NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Polyanna]

Fanken! Lengste innlegget mitt på år og dag og så klarer jeg å slette det!

Prøver igjen:


Jeg er fasinert av hvor mange det er som ser relativt svart-hvitt på dette: Enten er trygdede Syke (TM) og fortjener trygd/whatnot eller de er Friske Svindlere (TM) som har lurt systemet.

Jeg vil gjette på at det finnes et DIGERT gråsoneområde mellom der, der det finnes en masse mennesker som virkelig VIL jobbe, men ikke kan, fordi de for eksempel
- Ikke er ansettbare noe sted, pga. personlighet (late/dumme/vriompeiser/tiltaksløse/ustabile)
- Har mindre krefter enn de fleste, selv om man ikke akkurat kan sette diagnose på det (vi kjenner vel alle noen som er utstyrt med V8-er fra fødselen av, og noen som bare har en putlete liten mopedmotor)
- Ikke takler stress og kjas særlig bra, og ikke har teknikker for å få det "ut", men i stedet får det innover og det blir vondter av det i stedet
- Ikke klarer å ta vare på seg selv (fysisk) i det hele tatt, slik at de ikke er i fysisk form til vanlig arbeid
- Har problemer med sosialt samspill, slik at de ikke kommer overens med kolleger og sjefer og kunder der de er, og dermed opplever isolasjon og kanskje til og med fiendtlighet hver dag de går på jobb, noe som kan slite ut hvem som helst.

Jeg hørte en gang en lege som har jobbet med disse spørsmålene i mange år sukke over at man ikke turde peke på elefanten i rommet, som var de MANGE som var "friske", men som man aldri ville kunne få ut i jobb. For eksempel notoriske vriompeiser. hva GJØR vi med dem?? (Han mente borgerlønn til alle, så hadde vi sluppet hele greia).

Og så er det selvsagt folk som ikke VIL jobbe! Av hundre forskjellige grunner. Men som gjør det, motvillig, gjerne år ut og år inn, og ØNSKER seg vekk. Det er klart at de blir syke MYE fortere enn oss som liker jobben vår og ønsker å jobbe! Det er klart de jobber mindre knallhardt for å reparere seg selv eller finne løsninger for å bygge opp arbeidsevne igjen. Er ikke det selvsagt?


Veldig mange av grunnene til uførhet, særlig blant unge, er (hvis jeg har hørt og husker riktig) ting knyttet til psyke. Og veldig mange kvinner er syke av psykosomatiske ting. Hvis vi hadde klart å sette folk i bedre stand til å håndtere livets utfordringer på andre måter enn høye skuldre, stress og utbrenthet så hadde vi kanskje kommet et stykke på vei?



Og det er jo her leger tradisjonelt har vært aller dårligst (og der alternativbehandlere tradisjonelt har vært veldig flinke). Se ressursene og utfordringer folk har. Se forbi den vonde skulderen og inn i klumpen i magen. Forløse stress og sorg. Og jeg har liten erfaring med NAV, men jeg har en følelse av at det ikke akkurat er ALLE der som har den evnen heller?


Og så handler det om feighet. Feige folk som ikke tør ta kampen med sin sjef, sin kollega, sitt verneombud, og heller melder seg ut og går i frø til de blir syke av det.

Feige sjefer, som ikke tar tak i folk, arbeidsmiljø, situasjoner, som kan få ting på plass.

Og feige leger!! Som ikke tør si "nei, dette skal vi først prøve å fikse. Med blod, svette og tårer, men fikse det skal vi!"