I disse lavkarbotider ...

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Salt, her.

Jeg blir syk i lang tid etter å ha spist en bolle / en muffins / et kakestykke, så jeg står heller over.

Mamma lager ofte lavkarboalternativ (kake, ja) til meg når de har gjester, og alle spiser av denne kaka. Det smaker jo ikke mindre godt selv om det er lavkarbo, og bruker man sukrin er det jo ikke kunstig søtning i den heller. Ser ikke problemet.

Det er forskjell på en mamma og andre tenker jeg. De som selv aldri har vært på lavkarbo har gjerne ikke så mye kunnskaper om å lage mat som egner seg, og det er ikke SÅ lett å lage lavkarbokaker som smaker godt. Jeg syns ikke man skal forvente at andre setter seg inn i dette noe spesielle kostholdet for å kunne servere lavkarbomat. Jeg syns de som lever slik kan ringe og si fra at de tar med seg egen mat. Så får de heller bli gledelig overrasket om verten sier h*n ordner noe.

[Katinka]

Jeg hadde ikke orket orge til egen lavkarbomeny.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

"Selv fra meg?"

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Også syns jeg Lille Meg sin "selv for deg" Rine var MYE mer lavmål enn Rines kommentar i utgangspunktet.

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Hva slags forhold har du egentlig til Rine siden du synes det er greit å ordlegge deg slik? Det klinger dårlig i mine ører ihvertfall.

Ah. Jeg forstår. Man kan ikke spøke med Rine?

Og Erica - du syns det er mye mer lavmål å spøkefullt skrive "selv fra deg" enn å påstå det er uhøflig å ikke spise? Virkelig?

[Pebbles]

"Selv fra deg" er en nedvurderende uttalelse. Det indikerer at den man snakker til knapt er til å regne med sånn rent generelt - og det er utvilsomt en rimelig krass vurdering av andre i min bok.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

"Selv fra deg" er en nedvurderende uttalelse. Det indikerer at den man snakker til knapt er til å regne med sånn rent generelt - og det er utvilsomt en rimelig krass vurdering av andre i min bok.

Så det kan man altså ikke spøke med?

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

"Selv fra deg" er en nedvurderende uttalelse. Det indikerer at den man snakker til knapt er til å regne med sånn rent generelt - og det er utvilsomt en rimelig krass vurdering av andre i min bok.

Akkurat det var min tolkning også, og årsaken til det jeg skrev.

[Hulda]

Opprinnelig lagt inn av Busy, her.

Hvor lenge skal man ha hatt et kosthold før det er lov å si at man ikke kan spise det man ikke kan spise? Ett år? Hele livet? Trenger man å si at man ikke kan spise? Kan man la kaken passere uten å si noe?

Ja si det du?

Jeg har aldri hverken presset eller forventet at mine gjester skal spise det jeg serverer. I all verden, det er vel opp til dem vel??

Jeg går på lavkarbo, har gjort det i 2,5 år, og det er blitt min livsstil og er faktisk min "medisin" for å fungere normalt.

Skal jeg forandre på det for at de jeg besøker synes det er uhøflig at jeg ikke spiser kakene deres?
Tro meg, jeg har hørt mye rart, ta ett stykke sjokoladekake daaa, hva gjør det liksom...

(Jo, jeg blir syk. Jeg mister også kontrollen jeg har fått over kostholdet mitt)

På de årene jeg har drevet på har jeg vært i mange bursdager, bryllup, konfirmasjon og barndåp. Jeg har ikke vært der jeg er i dag om jeg hadde spist av alle kakene fordi folk syntes jeg var uhøflig.

Makan til tullprat, og mangel på respekt for andres liv.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis jeg hadde invitert på boller, kaker og kaffe og det dukket opp noen som plutselig gikk på lavkarbo (som, såvidt jeg har forstått det betyr at man kutter hvetemel, stivelse og sukker for å føle seg bedre/gå ned i vekt) og de ikke kunne ta en bolle med ost, men ble stående uten å spise noe, ville jeg sett på det som sært og uhøflig, ja. Det er jo ikke slik at de blir syke av å spise det, de har tross alt bare kastet seg på siste (eller nest siste?) mote innen ernæring.

Det er veldig mange som spiser lavkarbo av helsemessige årsaker, ikke bare ifht. vektproblematikk. Det være seg migreneproblematikkk, høyt blodtrykk, diabetes 2, insulinresistens, irritabel tarm, magesår osv. Noen av disse kan bli dårlige (f.eks ved å ta seg en hvetebolle og et glass cola) og veier fordeler opp mot ulemper ifht. om en enkelt utskeielse er verdt det. For noen er ikke et migreneanfall verdt en bolle, eller tre runder med mageknip og diaré på do. Eller flere dagers utsettelse av vektnedgangen, fordi det tar tid å komme i ketose, når man først er ute av ketosen.

Jeg har bare meg selv som eksempel, men jeg har aldri vært av typen som slanker meg. Ei heller har jeg gått på ymse kurer. Det eneste jeg hadde forsøkt før lavkarbo var kosthold etter offentlige anbefalinger, dvs. mye fiber og lite sukker og fett, og ordene "slanking" ble aldri noen sinne brukt. Trender slankemessig har vært fremmedord for meg. Jeg synes det er ganske fordomsfullt og nedlatende å stemple folk som uhøflige, sære, og av typen til å slenge seg på alt av siste slankemote fordi man har valgt å prøve lavkarbo, og kjøre linja fullt ut for å se om det kan hjelpe, enten formålet er mindre migrene, mindre kropp, eller mer velvære. At mange blir selvsentrert kan godt være, men jeg synes ikke at man automatisk er selvsentrert ved å takke nei til en bolle eller ved å ta med seg eget tilbehør til mat som serveres i selskap. Det har jeg gjort utallige ganger, og det har faktisk aldri slått meg at det skulle være uhøflig. Å forvente at alle danser etter egen pipe, og tilrettelegger til minste detalj, det synes jeg er uhøflig.

[Christa]

Har bare lest deler av tråden, men er det så feil og bare si pent nei takk?

[Bokormen]

De aller fleste forventer ingen egen servering, og gjør heller ikke noe stort nummer ut av ev. dietter eller allergier. Det er jo alltid noen som gjør mye ut av ting de ikke kan spise, at de har en vond finger, at de var forkjølet i forrige uke, men da er det gjerne mer personavhengig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Så det kan man altså ikke spøke med?

Jeg er ingen stor fan av å nedvurdere andre og kalle det for "en spøk".

Jeg synes det er mest redelig å enten spøke på en genuint morsom og godmodig måte, eller så får man kritisere andre på en tydelig og saklig måte og står for det man sier.

"Åj - du har sannelig lagt deg ut, altså! Åh - ble du lei deg? Jeg bare tøysa da! Skjønner du ikke en spøk, eller?"

Jeg kan svare for meg selv, siden jeg har levd med lavkarbokosthold i mange år.

Jeg foretrekker helst at det ikke er stelt i stand noe spesielt til meg når jeg kommer på besøk. Jeg er såpass strikt på hva og når og hvor mye jeg foretrekker å spise at det langt greieste er å ikke få servert noe. Vil man absolutt servere noe så blir jeg glad hvis jeg får lov til å forsyne meg med en frukt hvis de har. (Jeg lever ikke i ketose så jeg kan spise litt frukt om jeg vil.)
Eller bær. Bær er veldig lavkarbovennlig og bringebær med litt fløte til er ihvertfall ikke veldig mye jobb hvis man nå absolutt skal servere noe.

Det jeg liker aller best er om den som er vert gjør det som er hyggelig for verten å gjøre uten å ta spesielle hensyn til meg i det hele tatt - og uten å bli lei seg hvis jeg ikke kan smake på maten.

Jeg synes ikke det er veldig stor forskjell på at jeg avstår fra kake fordi jeg ikke har godt av det og på at andre avstår fra kake fordi de ikke liker kake. Og jeg håper folk syns det er hyggelig å få meg på besøk selvom jeg bare vil ha te eller vann. Til gjengjeld lover jeg kors på halsen og ti kniver i hjertet at jeg ikke syns det er stusselig å ikke spise noe på besøk.

Om noen insisterer på at jeg skal spise høykarbo vil jeg mest sannsynlig droppe å besøke dem. Jeg har en svært alvorlig historikk på vektproblemer og forventer aksept for at jeg har tatt og tar de daglige kampene jeg trenger hver eneste dag for å ikke dø av overvekt - og at de må jeg igrunnen ta slik jeg trenger å ta dem. En som ikke respekterer det syns jeg ikke jeg har lyst til å besøke.

Men om noen hadde stresset livet av seg for å lage mat annerledes enn de foretrekker for min skyld så hadde jeg blitt veldig flau. Jeg vil helst bare komme som alle andre og ordne selv de tilpasningene jeg trenger. Det er jo ikke mange heller.

[polarjenta]

Men det er vel en kjennsgjerning at det er et problem dersom man ikke har lyst på noe. Jeg drikker f.eks verken kaffe eller te, og dette er innimellom et problem for folk jeg er på besøk hos. Spesielt dersom det er folk som jeg ikke kjenner så godt. Og om jeg da ber om et glass med vann så blir det nesten verre, vann, liksom, hva er det for noe?

Så jeg kan skjønne at folk blir litt stresset om de får en gjest som ikke vil spise noe, spesielt om det er en gjest man ikke kjenner så godt. Men hos mennesker man kjenner godt bør det ikke være noe problem.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Ah. Jeg forstår. Man kan ikke spøke med Rine?

Heller ikke jeg opplevde det som en spøkefull kommentar. Mer som "din idiot", faktisk.

Jaja - nå var det et utspill om at det var uhøflig å ikke spise kake først da. Et sleivspark ene veien, et andre veien, ingen av dem sannsynligvis alvorlig ment som en oppfordring til harakiri - på tide å røyke fredspipe. <--- lavkarbovariant av å bryte brød.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Busy, her.

Hvor lenge skal man ha hatt et kosthold før det er lov å si at man ikke kan spise det man ikke kan spise? Ett år? Hele livet? Trenger man å si at man ikke kan spise? Kan man la kaken passere uten å si noe?

Det er helt greit å la vær å forsyne seg. Det som oppleves som uhøflig for meg er slike som er nødt til å gjøre et poeng ut av det. Høylydt forteller og forklarer. Og noen har jo forskjellige dietter fler ganger i året. Det blir vanskelig å tilrettelegge når noen følger matmoten.
Og jeg syns prat om slanking rundt kakebordet er uhøflig.

Nå er det ikke alle som gjør det på den måten, men jeg kjenner og har truffet mange.
Men som sagt, om folk lar vær å forsyne seg og bare drikker en kopp kaffe og koser seg er det da helt greit.

Det jeg synes er vanskelig er forresten at jeg ødelegger for andre. Når jeg ikke skal ha kake så begynner flere andre å ikke forsyne seg fordi jeg er der. Det er veldig leit - det skulle jeg gjerne hatt innspill på om kan løses.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg synes er vanskelig er forresten at jeg ødelegger for andre. Når jeg ikke skal ha kake så begynner flere andre å ikke forsyne seg fordi jeg er der. Det er veldig leit - det skulle jeg gjerne hatt innspill på om kan løses.

Ta et bittelite kakestykke, og ikke spis det. Legger folk virkelig så godt merke til slikt altså?

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Ta et bittelite kakestykke, og ikke spis det. Legger folk virkelig så godt merke til slikt altså?

Når man har gått ned veldig mange kilo så gjør de det, ja. Særlig de som kjente meg før om årene da jeg overspiste og plyndret kakefatet.

Jeg vil jo ikke ødelegge for andre. Dessuten er det bare tull at folk skal avstå fra et stykke kake de ellers hadde satt pris på bare fordi jeg tilfeldigvis ekspederte en livskvote eller to med sukker tidlig i livet. Det er jo mitt problem, ikke alle andre sitt.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når man har gått ned veldig mange kilo så gjør de det, ja. Særlig de som kjente meg før om årene da jeg overspiste og plyndret kakefatet.

Jeg vil jo ikke ødelegge for andre. Dessuten er det bare tull at folk skal avstå fra et stykke kake de ellers hadde satt pris på bare fordi jeg tilfeldigvis ekspederte en livskvote eller to med sukker tidlig i livet. Det er jo mitt problem, ikke alle andre sitt.

Jeg har en venninne som har gått ned masse, sikkert nærmere 60 kg, og jeg tror ikke omgivelsene rundt henne tenker at vi ikke kan spise selv om hun ikke gjør det. så jeg syns faktisk det er litt rart at folk slutter å spise eller lar være å forsyne seg bare fordi en annen ikke vil spise av forskjellige grunner.