Er barnet ditt restauranttrent?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Altså, mener du dette seriøst? Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget, men here goes.

Er ditt utgangspunkt at hvis ditt ene barn, samt to andre slektninger, klarer å sitte i ro ved bordet, så klarer alle det, og klarer de ikke det, så er det manglende oppdragelse det går på?

Da har du misforstått mye på veien, altså. I tillegg undervurderer du barnets personlighet sterkt.

1. Ja, skremmern, jeg mener det selvsagt seriøst, og det er derfor at jeg kalte deg tullling (sorry.. ) når du svarer på et innspill fra meg med sånn glefse-latter-ikon. Det har jeg sååå lite til overs for, og er vel faktisk like stygt som å kalle noen for tulling... ?

2. Tja. Kombinasjon av flere faktorer, men fremforalt for lite trening på sosiale sammenhenger, og forberedelse på sådane. Man kan som sagt trene hjemme... uten at det trenger være nazi-oppdragelse av den grunn. Jeg ser også at det kan være stoooor forskjell på første og andre eller tredje barnet (jeg har da faktisk stort sett venner med 2 eller flere barn jeg også selv om jeg dessverre bare har ett barn)og jeg ser også at oppdragelsen er forskjellig. Kanskje fordi man vet mer og er mer relaxed andre eller nte gangen, men kanskje også fordi man gir litt mer slækk for å gjøre det enklere for seg selv? Kanskje det ikke er sånn, men jeg ser en mulighet for det.

Selvfølgelig er det også forskjell på barn, men er det ikke merkelig at dersom man dukker opp i barnehagen til et måltid, så sitter ALLE barna på plassen sin og spiser...ingen løper rumdt, og enkelte foreldre forstår virkelig ikke hvordan de voksne i barnehagen får det til.

Neida, jeg har nok ikke misforstått hverken mer eller mindre enn andre. Jeg er ikke spesiellt streng mor, jeg har ingen nazi-oppdragelse og befaler heller ikke ungen min, men jeg er tydelig og jeg setter grenser og det har jeg gjort fra hun var bitteliten. Noe annet ville blitt helt uholdbart, og spesiellt kanskje fordi jeg stort sett har stått for barneoppdragelsen alene siden hun var 2 år.

Jeg undervurderer absolutt ikke barnets personlighet. Det er ganske sterke påstander du kommer med når du sier nettopp det, og bare for å ha det sagt, det er mange ting jeg kunne gjort bedre i barneoppdragelses øyemed og hvor det har skortet litt, men akkurat på restaurant-trening har jeg gjort en rimelig bra jobb, og det kan jeg si uten å være minste flau over det.