Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Barbara Ehrenreich er damen som har angrepet nettopp dette positivitetstyranniet som hun selv opplevde da hun fikk brystkreft. Og hun har noen poeng. Blant annet at baksiden av positivitetstyranniet medfører en empatifattig kultur for "victim blaming".

Ingenting galt i å ville sette pris på hverdagsgledene, være optimistisk osv. Det er den "it's all up to you"-greia der man overansvarliggjør individer i kjipe situasjoner og snur ryggen til reell nød fordi man drar inn "holdningsproblem" som forklaring for det meste. Mitt inntrykk er at deler av debatter rundt velferdsordninger er litt farget av dette og at man har misforstått graden av frivillighet i forhold til uførhet. Bare dette med at det ikke skal "lønne seg" å være trygdet. Man omtaler det som om det var et valg. Kan vi ikke finne bedre måter å luke ut ufortjente trygdeutbetalinger enn å gjøre tilværelsen for syke folk generelt så stusselig som mulig?

I den offentlige debatten florerer påstander og fordommer mot en stor og sammensatt gruppe av folk som har helseproblemer. Og det skremmer meg, ja. Jeg ser at det nok vil være langt vanskeligere å ta fra de syke og allerede dårlig stilte dersom man ikke samtidig gjorde dem mindreverdige hva moral og personlige egenskaper angår. Det er det den mistenkeliggjøringen av syke folk gjør. Den gjør det lettere å ta fra folk som allerede har for lite.

Og, som nevnt: Når menneskesyn forpestes av politisk agenda slik vi ser tendenser til, får jeg frysninger. Spesielt når maktforholdet er så ujevnt. For hvordan skal egentlig uføre Kari forsvare seg mot politikere som legger press på Sintef og andre forskningsinstitusjoner for å få skreddersydde rapporter som man kan fyre opp debatten og påvirke allmennhetens virkelighetsbilde med? De spiller for pokker ikke fair en gang.

Og det er dette som opprører meg og skremmer meg. Man må da kunne ta opp et eventuelt problem i "regnskapet" uten å ty til løgn, manipulering og å fyre oppunder et allerede negativt syn på uføre.

Sånn. Nå skal jeg ikke rase så mye mer i denne omgang. Resten av utblåsingen er blogget et annet sted allikevel og jeg håper det er som kommentar der sier:


For slik jeg ser det har vi for tiden ikke bare sprengkulde i været. Det blåser kaldt over sjuke folk også.

Å sitte på sidenlinjen, frisk som en fisk, og hevde at at mennesker som lider av et eller annet, psykisk eller fysisk, bare trenger å tenke pittelitt positivt for å bli kvitt det de lider av, er latterlig og absurd, og ikke minst frekt. I mine øyne. Jeg har heller aldri hevdet at tankens kraft alene skal være medisin nok til å fjerne sykdom.

Det jeg imidlertid HAR hevdet, er at betydelig _flere_ enn i dag, høyst sannsynlig kan bidra med NOE, i motsetning til å vært borte fra arbeidslivet 100 %. Jeg har også hevdet at det kan synes som om problematiseringen rundt dette med små stillinger, eller gradert sykmelding, har fokus på at det _ikke_ gangner MEG SELV, fremfor å se at alle bidrag hjelper. JEG har tro på at å kunne jobbe det man klarer (altså faktisk det man klarer, ikke MER, men heller ikke MINDRE) i tillegg til å være bidragsyter, også gjør noe positivt for den det gjelder. Det er viktig å være viktig. Dette gjelder ikke bare uføre selvsagt, jeg synes det er vel så usunt å være 100 % borte fra arbeidsplassen i månedsvis med sykmelding.

Jeg prøvde selv dette etter operasjon i vinter. Det tok meg kun 14 dager å bli litt vant til min nye hverdag. Etter seks uker skulle jeg tilbake med gradert sykmelding, og det var faktisk litt vanskelig fordi jeg hadde vært borte så lenge. Jeg hadde kontakt med arbeidsplass og kollegaer hele tiden, men HVERDAGEN min hadde liksom blitt fyllt med andre ting mens jeg var borte.

Vi MÅ kunne diskutere disse tingene, og det må være lov å undres over at så mange lider av så mye i verdens absolutt beste land å bo i.

Jeg merker meg at du skriver at du blåser ut resten i bloggen din, Kie. Fint det, men for de av oss som diskuterer temaet her, så blir den opplysningen litt det samme som å hviske så noen av oss ikke skal høre hva du sier...