En tredjedel av befolkningen på trygd

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

tallene er de samme, men det er jo ikke interessant å diskutere om det er et samfunnsproblem før man vet hva som skjuler seg bak tallene. Det er jo ikke et samfunnsproblem at folk er i svangerskapspermisjon?

Nei, det kan det jo ikke være. Men kanskje er det et samfunnsproblem at folk blir så tidlig alderspensjonister? Det kan jo være vel så samfunnsnyttig at friske, erfarne folk står litt lenger i jobb, enn at man skal forsøke å få uføretrygda ut i jobb.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

tallene er de samme, men det er jo ikke interessant å diskutere om det er et samfunnsproblem før man vet hva som skjuler seg bak tallene. Det er jo ikke et samfunnsproblem at folk er i svangerskapspermisjon?

Sier jeg det da? :undre: Jeg sier at hvis man skal snakke om folk som "går på trygd" i tabloide settinger så må man trekke fra de som er i permisjon og de som er pensjonert.

Men i et makroøkonomisk perspektiv så er jo realiteten at halve befolkningen ikke jobber, og følgene av det er jo det samme om de er pensjonister eller uføre da. (vi betaler ut penger) Nå har jo de nye pensjonsordningene gjort at det blir mulig (mange blir nødt) å jobbe langt utover 62/67 år, samtidig som man tar ut pensjon. Så på sikt blir det bra tror jeg. Pensjonen vi som er 30-40 i dag får er jo laaaaangt fra den de som er 55 + får. De er for det meste garantert 67% av inntekten sin, det er ikke vi. Dermed vil det i fremtiden være flere som fortsetter å jobbe enn i dag.

[Daisy]

Det ble født 61 000 barn i 2010, så man kan jo trekke fra 61 000 permisjoner da. Og 1.4 barn og unge, hva blir 2.5 mill minus det? den summen er uføre og pensjonister da, hvis jeg husker rett fra en avisoverskrift jeg så i dag. De som ikke mottar trygd og ikke er i arbeid, de er vel med i summe som er på trygd de da? Siden vi hadde en arbeidende masse på 2.5 mill.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Sier jeg det da? :undre: Jeg sier at hvis man skal snakke om folk som "går på trygd" i tabloide settinger så må man trekke fra de som er i permisjon og de som er pensjonert.

ja, det ble litt rart å sitere deg sånn, det så jeg etterpå. Ser jo at vi mener stort sett det samme.

[Daisy]

Jeg måtte sette meg ned og lese veldig grundig gjennom det du skrev og det jeg skrev for å se hvor vi var uenig.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Det ble født 61 000 barn i 2010, så man kan jo trekke fra 61 000 permisjoner da. Og 1.4 barn og unge, hva blir 2.5 mill minus det? den summen er uføre og pensjonister da, hvis jeg husker rett fra en avisoverskrift jeg så i dag.

Og noen arbeidsledige og sykmeldte.

Jeg syns denne grafen fra ssb er fantastisk fin, det er jo rundt 90 % i arbeid på midten der. Og hvis man ser på utviklingen fra 1980, så er det veldig mange flere kvinner i arbeid, og noen færre menn.

[rine]

Over en million nordmenn jobber ikke til enhver tid, det er en ganske stor andel av befolkningen, uansett om vi skiller mellom de ulike trygdene eller ikke. Poenget er vel om vi kan holde på sånn i lengden.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Over en million nordmenn jobber ikke til enhver tid, det er en ganske stor andel av befolkningen, uansett om vi skiller mellom de ulike trygdene eller ikke. Poenget er vel om vi kan holde på sånn i lengden.

Indeed. Dette prosjektet vi holder på med i Norge hva angår offentlige utgifter i forbindelse med folk utenfor arbeidslivet er selvfølgelig ikke bærekraftig i et fremtidig perspektiv.

Forøvrig helt enig i at det er idiotisk og misvisende å inkludere grupper som pensjonister, barn / ungd. osv.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200805/06/

I følge denne har Norge flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land. Det er noe som kan nevnes i denne sammenhengen.

Joda. Men samtidig så er det vel ikke sånn at de som ikke jobber i andre land mottar støtte til livsopphold på samme måte som i Norge? Det er jo det som er det interessante her - hvor smertegrensen går mht hvor mange som jobber vs hvor mange som mottar. Og i det perspektivet er bo også de på svangerskapspenger også interessante, all den tid det er penger ut og ikke inn (selv om det nok kan sies å være utgifter til inntektskilde er ervervelse. ). Å sammenlikne oss med land hvor mange av de som går hjemme forsørges direkte av de som jobber blir jo feil.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200805/06/

I følge denne har Norge flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land. Det er noe som kan nevnes i denne sammenhengen.

Men problemet med statistikken til SSB er at den også inkluderer mennesker som sitter i systemet, dvs er på diverse tiltak eller som tilsier at mennesker mottar lønn fra staten. Derfor blir tallene på arbeidsledige i Norge så lave som de er. Kritikken av denne type statistikk er at det blir misvisende da den ikke måler reell arbeidsløshet, det er voldsomme offentlige utgifter som sysselsetter folk og ikke verdiskapning som skaper vekst i økonomien. Derfor er det bare løgn of fanteri at det er lav arbeidsledighet i Norge. Vi er "annerledeslandet" fordi vi har olje og staten har dermed råd til å holde folk i arbeid gjennom mange tiltak og diverse ordninger.

[Milfrid]

Den siste setningen der ble rar. Det jeg mente er at vi ikke kan sammenlikne oss med land som ikke har samme trygdesystem, for de har bo ikke samme utgiftene (og dermed kanskje heller ikke samme behovet for inntektene). Æsj. Jeg sliter med å formulere meg.

[Milfrid]

Amen, Lisa!

[Katta]

Det blir jo litt sånn at vi betaler for endel av de som forsørges som et samarbeidsprosjekt gjennom skatt/trygd istedenfor innenfor hver enkelt familie. Og så bytter vi kanskje litt mer på å være den som forsørges i og med at de fleste familier bruker noe tid hjemme ved barnefødsler. Dette er litt et spørsmål om organisering av samfunnet også i tillegg til et moralsk/økonomisk spørsmål. Men klart, det er et spørsmål hvor stort trygdebudsjett vi som nasjon tåler. Og ikke minst hva vi gjør med det når smertegrensen nås.

[Harriet Vane]

Sånn som jeg ser det er det helt uproblematisk at vi har en masse "trygda" foreldre i foredrepermisjon. Å sikre reproduksjon gjør jo Norge til en vinner fremfor sør-Europa der man ikke har barnehage eller permisjonsordninger, elendig tilgang på boliger for unge og i det hele tatt. Knapt en italiensk eller spansk dame som får barn, jo!

Men mengden unge uføre er et problem (mest fordi de blir fattige og ramler utenfor samfunnet og ikke har sjanse til å hoppe på samfunnshjulet igjen) og mengden unge arbeidsføre pensjonister er et problem. AFP burde være forbeholdt kun dem med fysisk tunge yrker, ikke dem som er tipp-topp spreke og kunne ha jobbet i 10-15 år til.

[Hannah]

Jeg, for eksempel, er en av de unge uføre. Jeg er 50% ufør, og har et sterkt ønske om å få utnytte restarbeidsevnen min sånn at jeg kan jobbe iallefall 50%. Dvs, jeg håper jeg har så mye som 50% restarbeidsevne.
Jeg har forsøkt å komme meg ut i jobb, men hver gang har det endt i langtidssykemeldig. Fordi jeg ble ufør i så ung alder, så har jeg hatt liten mulighet til å opparbeide meg arbeidserfaring. Derfor er jeg ikke særlig attraktiv i arbeidsmarkedet. Når man i tillegg bor på et lite sted, hvor alle vet alt om alle, ryktes ting fort, og det er ikke lett for meg å få jobb, siden arbeidsgiver vet at jeg har vært endel sykemeldt. Etter sist vikariat jeg hadde, fikk jeg faktisk beskjed fra arbeidsgiver at jeg ikke var aktuell som ringevikar en gang, siden jeg har vært sykemeldt.

Jeg kunne kanskje trillet tur med eldre - på en god dag, men jeg ønsker jo en jobb der jeg tjener penger, og får brukt det jeg faktisk kan, samtidig som kroppen samarbeider. Det har utrolig mye å si for selvfølelsen å få muligheten til å tjene egne penger, og til en viss grad kunne påvirke min egen inntekt. Dette blir kanskje annerledes siden jeg bare har en 50% uføregrad, og ikke 100%. Har man full uførepensjon, så stiller saken seg kanskje litt annerledes, og det kunne vært mer aktuelt å bida med f.eks å la eldre få komme seg ut litt osv.

Men altså, poenget mitt var at det er ikke nødvendigvis sånn at den trygdede vegrer seg for å jobbe litt når de kan, men det kan like gjerne være at arbeidsgiver ikke vil ha en som er delvis ufør i arbeid, i frykt for stort sykefravær.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Serafin, her.

Jeg ser for meg at salig kaos. Alle egner seg ikke til å jobbe med eldre. Og hva med taushetsplikt, politiattet etc etc? Hvem skal følge opp? Hva om noe skjer? Etc etc.

Hvorfor er skal dette bli mer kaotisk enn om folk som ikke er uføretrygdet gjør jobben?

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg, for eksempel, er en av de unge uføre. Jeg er 50% ufør, og har et sterkt ønske om å få utnytte restarbeidsevnen min sånn at jeg kan jobbe iallefall 50%. Dvs, jeg håper jeg har så mye som 50% restarbeidsevne.
Jeg har forsøkt å komme meg ut i jobb, men hver gang har det endt i langtidssykemeldig. Fordi jeg ble ufør i så ung alder, så har jeg hatt liten mulighet til å opparbeide meg arbeidserfaring. Derfor er jeg ikke særlig attraktiv i arbeidsmarkedet. Når man i tillegg bor på et lite sted, hvor alle vet alt om alle, ryktes ting fort, og det er ikke lett for meg å få jobb, siden arbeidsgiver vet at jeg har vært endel sykemeldt. Etter sist vikariat jeg hadde, fikk jeg faktisk beskjed fra arbeidsgiver at jeg ikke var aktuell som ringevikar en gang, siden jeg har vært sykemeldt.

Jeg kunne kanskje trillet tur med eldre - på en god dag, men jeg ønsker jo en jobb der jeg tjener penger, og får brukt det jeg faktisk kan, samtidig som kroppen samarbeider. Det har utrolig mye å si for selvfølelsen å få muligheten til å tjene egne penger, og til en viss grad kunne påvirke min egen inntekt. Dette blir kanskje annerledes siden jeg bare har en 50% uføregrad, og ikke 100%. Har man full uførepensjon, så stiller saken seg kanskje litt annerledes, og det kunne vært mer aktuelt å bida med f.eks å la eldre få komme seg ut litt osv.

Men altså, poenget mitt var at det er ikke nødvendigvis sånn at den trygdede vegrer seg for å jobbe litt når de kan, men det kan like gjerne være at arbeidsgiver ikke vil ha en som er delvis ufør i arbeid, i frykt for stort sykefravær.

Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.

Jeg har jobbet med rekruttering på ulikt nivå i snart 12 år og mang en gang har det slått meg at man ikke skal avvike mye fra A4-normen før man har vansker med å finne en plass på arbeidsmarkedet, dessverre tror jeg at en del av disse havner på uføretrygd.

At det sikkert finnes en del uføretrygdede som kan jobbe, men ikke ønsker det er en sak. Jeg synes uansett det blir snakket alt for lite om de som faktisk ønsker å jobbe noe, men som ikke slipper til fordi de ikke kan yte 110% i et ganske krevende arbeidsliv.

[Katta]

Det er jo mange kategorier mennesker som ikke er i jobb. Noen kunne ikke jobbet med noe uansett hvor mye de vil. Noen vil ikke jobbe, jeg tror ikke de er så mange tross alt. Noen vil ikke jobbe med noe av det de kunne ha jobbet med. Noen ville fått et såpass stort inntektstap ved å velge en jobb de kunne hatt at dette virker som et dårlig alternativ. I tillegg kommer geografiske forskjeller, det er ikke en ukjent faktor at det er flere uføretrygdede der det er mindre utvalg i jobber.

Og så har man jo den faktoren at ingen arbeidsgivere er interessert i ustabil arbeidskraft. Kvinner i fertil alder er jo vanskelig nok å svelge for mange, hvordan er det da med noen som har vært mye sykmeldt og er delvis uføretrygdet.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er i alle fall større risiko å la en syk person trille eldre enn å la en frisk person gjøre det.

Uføretrygdede er pr. def. syke. Man kan diskutere hvor syke enkelte er,men i utgangspunktet får man trygd fordi man ikke er frisk nok til å være i arbeid.

Det å trille eldre er en jobb som sikkert noen kunne klare, men som andre ikke vil kunne klare. En del uføretrygdede ville det vært helt horribelt å sette til oppgaven.

I de tilfellene det offentlige skal engasjere noen til slike oppgaver ligger det krav om kvalitetssikring. Det må følges opp.

Selvfølgelig må det følges opp og jeg tror faktisk dette vil være god samfunnsøkonomi på sikt.

Veldig syke mennesker skal selvfølgelig ikke ut å trille eldre, men det er helt sikkert en del uføretrugdede som er friske nok til å gå tur noen timer i uken. Eller bare snakke med for den saks skyld. Jeg tror mange vil kunne føle slike oppgaver ganske meningsfulle også.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.

Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?

Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.

Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.