Skolevesker til 11000

[Njulaif]

Sitat:

Men hvis du skal argumentere sånn, at man kan kjøpe seg en dyr jakke om man ikke bruker det på usunn mat, så kan man jo argumentere med at om man kjøper en jakke til 1000-2000 kr istedetfor 7000 kr har man 5000-6000 man ideelt sett kunne brukt på uhjelp liksom.

Ja, det kan man, og det er også helt i tråd med argumentasjonen til Fløyel slik jeg ser det. Jeg er helt sikker på at en foresatt som sier til sitt barn "det er greit at du vil ha den jakka der, men da får du sannelig spare til den selv for vi foreldrene synes dette er alt for dyrt" også med stor sannsynlighet vil kunne finne på å si at "men har du tenkt på hvor mye annet du også kan få for disse pengene dine, om du disponerer annerledes?".

Og jeg tror heller ikke det er slikt at alle ungdom som har dyre jakker og/eller vesker gjør dette, MEN jeg føler veldig at alle ungdom som har en dyr jakke blir dømt samlet i denne tråden, og det synes jeg er feil.

Sitat:

Jeg tror mange av de som er uenig med deg mener, er at det er unødvendig å bruke 7000 på en jakke, når jakka ikke er mer verdt enn det samme som en jakke til 1000-2000. Og at det bare bygger opp til et skille mellom "oss og dem", som er ganske uvesentlig, et skille basert på hvilke klær man går med, og ikke et skille som går på om man feks har like interesser eller personlighet.

Nesten alle voksne mennesker er vel enig i at det overhodet ikke er nødvendig å betale 7000 kroner for en jakke. Jeg tenker at det er ikke det som er poenget her i det hele tatt. Vi har vel alle vært ung og hatt et sterkt ønske om å et spesielt dyrt klesplagg eller dupeditt, og har identifisert dette bl.a. mot å være "en del av gjengen". Det er nå en gang sånn at i en periode så er slike overfladiske ting viktig, og jeg sier ikke at man for enhver pris skal etterkomme slike ønsker på det grunnlaget, men innimellom synes jeg faktisk det er helt greit å kunne gi sin unge håpefulle et eller annet som er helt unødvendig og litt for dyrt som gave. På samme måte som jeg selv unner meg en hudkrem innimellom som er alt for dyr enda jeg vet at jeg kan få like bra produkter rimeligere.

Jeg synes ikke man skal kjempe alle sine prinsippkamper via barna til enhver tid og for enhver pris. Det finnes en mellomvei. Og noen ganger er den mellomveien å gi poden en dyr jakke eller en iPhone eller whatever fordi det er det han/hun ønsker seg aller mest.

Så er jeg enig i at enkelte får for mye av det, av foreldre med "for mye" penger. Men jeg kjenner at jeg har problemer med å skulle legge meg opp i hva andre velger å bruke av penger på sine barn.


Quotene er for øvrig fra Ine, aner ikke hva jeg gjorde feil nå.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Ja, det kan man, og det er også helt i tråd med argumentasjonen til Fløyel slik jeg ser det. Jeg er helt sikker på at en foresatt som sier til sitt barn "det er greit at du vil ha den jakka der, men da får du sannelig spare til den selv for vi foreldrene synes dette er alt for dyrt" også med stor sannsynlighet vil kunne finne på å si at "men har du tenkt på hvor mye annet du også kan få for disse pengene dine, om du disponerer annerledes?".

Og jeg tror heller ikke det er slikt at alle ungdom som har dyre jakker og/eller vesker gjør dette, MEN jeg føler veldig at alle ungdom som har en dyr jakke blir dømt samlet i denne tråden, og det synes jeg er feil.




Nesten alle voksne mennesker er vel enig i at det overhodet ikke er nødvendig å betale 7000 kroner for en jakke. Jeg tenker at det er ikke det som er poenget her i det hele tatt. Vi har vel alle vært ung og hatt et sterkt ønske om å et spesielt dyrt klesplagg eller dupeditt, og har identifisert dette bl.a. mot å være "en del av gjengen". Det er nå en gang sånn at i en periode så er slike overfladiske ting viktig, og jeg sier ikke at man for enhver pris skal etterkomme slike ønsker på det grunnlaget, men innimellom synes jeg faktisk det er helt greit å kunne gi sin unge håpefulle et eller annet som er helt unødvendig og litt for dyrt som gave. På samme måte som jeg selv unner meg en hudkrem innimellom som er alt for dyr enda jeg vet at jeg kan få like bra produkter rimeligere.

Jeg synes ikke man skal kjempe alle sine prinsippkamper via barna til enhver tid og for enhver pris. Det finnes en mellomvei. Og noen ganger er den mellomveien å gi poden en dyr jakke eller en iPhone eller whatever fordi det er det han/hun ønsker seg aller mest.

Så er jeg enig i at enkelte får for mye av det, av foreldre med "for mye" penger. Men jeg kjenner at jeg har problemer med å skulle legge meg opp i hva andre velger å bruke av penger på sine barn.


Quotene er for øvrig fra Ine, aner ikke hva jeg gjorde feil nå.

Enig med oslo78 her lenger nede. Jeg skjønner hva du prøver å si, men det er forskjell på å gi etter for en miss60 eller levis-bukse, men 7000 for en jakke, eller 11000 for en eske er så utrolig mange 1000 kr i overpris, og det er så utenfor hva mange har råd til, og hvis man ikke skjønner det, synes jeg man bør ta et dypdykk i hva kanskje fattige foreldre feks har å rutte med.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Enig.
Jeg er heller ikke imponert over de som sparer opp til en slik jakke eller veske ved å la være å gå i kiosken en måned eller to. Hvis det er alt som skal til, får de en del i lommepenger fra før...

Det er ikke snakk om at andre skal bli "imponert" av at en eller annen ungdom sparer til noe han/hun ønsker seg veldig. Det er en sak mellom den enkelte ungdom og foreldrene spør du meg. Det er heller ingen her som har sagt at det er "en måned eller to" å spare opp til en slik ting i denne prisklassen, ingen har gitt noen tidsangivelse på det i det hele tatt faktisk.

Jeg har feks et søskenbarn, som nå er 14 år. Han har ønsket seg veldig en ny bærbar PC i over 1 år, og dette har han spart til selv. Lagt til side alle lommepenger, ønsket seg penger til to bursdager og to julaftner for å legget dette i den ønskede PCen. Han har ikke fått noen hjelp til dette av sine foreldre, fordi det har de ikke råd til med 3 barn og et stort hus som stadig trenger vedlikehold. Jeg synes det er en fin ting at han da får lov å kjøpe akkurat den PCen han har ønsket seg når han endelig har klart å spare opp til den.

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Enig med oslo78 her lenger nede. Jeg skjønner hva du prøver å si, men det er forskjell på å gi etter for en miss60 eller levis-bukse, men 7000 for en jakke, eller 11000 for en eske er så utrolig mange 1000 kr i overpris, og det er så utenfor hva mange har råd til, og hvis man ikke skjønner det, synes jeg man bør ta et dypdykk i hva kanskje fattige foreldre feks har å rutte med.

Jeg synes det er ganske langt ute å antyde at jeg ikke skjønner hva fattige foreldre har å rutte med (når folk siterer meg tar det som blir sagt rettet mot meg, selv om det sikkert også er rettet mot andre). Nå er det ikke slik at jeg har spesielt dyre vaner, tvert imot, (og ikke tjener jeg spesielt mye heller) men når jeg først kjøper meg noe går jeg ikke rundt å tenker på hvor mye naboen min tjener. Jeg kommer heller ikke til å gjøre det den dagen vi forhåpentligvis får barn og jeg skal kjøpe klær eller utstyr til avkommet.

Jeg tror at jeg med rimelig stor sikkerhet kan si at jeg ikke kommer til å være en mor som dynger barna ned i dyre ting, jeg er sånn sett prinsipielt enig med mange her. MEN det som er enda viktigere for meg er enhver familie har rett til å bestemme hvordan de skal disponere sin egen økonomi. Og i en diskusjon med en evt pode om hvorvidt han/hun skal få jakke til 7000 kroner eller ikke, kommer jeg ikke til å ta hensyn til hva andre foreldre har råd til, eller føle noen som helst slags mindreverdighet overfor at andre foreldre har råd til mer enn meg selv. Jeg føler ikke min personlige økonomi og mitt disposisjon av den har noe som helst med min sosiale samvittighet å gjøre. Faktisk.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Jeg tror at jeg med rimelig stor sikkerhet kan si at jeg ikke kommer til å være en mor som dynger barna ned i dyre ting, jeg er sånn sett prinsipielt enig med mange her. MEN det som er enda viktigere for meg er enhver familie har rett til å bestemme hvordan de skal disponere sin egen økonomi. Og i en diskusjon med en evt pode om hvorvidt han/hun skal få jakke til 7000 kroner eller ikke, kommer jeg ikke til å ta hensyn til hva andre foreldre har råd til, eller føle noen som helst slags mindreverdighet overfor at andre foreldre har råd til mer enn meg selv. Jeg føler ikke min personlige økonomi og mitt disposisjon av den har noe som helst med min sosiale samvittighet å gjøre. Faktisk.

Der er jeg uenig med deg. Faktisk. Vi har god råd, men jeg vil ikke være den som er med å drar opp nivået for hva barna skal ha eller være med på. Foreløpig er de så små (6 og 8) at det ikke er opptatt av klær og utstyr. De går mye i arvetøy og synes det er stas. For meg er det rett og slett et mål å oppdra barn til tenke at det ikke er behov for "alt" av klær og utstyr. At det går an å være med på aktiviteter uten å ha alt det siste og beste. At klær brukes til de er utslitt eller man vokser fra dem. Dette praktiserer vi selv også. Vi er vel snart den siste familien som ikke har flatskjerm, men vi bytter ikke ut TVen før den går i stykker.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å følge med på hva "alle andre" har. Det er ikke sånn at våre trenger å være de siste som får mobiltelefon, eller at de skal bli ertet for alltid å gå i arvetøy som er lappet og utslitt. Men jeg vil ikke være den som er "driveren" i kles- og utstyrsmaset.

[Røverdatter]

Litt av problemet her er at det er ekstremt tabu å si noe om hva andre bruker pengene sine på. Det er privat og personlig og ingen vil åpent mene noe om andres forbruk. Samtidig er det privatforbruket som skaper det store samfunnsproblemet den økende inkassogjelden blant unge voksne faktisk er. Da er det ikke lenger snakk om private midler, men andres penger som forbrukes og en tredjepart som blir skadelidende for det som er privat og personlig. Det er jo greit nok at "alle" på FP har unger med en dyr jakke og en dyr veske som de har spart til og som varer livet ut, men på et overordnet nivå det er likevel slik at unge stadig bruker mer penger de ikke har. Jeg syns rett og slett at man som forelder må være überbevisst på hvordan man ter seg som økonomisk forbilde. Det er stadig lettere å sette seg i bunnløs gjeld i ung alder.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Litt av problemet her er at det er ekstremt tabu å si noe om hva andre bruker pengene sine på. Det er privat og personlig og ingen vil åpent mene noe om andres forbruk. Samtidig er det privatforbruket som skaper det store samfunnsproblemet den økende inkassogjelden blant unge voksne faktisk er. Da er det ikke lenger snakk om private midler, men andres penger som forbrukes og en tredjepart som blir skadelidende for det som er privat og personlig. Det er jo greit nok at "alle" på FP har unger med en dyr jakke og en dyr veske som de har spart til og som varer livet ut, men på et overordnet nivå det er likevel slik at unge stadig bruker mer penger de ikke har. Jeg syns rett og slett at man som forelder må være überbevisst på hvordan man ter seg som økonomisk forbilde. Det er stadig lettere å sette seg i bunnløs gjeld i ung alder.