NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er et hav av gråsoner mellom klare invalidiserende diagnoser og snyltende arbeidsføre. .

Det er nok nyanser hos de som har klare invaliserende diagnoser også- det er ikke alltid man er ufør med en gang man får diagnose heller. Jeg var virkelig sjokkert første gang jeg møtte noen med en alvorlig diagnose som trøstet seg selv ved å si :" Nå skal jeg i hvert fall ikke jobbe mer!", selv om vedkommende sikkert kunne jobbet i mange år til. Denne holdningen om at når man først blir straffet med en alvorlig diagnose skal man jaggu ikke straffes med å jobbe mer heller er vanligere enn jeg trodde. Så det er ikke bare slik at de med diffuse plager sutrer seg til å ikke måtte jobbe mer, det hender at de med alvorlige diagnoser gjør det samme. Det er ikke gitt at man absolutt ønsker å fortsette å jobbe når man blir syk.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er nok nyanser hos de som har klare invaliserende diagnoser også- det er ikke alltid man er ufør med en gang man får diagnose heller.

Det er absolutt gråsoner der også, ja. Men at enkelte kan bli lettet over å øyne mulighet for noe de opplever som en mer verdig hverdag, det kan jeg forstå.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er absolutt gråsoner der også, ja. Men at enkelte kan bli lettet over å øyne mulighet for noe de opplever som en mer verdig hverdag, det kan jeg forstå.

Det er nettopp der jeg virkelig forundres. At noen kan finne lettelse i å ikke skulle ha ansvar for seg selv mer er helt ubegripelig for meg.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er nettopp der jeg virkelig forundres. At noen kan finne lettelse i å ikke skulle ha ansvar for seg selv mer er helt ubegripelig for meg.

Det ene utelukker ikke det andre. At man er lettet for å få en mer verdig hverdag behøver ikke å bety at man er lettet for å ikke kunne ta ansvar for seg selv. Det er veldig stor forskjell på de to tingene. Veldig. Jeg tror det er svært få som blir lettet over uføretrygden i seg selv, og det å bli en belastning for samfunnet - i tillegg til smerter og sykdom og elendighet man evt. har med seg. Jeg har aldri møtt noen av den kaliberen iallefall, og jeg har møtt flere i den kategorien enn folk flest tror jeg. Men jeg registrerer at folk har andre erfaringer på den fronten.