger. Men jeg kjenner at jeg har problemer med å skulle legge meg opp i hva andre velger å bruke av penger på sine barn.


Quotene er for øvrig fra Ine, aner ikke hva jeg gjorde feil nå.

Enig med oslo78 her lenger nede. Jeg skjønner hva du prøver å si, men det er forskjell på å gi etter for en miss60 eller levis-bukse, men 7000 for en jakke, eller 11000 for en eske er så utrolig mange 1000 kr i overpris, og det er så utenfor hva mange har råd til, og hvis man ikke skjønner det, synes jeg man bør ta et dypdykk i hva kanskje fattige foreldre feks har å rutte med.

[Mamari]

Vel - jeg kjøpte en 7000,- jakke for fire år siden med tanke på at den skulle brukes av meg og datteren min. Den er lekker å se på, man føler seg veldig fin i den og den brukes hver dag av oss begge men mest av datteren min. Hun er nå 19 år og er fortsatt like glad i den som da hun var 15. Hun har en dyr merkeveske også som hun ønsket seg til 18 års dagen sin. Hun kjøper så godt som aldri klær iløpet av et år, det hun kjøper koster nok litt ekstra men hun vil heller ha 10 gode ting hun virkelig bruker og det passer hun også godt på. Har null forbruk av kebab og blader. Sånn er det. Vi snakker mye hjemme om hva ting koster for at det skal være en bevissthet rundt dette.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Mamari, her.

Vel - jeg kjøpte en 7000,- jakke for fire år siden med tanke på at den skulle brukes av meg og datteren min. Den er lekker å se på, man føler seg veldig fin i den og den brukes hver dag av oss begge men mest av datteren min. Hun er nå 19 år og er fortsatt like glad i den som da hun var 15. Hun har en dyr merkeveske også som hun ønsket seg til 18 års dagen sin. Hun kjøper så godt som aldri klær iløpet av et år, det hun kjøper koster nok litt ekstra men hun vil heller ha 10 gode ting hun virkelig bruker og det passer hun også godt på. Har null forbruk av kebab og blader. Sånn er det. Vi snakker mye hjemme om hva ting koster for at det skal være en bevissthet rundt dette.

Du/dere føler dere veldig fine i den, andre ville kanskje følt seg harry i den, nettopp fordi den sender ut noen signaler; feks "jeg går med dyre plagg/vesker, jeg synes det er verdt å bruke mye penger på". Jeg tror ikke man blir enige i denne diskusjonen. Noen synes bare det er for dumt å bruke 7000 på en jakke som har like god kvalitet som en jakke til 500 eller 2000. Sånn er det bare.

[Bokormen]

Her vi bor er det ikke veldig vanlig med jakker til 7000 og designervesker. Det finnes, men det er ikke utbredt. Men jeg har en del venner med attpåklattsøsken, og da blir forskjellene veldig tydelige fra bare 10-12 år tilbake. Et jevnt hverdagsforbruk som ikke hadde gått an på min lønn tror jeg er ganske så vanlig. Bare det å skulle gå til frisør for å farge håret annenhver mnd eller så, for å bruke et hverdagseksempel. Eller helgeturer til London eller Roma. Slike ting er en av grunnene til at jeg er imot ukepengesystemet med "å ta frem lommeboka da de trenger noe".

[Røverdatter]

Litt av problemet her er at det er ekstremt tabu å si noe om hva andre bruker pengene sine på. Det er privat og personlig og ingen vil åpent mene noe om andres forbruk. Samtidig er det privatforbruket som skaper det store samfunnsproblemet den økende inkassogjelden blant unge voksne faktisk er. Da er det ikke lenger snakk om private midler, men andres penger som forbrukes og en tredjepart som blir skadelidende for det som er privat og personlig. Det er jo greit nok at "alle" på FP har unger med en dyr jakke og en dyr veske som de har spart til og som varer livet ut, men på et overordnet nivå det er likevel slik at unge stadig bruker mer penger de ikke har. Jeg syns rett og slett at man som forelder må være überbevisst på hvordan man ter seg som økonomisk forbilde. Det er stadig lettere å sette seg i bunnløs gjeld i ung alder.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Enig.
Jeg er heller ikke imponert over de som sparer opp til en slik jakke eller veske ved å la være å gå i kiosken en måned eller to. Hvis det er alt som skal til, får de en del i lommepenger fra før...

Det er ikke snakk om at andre skal bli "imponert" av at en eller annen ungdom sparer til noe han/hun ønsker seg veldig. Det er en sak mellom den enkelte ungdom og foreldrene spør du meg. Det er heller ingen her som har sagt at det er "en måned eller to" å spare opp til en slik ting i denne prisklassen, ingen har gitt noen tidsangivelse på det i det hele tatt faktisk.

Jeg har feks et søskenbarn, som nå er 14 år. Han har ønsket seg veldig en ny bærbar PC i over 1 år, og dette har han spart til selv. Lagt til side alle lommepenger, ønsket seg penger til to bursdager og to julaftner for å legget dette i den ønskede PCen. Han har ikke fått noen hjelp til dette av sine foreldre, fordi det har de ikke råd til med 3 barn og et stort hus som stadig trenger vedlikehold. Jeg synes det er en fin ting at han da får lov å kjøpe akkurat den PCen han har ønsket seg når han endelig har klart å spare opp til den.

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Enig med oslo78 her lenger nede. Jeg skjønner hva du prøver å si, men det er forskjell på å gi etter for en miss60 eller levis-bukse, men 7000 for en jakke, eller 11000 for en eske er så utrolig mange 1000 kr i overpris, og det er så utenfor hva mange har råd til, og hvis man ikke skjønner det, synes jeg man bør ta et dypdykk i hva kanskje fattige foreldre feks har å rutte med.

Jeg synes det er ganske langt ute å antyde at jeg ikke skjønner hva fattige foreldre har å rutte med (når folk siterer meg tar det som blir sagt rettet mot meg, selv om det sikkert også er rettet mot andre). Nå er det ikke slik at jeg har spesielt dyre vaner, tvert imot, (og ikke tjener jeg spesielt mye heller) men når jeg først kjøper meg noe går jeg ikke rundt å tenker på hvor mye naboen min tjener. Jeg kommer heller ikke til å gjøre det den dagen vi forhåpentligvis får barn og jeg skal kjøpe klær eller utstyr til avkommet.

Jeg tror at jeg med rimelig stor sikkerhet kan si at jeg ikke kommer til å være en mor som dynger barna ned i dyre ting, jeg er sånn sett prinsipielt enig med mange her. MEN det som er enda viktigere for meg er enhver familie har rett til å bestemme hvordan de skal disponere sin egen økonomi. Og i en diskusjon med en evt pode om hvorvidt han/hun skal få jakke til 7000 kroner eller ikke, kommer jeg ikke til å ta hensyn til hva andre foreldre har råd til, eller føle noen som helst slags mindreverdighet overfor at andre foreldre har råd til mer enn meg selv. Jeg føler ikke min personlige økonomi og mitt disposisjon av den har noe som helst med min sosiale samvittighet å gjøre. Faktisk.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Litt av problemet her er at det er ekstremt tabu å si noe om hva andre bruker pengene sine på. Det er privat og personlig og ingen vil åpent mene noe om andres forbruk. Samtidig er det privatforbruket som skaper det store samfunnsproblemet den økende inkassogjelden blant unge voksne faktisk er. Da er det ikke lenger snakk om private midler, men andres penger som forbrukes og en tredjepart som blir skadelidende for det som er privat og personlig. Det er jo greit nok at "alle" på FP har unger med en dyr jakke og en dyr veske som de har spart til og som varer livet ut, men på et overordnet nivå det er likevel slik at unge stadig bruker mer penger de ikke har. Jeg syns rett og slett at man som forelder må være überbevisst på hvordan man ter seg som økonomisk forbilde. Det er stadig lettere å sette seg i bunnløs gjeld i ung alder.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Jeg tror at jeg med rimelig stor sikkerhet kan si at jeg ikke kommer til å være en mor som dynger barna ned i dyre ting, jeg er sånn sett prinsipielt enig med mange her. MEN det som er enda viktigere for meg er enhver familie har rett til å bestemme hvordan de skal disponere sin egen økonomi. Og i en diskusjon med en evt pode om hvorvidt han/hun skal få jakke til 7000 kroner eller ikke, kommer jeg ikke til å ta hensyn til hva andre foreldre har råd til, eller føle noen som helst slags mindreverdighet overfor at andre foreldre har råd til mer enn meg selv. Jeg føler ikke min personlige økonomi og mitt disposisjon av den har noe som helst med min sosiale samvittighet å gjøre. Faktisk.

Der er jeg uenig med deg. Faktisk. Vi har god råd, men jeg vil ikke være den som er med å drar opp nivået for hva barna skal ha eller være med på. Foreløpig er de så små (6 og 8) at det ikke er opptatt av klær og utstyr. De går mye i arvetøy og synes det er stas. For meg er det rett og slett et mål å oppdra barn til tenke at det ikke er behov for "alt" av klær og utstyr. At det går an å være med på aktiviteter uten å ha alt det siste og beste. At klær brukes til de er utslitt eller man vokser fra dem. Dette praktiserer vi selv også. Vi er vel snart den siste familien som ikke har flatskjerm, men vi bytter ikke ut TVen før den går i stykker.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å følge med på hva "alle andre" har. Det er ikke sånn at våre trenger å være de siste som får mobiltelefon, eller at de skal bli ertet for alltid å gå i arvetøy som er lappet og utslitt. Men jeg vil ikke være den som er "driveren" i kles- og utstyrsmaset.

[Katta]

Hm. Er det ikke sånn at når man bor i et miljø ser man bedre alle nyansene, ikke bare det som kjennetegner området utad? For det er vel gjerne slik at det er store likheter mellom ulike steder i Norge. Mange av oss kan leve og bo flere steder uten at det virker veldig fremmed på noe vis. Og så er det enkelte kulturelle greier som virker eksotisk på de som ikke bor der, og de blir veldig synlige.

Jeg ser jo hva Fløyel skriver om hvordan hun opplevde sitt oppvekstmiljø. Jeg har vokst opp i drabantby-trøndelagen om man kan kalle det noe sånt, og ser jo at det er veldig store forskjeller på det Fløyel forteller og det miljøet jeg vokste opp med. Jeg var jo svært fascinert over disse dyre klesmerken på Oslo Vest også den gangen, og jeg så med store øyne på ungdomskulturen mine kusiner vokste opp med på Oslo øst. Jeg tror ingen av delene opplevdes som overdrevent i noen retning for de som bodde der. Og hadde jeg flyttet dit, hadde det nok tatt kort tid å tilpasse seg tenker jeg. Forskjellene er ikke så store tross alt hvis man ser på hvordan mennesker er mot hverandre, det er innpakningen som varierer vil jeg påstå.

Jeg har forresten studert sammen med mange såkalte pappagutter fra oslo vest. Slike som får leilighet på Majorstua av foreldrene sine når de begynner med studiene, kjører dyr bil og har dyre klær og foreslår at "men vi kan jo bare spleise noen titusen på hver?" De er hyggelige mennesker for det. De lo litt av oss som ikke kunne rekkefølgen på kniver og gafler i penere lag, vi lo litt av dem som ikke kunne gå ut uten brylkrem i håret og brukte skjorte med snipp og slips til hverdags, men den forskjellen gjorde vel ingen av oss mindre hyggelige. Det som faktisk er ganske befriende med den rasen der er at de på ingen måte bruker disse dyre tingene for å hevde seg selv. Det er ting som bare er der for dem, de betyr strengt tatt svært lite. Med andre ord oppfører de seg skremmende normalt og er hyggelige mennesker. Som starter livet med et lite forsprang, for når vi andre sliter med å komme inn på boligmarkedet og må jobbe for å tjene penger, kan de cashe ut enebolig i bygdøy alle og kan konsentrere seg om det de er mest interessert i faglig. Og nå har de jo blitt voksne, så de skjønner hva slags fordeler de har.

Hvis man tar ett skritt tilbake og ser på ulike miljøer er det vel liten tvil om at det finnes miljøer i dette landet hvor det er mye penger også blant ungdom. Men dette er områder hvor det også er mye penger. Flytter du dette merkepresset til et annet sted med mindre penger vil det vel oppleves som mye mer problematisk tenker jeg. Og flytter du groruddalens merkepress til et bydesamfunn der det er virkelig lite penger vil dette på tilsvarende måte oppleves som et problem. Det betyr ikke nødvendigvis at miljøet er verre å være i hvis du tilhører samme sosioøkonomiske gruppe som de som setter standard.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har forresten studert sammen med mange såkalte pappagutter fra oslo vest. Slike som får leilighet på Majorstua av foreldrene sine når de begynner med studiene, kjører dyr bil og har dyre klær og foreslår at "men vi kan jo bare spleise noen titusen på hver?" De er hyggelige mennesker for det. De lo litt av oss som ikke kunne rekkefølgen på kniver og gafler i penere lag, vi lo litt av dem som ikke kunne gå ut uten brylkrem i håret og brukte skjorte med snipp og slips til hverdags, men den forskjellen gjorde vel ingen av oss mindre hyggelige. Det som faktisk er ganske befriende med den rasen der er at de på ingen måte bruker disse dyre tingene for å hevde seg selv. Det er ting som bare er der for dem, de betyr strengt tatt svært lite. Med andre ord oppfører de seg skremmende normalt og er hyggelige mennesker. Som starter livet med et lite forsprang, for når vi andre sliter med å komme inn på boligmarkedet og må jobbe for å tjene penger, kan de cashe ut enebolig i bygdøy alle og kan konsentrere seg om det de er mest interessert i faglig. Og nå har de jo blitt voksne, så de skjønner hva slags fordeler de har.

Kanskje ikke de du studerte med brukte merkeklær for å hevde seg selv, men det er jo et faktum at mange gjør det for nettopp å hevde seg selv. Det er da det bikker til harry, spør du meg. Og når man ikke vet at det ikke bare er for alle å spleise noen titusener selv, ja da ha man jo gått glipp av noen vesentlig om hvordan verden fungerer for noen. Men jeg tviler ikke på at slike også er hyggelige folk, det tror jeg de fleste skjønner.