"Barnet mitt har adhd, men er så vanskelig"

[Polyanna]

Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde et barn med en eller annen "tilstand" og hver eneste dag ble møtt med ymse gode råd som folk hadde lest her og der ("Men dere må jo prøve å kutte ut sukker!", "dere vet at det funker å spise mye fisk?", "Dere må prøve homeopati - det gjorde svigerinna til venninna til søstra mi!", "kiropraktikeren vår kan helt sikkert hjelpe dere! Han er dyr, men SÅ verdt det!", "Har du prøvd dette naturproduktet?" "Jeg leste i Aftenposten at..."), så kunne det gått en djevel i meg også og jeg kunne kommet til å svare noe sånt som at "Næsj, vi syns det er så greit med cola til frokost, så våkner de liksom!".

Eller i hvert fall blitt dritt lei av å forklare alt man faktisk HAR prøvd av dietter, programmer og medisinering, til hvert eneste menneske som syns de har rett til å synse om ens barns medisinske tilstand...

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

De fleste vet hva som er rett og galt når det kommer til kosthold. Men når følelser avgjør hvordan man spiser, altså man "medisinerer" seg med mat. Da er det ikke snakk om å "bare ta seg sammen litt".

Klarer du ikke se at det er et skille mellom å vite hva som er rett og gjøre det for sitt barn og det å ikke klare gjennomføre det samme selv fordi man er litt screwd up? (Sorry for de som føler seg støtt, men det er sånn jeg ser det).

Jeg har ikke dette problemet selv, men har ingen problemer med å se at det er stor forskjell på å skulle ta vare på seg selv og bryte gamle vaner og tankemønstre, og det å oppdra et barn.

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

,




Jeg synes det er litt drøyt å på denne måten sette spørsmålstegn med omsorgsevnen til foreldre som sliter med psyken rundt det med mat og overvekt (eller andre ”lettere psykiske plager”). Selvsagt vil barnet få med seg noe av problematikken, men helt uten videre å dra det så langt som å betvile omsorgsevnen er langt forbi det jeg ser som problematisk omsorgssituasjon.

OK, den var kanskje litt drøy, men jeg klarer ikke ut i fra mine erfaringer å forstå hvordan man kan klare å lære barnet å la være å leve slik man selv gjør. Av typen, gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.



OK, den var kanskje litt drøy, men jeg klarer ikke ut i fra mine erfaringer å forstå hvordan man kan klare å lære barnet å la være å leve slik man selv gjør. Av typen, gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.

Da har du stor respekt for meg, tusen takk.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Da har du stor respekt for meg, tusen takk.

Vær så god.

Det er greit å gi deg en klem eller? *usikker nå*

[kie]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.

For meg var det et viktig poeng at hele familien skulle korrigere kostholdet sitt da et av barna fikk problem med overvekt. I vår familie er vi 2 overvektige og 5 slanke. Altså fungerte det kostholdet vi hadde helt greit på flesteparten av oss. To av oss tålte rett og slett mye mindre av de raske karbohydratene enn resten.

Når barna er små er det lettere å holde eget kosthold separat. Etterhvert som de blir eldre blir det vanskeligere.

Selv om dårlig kosthold ikke behøver å bety at man påfører barna det, så er et oppgjør med egne vaner en viktig del av å få ting på rett kjøl. Vi er rollemodeller også.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Vær så god.

Det er greit å gi deg en klem eller? *usikker nå*

Selvfølgelig.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For meg var det et viktig poeng at hele familien skulle korrigere kostholdet sitt da et av barna fikk problem med overvekt. I vår familie er vi 2 overvektige og 5 slanke. Altså fungerte det kostholdet vi hadde helt greit på flesteparten av oss. To av oss tålte rett og slett mye mindre av de raske karbohydratene enn resten.

Når barna er små er det lettere å holde eget kosthold separat. Etterhvert som de blir eldre blir det vanskeligere.

Selv om dårlig kosthold ikke behøver å bety at man påfører barna det, så er et oppgjør med egne vaner en viktig del av å få ting på rett kjøl. Vi er rollemodeller også.

Jeg er helt enig med deg, samtidig som det faktisk finnes mennesker som klarer å balansere det. Jeg brukte kveldene etter veslas leggetid til å proppe i meg, det gjorde jeg ikke før hun ble født. Jeg har disse 3,5 årene gjort ALT for å unngå at vesla skulle bli påvirket av min livsstil, min "sykdom" og det syns jeg at jeg har klart veldig bra, mye takket være min mann. Men hun er bare 3,5 år, jeg tror nok ikke det hadde gått i lengden, så der er vi enige. Jeg er glad jeg har tatt tak i livet mitt nå mens hun er så liten.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er helt enig med deg, samtidig som det faktisk finnes mennesker som klarer å balansere det. Jeg brukte kveldene etter veslas leggetid til å proppe i meg, det gjorde jeg ikke før hun ble født. Jeg har disse 3,5 årene gjort ALT for å unngå at vesla skulle bli påvirket av min livsstil, min "sykdom" og det syns jeg at jeg har klart veldig bra, mye takket være min mann. Men hun er bare 3,5 år, jeg tror nok ikke det hadde gått i lengden, så der er vi enige. Jeg er glad jeg har tatt tak i livet mitt nå mens hun er så liten.

Akkurat sånn var jeg også.
Jeg kan fortsatt være litt sånn. Poppe popcorn og drikke et glass brus etter at barna har lagt seg.

Men generelt sett har jeg blitt mye flinkere over flere år. Men det var ikke før jeg tok litt tak i karbohydrat-inntaket at det løsnet. Ikke at karbohydrater er bannlyst. På ingen måte. Det er bare en liten justering som skulle til.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde et barn med en eller annen "tilstand" og hver eneste dag ble møtt med ymse gode råd som folk hadde lest her og der ("Men dere må jo prøve å kutte ut sukker!", "dere vet at det funker å spise mye fisk?", "Dere må prøve homeopati - det gjorde svigerinna til venninna til søstra mi!", "kiropraktikeren vår kan helt sikkert hjelpe dere! Han er dyr, men SÅ verdt det!", "Har du prøvd dette naturproduktet?" "Jeg leste i Aftenposten at..."), så kunne det gått en djevel i meg også og jeg kunne kommet til å svare noe sånt som at "Næsj, vi syns det er så greit med cola til frokost, så våkner de liksom!".

Eller i hvert fall blitt dritt lei av å forklare alt man faktisk HAR prøvd av dietter, programmer og medisinering, til hvert eneste menneske som syns de har rett til å synse om ens barns medisinske tilstand...

Godt skrevet. Jeg må innrømme at jeg har tenkt det samme når jeg har lest denne tråden.

[Misteri]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde et barn med en eller annen "tilstand" og hver eneste dag ble møtt med ymse gode råd som folk hadde lest her og der ("Men dere må jo prøve å kutte ut sukker!", "dere vet at det funker å spise mye fisk?", "Dere må prøve homeopati - det gjorde svigerinna til venninna til søstra mi!", "kiropraktikeren vår kan helt sikkert hjelpe dere! Han er dyr, men SÅ verdt det!", "Har du prøvd dette naturproduktet?" "Jeg leste i Aftenposten at..."), så kunne det gått en djevel i meg også og jeg kunne kommet til å svare noe sånt som at "Næsj, vi syns det er så greit med cola til frokost, så våkner de liksom!".

Eller i hvert fall blitt dritt lei av å forklare alt man faktisk HAR prøvd av dietter, programmer og medisinering, til hvert eneste menneske som syns de har rett til å synse om ens barns medisinske tilstand...

Det kan ofte fly en liten faen i meg også noen ganger.

Velmenende råd er sikkert bra det også, men å få ørene proppet med 100 forskjellige ting man bare MÅ prøve, gir meg heller motsatt effekt.

Helsekost, dietter, kriopraktorer osv. funker sikkert på mange, men det man også må tenke på, er at bak alt dette ligger en økonomi også. Det er ikke bare å prøve ut en trillion ting. Joda, man skal jo prøve selvsagt, er ikke det. Desverre er mye av dette veldig dyrt.

Det å plukke ut enkelt situasjoner ut av en hel sammenheng blir veldig feil. Ta f.eks. Si dere seg meg en dag sitter å trøkke i meg en hamburger, uff er jo ikke rart hun er feit, siden hun spiser slik. Greia oppi dette, er jo da at man tar en enkelt situasjon ut av en hel sammenheng. Jeg spiser kanskje en burger toppen to ganger i året, men blir da dømt med at siden jeg ble observert i en slik situasjon, så må jeg bare takke meg selv fordi jeg er tykk. Dette blir jo helt feil. Sånn tenker jeg med foreldre med barn med bokstavdiagnoser, man må ikke bare se på en enkelt situasjon og trekke konklusjonen derfra. Man må se helthetsbilde før man dømmer noen. Noe de aller fleste er veldig flinke til, det å dømme andre mennesker.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.



OK, den var kanskje litt drøy, men jeg klarer ikke ut i fra mine erfaringer å forstå hvordan man kan klare å lære barnet å la være å leve slik man selv gjør. Av typen, gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.

Vi spiser sunt. Veldig sunt. Det er tankesettet mitt som ikke er sunt, og barna ser ikke tankene mine som fører til overspising om kvelden.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Vi spiser sunt. Veldig sunt. Det er tankesettet mitt som ikke er sunt, og barna ser ikke tankene mine som fører til overspising om kvelden.

OK, det er her i huset vi har et problem i forhold til det ser jeg, for vi er så utslitte at vi legger oss omtrent samtidig med barna for å klare neste dag, så hos oss går det ikke an å leve et voksenliv på kvelden uten barna. Ergo ingen "smugspising" av matvarer som ungene ikke kan ha. Så vi spiser "sunt" dvs det er sunt for barna, men ikke så sunt for den hjemmeværende voksne som ikke får i seg nødvendige næringsstoffer.