Størrelse 42 - et problem eller helt greit?

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Hva med de som ikke får 3 barn da? :skingrestemme:

Da kan du ikke ha bunad.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Veldig enig!

Som Katta også nevner er ikke moderat overvekt noe som utgjør et stort helseproblem for individet. At det er et problem når snittet i befolkningen øker er jo selvsagt fordi antallet som har betydelig overvekt går opp og det er et helseproblem. De friske, fornøyde, moderat overvektige utgjør vel ikke noe problem.

Når helse skal vurderes betyr det psykiske også mye og jeg er også nysgjerrig på hvordan store og kjappe kroppsendringer påvirker kroppen rent fysisk. Det er skremmende å se hvor mange som skal slanke seg hver januar. Ja jeg synes faktisk det er skremmende fordi det store januarrushet består av folk som desperat vil avfettes etter jula og som utsetter seg for ganske mange idiotiske slankeforsøk. Jeg vet ikke hvor mange jeg kjenner som stadig er på slankern. Vekta deres spretter opp og ned og det periodetrenes ganske intenst. Det blir et enten/eller. Mye av tida er de normalvektige, men jeg tror at det kanskje totalt sett hadde vært sunnere med en stabilisering litt overfor normal-BMI og forsøkt å få litt jevn trening enn å supertrene i januar og februar kombinert med lite matinntak.

Det er vel etterhvert opplest og vedtatt at noe av det virkelig skadelige for kroppen er jojo-slanking. Det er også mange som erfarer at dette ender med stadig høyere maksvekt mellom hver slankekur.

Jeg vet jo ikke hvordan det funker for alle andre. Men for min del så var det ihvertfall sånn at nøkkelen lå i selvbildet. Det ble lettere å ikke ødelegge kroppen min når jeg fant ut at jeg kunne være glad i den istedenfor å irritere meg over at den ikke var like fin som [insert hvilket navn som helst] sin. Den dagen jeg sluttet å se på meg selv som et misfoster så sluttet jeg også å tillegge alle andre å mene at jeg var et misfoster. Og ble dermed åpen for å se at det var jo ikke sånn at alle der ute så ned på meg på grunn av vekten. Tvert om - på helsestudioet så var selv de store, sterke gutta som sykler styrkeprøven og har toppresultater på birken oppriktig interessert i å hjelpe meg for at jeg skulle få til treningen min. Ikke fordi jeg var rar, men fordi de elsker å sykle og behandlet meg akkurat som en hvilken som helst person som trenger å få justert en sykkelsko eller en spinningsykkel for å ikke skade seg og få maks ut av treningen.

[Fakse]

Jeg ser at det delvis har sporet av her, men tenkte likevel jeg skulle svare på spørsmålet i startinnlegget.

Jeg synes ikke nødvendigvis en bestemt størrelse eller BMI eller vekt bør får varselbjellene til å ringe, selv om det sikkert er sånn for mange. For meg finnes det i alle fall både klesstørrelser jeg ikke vil opp i og tall på vekta jeg vil holde meg under.

MEN, jeg synes det bør ringe varselbjeller dersom man ikke er i moderat aktvitet minimum 30 minutter daglig, og dersom man ikke har et variert kosthold med innslag av frukt, grønnsaker, fisk, rene kjøttprodukter og grove kornprodukter. Jeg synes generelt det er alt for mye fokus på hva man IKKE skal spise, og jeg skulle ønske det var mer fokus på å få i seg det som er bra og fornuftig. Merker i alle fall på meg selv at når jeg spiser 3-5 fornuftige måltider om dagen er det ikke så mye plass til det usunne, og er det det av og til er det ingen krise så lenge jeg ellers spiser det jeg bør.

[Karamell]

Jeg har et veldig sunt forhold til egen kropp og synes til og med jeg ser slankere ut enn jeg egentlig er. Det er kun bilder som viser hvordan jeg faktisk ser ut - speilet lyger på den gode måten. Jeg slanket meg første gang da jeg var 32 år og da trengte jeg å gå ned de 10 kiloene etter barnefødsel nr. 2. Nå, 4 år etter, var de 10 kiloene sneket seg på igjen, så nå er jeg på slanker`n for andre gang i mitt liv. Denne gangen er det lavkarbo, mens første gangen var det Grete Roede.

Jeg er også blant de heldige, mener jeg da, som kan gå på en sjokolade/kake/godterisprekk en dag og ikke få dårlig samvittighet av det. Da fortsette jeg bare slankingsen dagen eller timen etterpå.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Konfirmasjonsbunad: Fullstendig absurd ide. Jeg veier nesten 20 kilo mer nå enn da den ble sydd, og den er sydd ut til siste millimeter av søm-monn. Og det var lagt inn så mye søm-monn som det var teknisk mulig å legge inn. Og jeg er fortsatt slank, altså.

Jeg går fortsatt inn i konfirmasjonsbunaden min, og den er ikke en gang sydd ut. Det er ikke fordi jeg har beholdt tenåringskroppen, men fordi min mor som sydde bunaden, visste hva hun gjorde. Jeg husker jeg var rimelig oppgitt over at hun hadde sydd den altfor stor. Jeg kom jo aaaldri til å vokse inn i den. Men det gjorde jeg, bortsett fra at hun hadde et optimistisk syn på hvor høy jeg kom til å bli.

Forøvrig har jeg oppdaget noe merkelig nå etter å ha født fire barn. Jeg føler meg faktisk slankere/mer vel/fornøyd med kroppen min nå, selv om vekta viser ca det samme som før og endog litt mer enn før siste svangerskap.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Jeg ser den, og jeg er der selv. Men jeg synes ikke feit er et greit ord å bruke, det er helst der det ligger. Man kan bruke mange andre ord for å få frem samme poeng på en litt finere måte. Mulig jeg har litt lange tær på dette området altså.
Men 42 er ikke noen STOR størrelse i min bok altså, store størrelser for meg er når du "vokser ut av" vanlige butikker/kolleksjoner. Og som noen andre påpekte tidligere her så ligger den jo ganske midt i skiktet når man regner de vanlige størrelsene som 36-46.

Neida, men jeg mener at mange mener det er ok å være litt gla-tjukk. Og det er jo forsåvidt det, og jeg syntes det er flott at man kan være det og trives med det. Men det er jo ikke supert for kroppen, det kommer man ikke bort i fra. Jeg føler mange er litt "in denial" der.

Men nå er ikke en tynn kropp heller synonymt med sunt heller, så man burde kanskje fokusere mer på sunnhet enn størrelsen.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

og jeg syntes det er flott at man kan være det og trives med det. Men det er jo ikke supert for kroppen, det kommer man ikke bort i fra. Jeg føler mange er litt "in denial" der.

Jeg er overvektig. Har nesten alltid vært det. De siste femten årene har jeg for det meste ligget mellom 15 og 40 kilo overvektig. Jeg har ikke hatt en eneste overvektsrelatert sykdom eller plage. Mamma er over 60. Hun har vært på min størrelse i mange år, men gått litt opp og ned. Hun har heller ikke hatt en eneste overvektsrelatert plage.

Jeg skal ikke komme med noe "det har gått bra med oss"-svada. Men er vi virkelig så unike? Er det sjeldent og oppsiktsvekkende at vi to har gått overvektige så lenge uten å få noen fysiske plager av det? Eller er helserisikoen ved overvekt overdrevet?

[Filifjonka]

Men det er jo slett ikke alle som veier 10 kg for mye som er gladtjukke. Hvis man plages av de ekstra kiloene og ikke trives i kroppen sin (selv om ikke andre syns den er så stor), så er det jo bedre å prøve å få dem vekk enn å bare godta det (eller starte på 10 nye ekstrakilo...)

Jeg er ikke særlig glad når jeg er tjukk, rett og slett. Jeg har vært vant til å være lett og spretten, og det er fortsatt idealet mitt. For min kropp.

[Havbris]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg har et veldig sunt forhold til egen kropp og synes til og med jeg ser slankere ut enn jeg egentlig er. Det er kun bilder som viser hvordan jeg faktisk ser ut - speilet lyger på den gode måten. Jeg slanket meg første gang da jeg var 32 år og da trengte jeg å gå ned de 10 kiloene etter barnefødsel nr. 2. Nå, 4 år etter, var de 10 kiloene sneket seg på igjen, så nå er jeg på slanker`n for andre gang i mitt liv. Denne gangen er det lavkarbo, mens første gangen var det Grete Roede.

Jeg er også blant de heldige, mener jeg da, som kan gå på en sjokolade/kake/godterisprekk en dag og ikke få dårlig samvittighet av det. Da fortsette jeg bare slankingsen dagen eller timen etterpå.

Godt at vi er flere.

Jeg er ekstremt tung når jeg kikker på vekten, og ser på bilder at jeg ser i overkant drøy ut... Når jeg derimot ser meg i speilet, så syns jeg egentlig at jeg er ganske slank. Kan egentlig ikke skjønne hvorfor jeg trenger str 46 i bukser. 38/40 hadde vært mer passende til meg, føler jeg.

Omvendt anorexia, er det noe som heter dette tro?

[SpetakkelRandi]

jeg hadde vært kjempe glad om jeg kunne bruke 42.. eller NÅR jeg (engang igjen) kan bruke..

[SpetakkelRandi]

gla-tjukk var forresten et grusomt ord...

Divine - jeg hadde heller aldri merkbare plager med min overvekt med unntak av at knærne var vonde da jeg var på det aller tyngste. Men det var nok ikke så langt unna diabetes for min del. Men da var jeg virkelig stor altså. Opp til da var jeg ikke sykere enn andre folk.

Dog tenker jeg at jeg nok ville blitt sykere etterhvert som jeg ble eldre dersom jeg hadde beholdt vekten.

[Divine]

Selvsagt ikke, men hva med de som ER gladtjukke? Kommer jeg meg ned til 80 kilo, vil jeg fortsatt være kraftig, men da vil jeg være skikkelig gladtjukk, altså. Og da synes jeg at jeg skal få lov til å gå rundt i buksene mine i 46 og toppene mine i 42 og føle meg fin uten at noen skal rynke på nesa være bekymret for helsa mi og utseendet mitt.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg er ikke særlig glad når jeg er tjukk, rett og slett.

Amen! Jeg blir deprimert når jeg er større enn jeg ønsker. Jeg skulle ønske det ikke var sånn, men det er reine fakta. At andre påpeker at jeg ikke har så mye for mye hjelper faktisk ikke i det hele tatt.

[SpetakkelRandi]

dessuten har størrelsene forandret seg veldig.. fant fram endel gamle klær som jeg hadde i 42 før (ca 10 år siden) og de tilsvarer str 44-46 nå... (har målt)

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Selvsagt ikke, men hva med de som ER gladtjukke? Kommer jeg meg ned til 80 kilo, vil jeg fortsatt være kraftig, men da vil jeg være skikkelig gladtjukk, altså. Og da synes jeg at jeg skal få lov til å gå rundt i buksene mine i 46 og toppene mine i 42 og føle meg fin uten at noen skal rynke på nesa være bekymret for helsa mi og utseendet mitt.

Amen.

Det er der jeg blir irritert og forbannet - når man kommer i mål dit man ønsker seg og føler at man har vunnet sitt livs kamp - også kommer en eller annen og sier at neida - man er fremdeles "før-bildet" på sammenligningsplakatene.

[SpetakkelRandi]

mitt mål er også 80... *håper*

[Maverick]

Det MÅ være lov å si at man selv ikke er komfortabel i en str. 42 (eller BMI blæddiblæ eller hva nå enn alle måler etter) uten at det da blir gått ut i fra at man mener at alle andre bør tvinge seg inn i en str. 34.

[Filifjonka]

Det skjønner jeg veldig godt, Divine og Smilefjes. Men de fleste skjønner vel at ikke str 36 er ideelt eller i det hele tatt mulig for alle.

Og når det gjelder det med helse og overvekt: Jeg har jo virkelig hatt flaks der, og har fått flere helseproblemer som kan komme av overvekt (høyt blodtrykk og prolapsoperasjon) mens jeg nærmest var undervektig.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det MÅ være lov å si at man selv ikke er komfortabel i en str. 42 (eller BMI blæddiblæ eller hva nå enn alle måler etter) uten at det da blir gått ut i fra at man mener at alle andre bør tvinge seg inn i en str. 34.

Det er helt, helt, helt i orden.