Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Jeg for min del opplever det som ganske håpløst at dersom jeg sier at om man velger den positive retningen så tas jeg til inntekt for positivitetstyranniet - også om jeg har sagt at jeg IKKE er på den linja.

Dessuten Jessica - det er umulig å svare deg sålenge det er du personlig som er eksempelet. Men ok - la oss nå ta den dit og ta deg som eksempel. Det går som regel ikke i de diskusjonene hvor du setter deg selv som eksempel, men her går det.

Det at du har angst når du har kreft er naturlig. Det skulle bare mangle. Det at du kunne blitt frisk om du hadde ledd mer liksom - det er selvsagt noe forbannet sludder.

Men om du ikke hadde valgt å bekjempe angsten din, men bare latt deg synke ned i den og bli på bunnen - hvordan hadde du hatt det nå da? Kan du si at det på noe vis har påvirket ditt liv med en alvorlig sykdom at du har valgt å oppleve og fokusere på det som er bra i livet ditt fremfor å fokusere på det som ikke er bra? Om du hadde skjøvet barna dine til side og latt depresjonen sluke hele deg mens du kun gruet deg til neste behandling - hvordan hadde du hatt det nå da, kontra hvordan du faktisk har det?

Det er lov å ha to tanker i hodet på en gang. Man kan være positiv og velge å vektlegge de bra tingene som tross alt er der, eller man kan velge å overse dem. De negative tingene lar seg som regel ikke ignorere så de er der uansett. Men det er faktisk et poeng å få med seg det som tross alt er bra også. Om man nå har kreft, en depresjon eller innmari teit mann.