Synes du mat er spennende/interessant?

[Guava]

Hos meg er det ikke noen sammenheng mellom kvalitet og det å spise mye. Raske karber= spise mye for min del. Hos oss ser jeg at maten med de raskeste karbene er det som går kjappest og smaker kjedeligst. Jeg overspiser ikke fennikel eller brokkoli, men kan lett klare å spise for mye makaroni og hvitt brød.

Jeg overdriver ikke når jeg spiser en deilig fiskemiddag, men kan av en eller annen merkelig grunn spise alt for mye grandis som egentlig ikke er godt i det hele tatt.

[Sure Eplet]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Meg også. Jeg tenker heller at det jeg spiser skal for pokkern meg være dritgodt siden jeg må begrense mengden om jeg ikke skal ende opp på 250 kg.

Der er jeg og. Og jo oftere jeg spiser mat som smaker godt, jo enklere er det å holde vekta det kommer jo god mat dagen etter også, ikke noen vits i å fråtse. Er det noe jeg ikke syns er så snadder, forsyner jeg meg ikke flere ganger.

[Divine]

Jeg er veldig glad i mat. Som i at jeg liker det meste av mat, er glad i å spise og synes mat er en viktig del av livet. Men jeg er ingen feinschmecker. Jeg synes det er kjedelig å lage mat selv, og er bare sånn passe flink til det. Jeg synes også ofte at enkel mat er like godt som "finere" mat, selv om jeg gjerne prøver nye ting. Jeg kan noen ganger synes at knekkebrød med smør, hvitost og eple kan være toppen av lykke, så selv om jeg ofte spiser "enkelt", så betyr ikke det at jeg spiser kjip mat, for det nekter jeg å gjøre. Jeg skal blant annet aldri spise et GG klibrød til i mitt liv!

[Tallulah]

Livet hadde blitt fryktelig trist om jeg skulle spise vond mat for å ikke gå opp i vekt. Jeg vil heller spise godt, men lite.

[Acsa]

Jeg er veldig opptatt av mat, jeg elsker å lese kokebøker, jeg liker å lage mat, og jeg er god til det. Men jeg er ikke vant med å gå på restauranter i Norge, og jeg blir mest irritert over at det ikke er nok mat når jeg spiser mat som prøver å være fancy. (Kahluagravet elg a la mocca, i form at to små terninger, don't get me started! ) Hvis jeg har et høyt matbudsjett er det større sjanse for at jeg kjøper dyre og gode råvarer og lager noe selv, enn at jeg går ut og spiser.

Og så er det en ting til. Jeg drikker ikke alkohol, og derfor er hele den synergien av vin ifht. bestemte retter bortkastet for meg. Og min begrensede erfaring tilsier at det er en ganske sentral del av mange-retters-gourmet-restauranters virke.

[Tallulah]

Jeg syns restauranter har blitt veldig flinke på å matche alkoholfri drikke med rettene sine. Vi var ute og spiste på Brsserie Blanche for litt siden, og en av selskapets gjester fikk ulike typer eplemost og vann til de forskjellige rettene i stedet for vin. Jeg drikker omtrent ikke rødvin, og de var flinke til å komme opp med hvitvinsalternativer som passet i stedet.

Det hender je blir litt skuffet når jeg ser størrelsen på porsjonene, men jeg syns det var verre for 10 år siden. Nå virker det som restaurantene har kommet over den verste jappetida, og jeg går aldri fra bordet sulten, selv om rettene ved første øyekast virker små. De metter ofte forunderlig godt.

[Guava]

Jeg synes den vin i forhold til mat-greia er oppskrytt. God og smakfull mat synes jeg stort sett er best uten vin uansett hvor proffe folk som har satt sammen komboen. Etter måltidet tar jeg gjerne den gode vinen og nyter den for seg. *rar*

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det hender je blir litt skuffet når jeg ser størrelsen på porsjonene, men jeg syns det var verre for 10 år siden. Nå virker det som restaurantene har kommet over den verste jappetida, og jeg går aldri fra bordet sulten, selv om rettene ved første øyekast virker små. De metter ofte forunderlig godt.

Dette var ikke en gourmetrestaurant, men en anerkjent Oslorestaurant hvor jeg spiste en femretters hvor alkoholfri drikke var lunken blå farris (og det metter veldig mye mindre enn vin) og jeg holdt på å stoppe for en kebab på veien hjem, for jeg var så sulten at det gnagde.

[Tussa]

Eg er alltid himla, stappe mett etter sånne restaurantbesøk! Det er jo 5-6-7 rettar og om det hadde vore store mengder og flust med karber der hadde jo eg berre orka smake på halve. Er ikkje poenget at det skal vere slik da?

[Miss Norway]

Jeg ELSKER mat, i en sånn grad at jeg blir litt for lite eksperimentell av det. For istedet for å velge noe kreisisprøtt på restaurant, så klarer jeg ikke komme forbi det som ser sinnsykt godt ut (og som likner til forveksling på noe jeg har spist og elsket før), for TENK OM JEG BESTILLER NOE JEG IKKE LIKER? Som ikke er godt? Og om jeg ikke blir METT??? (Enda jeg har rikelige energireserver på kroppen så sitter den frykten godt i mellomgulvet. )

Men det jeg tenker på som standard og fast takst i matveien er kanskje mer eksotisk for andre. Sushi og skalldyr, vin og champagne, sigar og kaffe, sinte oster og spicy asiatisk er blant det jeg alltid velger når jeg spiser ute. Eksotisk for meg er afrikansk og arabisk mat, og snåle kombinasjoner med frukt i hotte gryteretter og sånn.

Men det som ødelegger mest for gourmet-spiren i meg er latskapen i meg. Det blir som oftest med viljen, og selv om det bare tar 10 minutter mer å lage spaghettisaus fra bånn så er det likevel 10 minutter spart på å slenge Dolmio over kjøttdeigen lissom.

[Tallulah]

Du må jo fortelle hvor det var da!

Brasserie Blanche er heller ikke gourmet altså, men kvalitetsmessig ligger det på topp i midtsjiktet føler jeg. Men jeg tror det kanskje er noe som har kommet de siste par-tre årene, kanskje fordi gravide i større grad går ut og spiser?

[Divine]

Jeg tror Missa og jeg er to matsjelefrender. Med unntak av skalldyr, da, der jeg er litt sånn "meh", kjenner jeg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men det jeg tenker på som standard og fast takst i matveien er kanskje mer eksotisk for andre. Sushi og skalldyr, vin og champagne, sigar og kaffe, sinte oster og spicy asiatisk er blant det jeg alltid velger når jeg spiser ute. Eksotisk for meg er afrikansk og arabisk mat, og snåle kombinasjoner med frukt i hotte gryteretter og sånn.

Ja, det er nok noe i det. For når Toffen blir over at jeg ikke utfordrer meg selv i matveien, så gjør jeg jo faktisk det i mye større grad enn mange andre. Jeg er bare ikke så glad i konseptmat som smaker jord og sånn.

Jeg spiser mer enn gjerne asiatisk, afrikansk, spicy, rare grønnsaker jeg aldri har sett før, skalldyr, rå mat, vellagret mat, mat som ser rar ut osv.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Man å være glad i mat betyr ikke nødvendigvis spiser mer eller mer fetende mat.

Jeg skal innrømme at jeg har noen "kosekilo", men de skyldes mer øl, vin og sjokolade enn den maten jeg spiser. Og så lenge buksestørrelsen ikke går over 40 så lever jeg greit med dem.

Å være glad i mat kan like godt bety at man ikke legger på seg så mye fordi man sier nei til kalorier som ikke smaker godt. Og fordi man fokuserer på små porsjoner av det som faktisk er godt og som man faktisk har lyst på.

Små porsjoner er nok der jeg ville falt av lasset.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes den vin i forhold til mat-greia er oppskrytt.

Det er helt objektivt sett ikke oppskrytt. :framkaller noen stjernekombinasjoner i munnminnet:

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Du må jo fortelle hvor det var da!

"If you are looking for a gastronomical experience out of the ordinary..." (men ikke nødvendigvis har noe ønske om å bli mett) da er Grand en mulighet.

[Harriet Vane]

Å, når maten og vinen går opp i høyere enhet! Fantastisk! Englene synger og smådjevlene danser!

Husker første gangen jeg spiste Rocquefort og drakk Sauternes til. Milde himmel!

Jeg trenger ikke først og fremst rar konseptmat, selv om jeg synes det er interessant. Jeg er mer interessert i skikkelig godt håndverk og gode råvarer enn fritert mose som sådan. Jeg liker sushi, thai, meksikansk, arabisk, spansk, italiensk, amerikansk/southern, og tradisjonelt skandinavisk.

At det er gode råvarer er et must, også til hverdags. Å spise vond mat for å holde seg tynn lyder så aldeles forferdelig at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Å ikke unne seg selv godt? God mat trenger jo ikke å være fetende, man kan godt begrense inntaket selv om det er godt, trene nok til at det balanserer osv. Men å spise dårlig? Gi ungene mine kjip mat? Servere den jeg elsker noe som ikke er så godt som mulig ut i fra det vi har i hus? Ville aldri falle meg inn.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg trenger ikke først og fremst rar konseptmat, selv om jeg synes det er interessant. Jeg er mer interessert i skikkelig godt håndverk og gode råvarer enn fritert mose som sådan.

Ja, det er der jeg er også. Jeg elsker skikkelig ferske råvarer og godt balanserte retter.

[Divine]

Men, altså, jeg spiser jo ikke kjip mat når jeg av og til spiser grandis, i og med at jeg faktisk LIKER det og av og til synes det er riktig så godt. Alt til sin tid, liksom. At næringsverdien er så som så, er jo en annen sak, men det er jo ikke slik at jeg sitter og tvinger det i meg.

[Marla Singer]

Jeg kan bli ordentlig lykkelig av å lage, spise og lese om mat. Det har skjedd en helt utrolig forvandling et sted på veien, siden jeg for få år siden la til litt salt på spaghettien for å sprite den opp. :gru: Mine egne kjøkkenskills er veldig nybegynner enda, men jeg synes skikkelig mat er kjempemorsomt, og er vel kanskje over snittet interessert. Det er ikke noe mål for meg å skulle prøve alt mulig rart, og det er ikke alt jeg spiser, men det er jo fryktelig mye annet å spise enn akkurat unntakene.

Jeg blir litt lykkelig av å lese Harriet!