Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

kjøtt og fisk er vesentlig for et godt kosthold og for god helse

Nei det er det da virkelig ikke! Det handler bare om hvordan man setter sammen maten. Man kan leve helt fint, godt og sunt på et kosthold som ikke inneholder et snev av verken kjøtt eller fisk.

[Chablis]

Jeg klarer heller ikke helt å se problemet med at hun ikke vil spise kjøtt og fisk.
Jeg hadde respektert det om det var mitt barn som kom og sa han var vegetarianer.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror verden må ha gått bananas her - tuller dere nå eller er dere seriøse? Mener du virkelig at en 4,5 åring er i stand til å ha slike overbevisninger, og at disse skal respekteres? Må jeg minne om at de fleste 4,5 åringer tror på julenissen, tannfeen og påskeharen?

Mine barn har på den alderen hatt et svært så reflektert forhold til denslags. Lange diskusjoner om religion. Hadde det vært kosthold som hadde vært greia i vårt hjem tviler jeg ikke på at de hadde hatt noenlunde oppegående meninger om det, og jeg tror også at en av grunnene til at de er reflektert på noen felter er at de blir tatt på alvor.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Nei det er det da virkelig ikke! Det handler bare om hvordan man setter sammen maten. Man kan leve helt fint, godt og sunt på et kosthold som ikke inneholder et snev av verken kjøtt eller fisk.

Hvis man skal leve på et kosthold uten kjøtt og fisk krever det mye kunnskap om hvilke matvarer man skal erstatte det med. Det er en avgjørelse man gjerne må ta, men ikke som 4,5 åring!! Får 4,5 åringen bestemme selv om hun skal ha hull i ørene? Eller om hun vil gå i barnehage eller heller være hjemme? Nei? Hvorfor i all verden skal hun da få bestemme sitt eget kosthold? (Og når det er foreldrene som må tilrettelegge og sette seg inn i kostholdet. Det er noe annet hvis foreldrene i utgangspunktet er vegetarianere og lar barnet følge samme kosthold).

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Mine barn har på den alderen hatt et svært så reflektert forhold til denslags. Lange diskusjoner om religion. Hadde det vært kosthold som hadde vært greia i vårt hjem tviler jeg ikke på at de hadde hatt noenlunde oppegående meninger om det, og jeg tror også at en av grunnene til at de er reflektert på noen felter er at de blir tatt på alvor.

Mine barn er også reflekterte, og vi har også diskutert religion, politikk, historie og kultur fra lenge før ungene begynte på skolen. LIKEVEL må vi innse at barn er barn, og det er grense for hva de får lov til å bestemme. Jeg ser ikke en eneste grunn til at et barn under skolealder selv skal få lov til å bestemme sitt kosthold.

Og så er det forskjell på å ha meninger om noe, og det å lage seg en overbevisning som krever at hele familien snur om. Hva hvis 4,5 åringen kommer og sier at hun er blitt muslim og heretter krever å få gå med hijab? Ta det også på alvor?

Eller når hun vil reise på ferie til nordpolen og besøke julenissen som hun er HELT overbevist om bor der og helt sikkert vil bli glad for å se henne?

[Gaia]

Jeg tror faktisk at et barn som møtes med respekt for sine standpunkter, og hvor det også kreves at barnet i så fall skal etterleve de standpunktene, lærer seg å reflektere rundt hvilke påstander som fremsettes. Å si at man vil leve vegetariansk innebærer jo en rekke kostholdsmessige konsekvenser som berører barnet. Ja, det krever en del av foreldrene, men å øke mengden grønnsaker og grove kornprodukter vil nok de fleste bare ha godt av. Vegetarianisme er virkelig ikke det samme som en eller annen slankediett.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Den er tynn, men det er jammen meg argumentasjonen til din datter også! Og det er det jeg skulle ønske at DU innså, sånn at du kunne overbevise henne om at argumentasjonen er tynn.

Jeg snur fortsatt på flisa, du spør i et annet innlegg her om hva du skal gjøre når hun ikke vil spise kjøtt og fisk - hva ville du gjort hvis hun nektet å spise grønnsaker? Lett etter alternativer? Hva hvis hun nektet å drikke vann og bare ville ha melk eller juice eller saft?

Jeg tror det fleste barn "nekter" å spise ting i perioder, men man kan jo ikke bare legge inn årene og si "ja, ja, 2-åringen har bestemt seg for å følge Atkins, så vi får vel lage egg og bacon til alle måltider, da!". Foreldrene må da kunne ta kontroll?

Jeg snakker ikke om å tvangsfore en unge, eller tvinge mat ned i halsen på henne. Men gjøre det klart at argumentet hennes ikke er holdbart, og at kjøtt og fisk er vesentlig for et godt kosthold og for god helse. Forklar for henne at kroppen trenger proteiner for å bygge muskler og bli stor og sterk. Om hun fortsatt ikke vil spise all slags kjøtt og fisk, så finnes det helt sikkert noen varianter hun kan spise. Pizza, pølser, fiskekaker - ett eller annet spiser hun sikkert når hun endelig skjønner at mamma ikke er med på leken.

Men hun trenger ikke det, for mamma ER med på leken. Mamma lar Lillemor bestemme! Og det vet Lillemor.

Jeg har prøvd og argumentere på samme måte som du skriver over her. Jeg har servert mat lenge som ikke ser ut som det er kjøttretter, pizza, lasange, fiskeburgere ol. Men hun spiser ikke det heller. Hun smaker på det og spytter det ut. Jeg har ende ikke laget noe ekstra for hun. Og prøver og snakke med hun om at det er ok og spise kjøtt og at man trenger det for og vokse. Men hun spiser ikke, da må jeg tvinge de i henne. Noe jeg ikke klarer og gjøre. Derfor har jeg først NÅ etter godt over en mnd begynt og tenke på at hun må få noen andre alternativer. Jeg kan ikke helt se at det er noen ille.

Og det er ikke noe LEK vi holder på med. Jeg har aldri vært med på noen LEK. Jeg har laget det vil altid pleier her hjemme. Men hun spiser det ikke.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tror faktisk at et barn som møtes med respekt for sine standpunkter, og hvor det også kreves at barnet i så fall skal etterleve de standpunktene, lærer seg å reflektere rundt hvilke påstander som fremsettes. Å si at man vil leve vegetariansk innebærer jo en rekke kostholdsmessige konsekvenser som berører barnet. Ja, det krever en del av foreldrene, men å øke mengden grønnsaker og grove kornprodukter vil nok de fleste bare ha godt av. Vegetarianisme er virkelig ikke det samme som en eller annen slankediett.

Familiens kosthold er de voksnes ansvar, og de voksnes avgjørelse.

[Maverick]

Å sammenligne vegetarkosthold med julenisser blir for far-fetched, bina.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvis man skal leve på et kosthold uten kjøtt og fisk krever det mye kunnskap om hvilke matvarer man skal erstatte det med. Det er en avgjørelse man gjerne må ta, men ikke som 4,5 åring!! Får 4,5 åringen bestemme selv om hun skal ha hull i ørene? Eller om hun vil gå i barnehage eller heller være hjemme? Nei? Hvorfor i all verden skal hun da få bestemme sitt eget kosthold? (Og når det er foreldrene som må tilrettelegge og sette seg inn i kostholdet. Det er noe annet hvis foreldrene i utgangspunktet er vegetarianere og lar barnet følge samme kosthold).

Poenget her er at barnet ikke vil spise kjøtt og fisk og at argumentene ikke biter på henne. Hun vil ikke ha. Alternativene er da å tvangsfore jenta, noe de aller fleste innser ikke er en løsning, sulte henne (neppe) eller legge til rette for at hun i det minste har et balansert kosthold til tross for at hun ikke vil ha kjøtt eller fisk.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg har prøvd og argumentere på samme måte som du skriver over her. Jeg har servert mat lenge som ikke ser ut som det er kjøttretter, pizza, lasange, fiskeburgere ol. Men hun spiser ikke det heller. Hun smaker på det og spytter det ut. Jeg har ende ikke laget noe ekstra for hun. Og prøver og snakke med hun om at det er ok og spise kjøtt og at man trenger det for og vokse. Men hun spiser ikke, da må jeg tvinge de i henne. Noe jeg ikke klarer og gjøre. Derfor har jeg først NÅ etter godt over en mnd begynt og tenke på at hun må få noen andre alternativer. Jeg kan ikke helt se at det er noen ille.

Og det er ikke noe LEK vi holder på med. Jeg har aldri vært med på noen LEK. Jeg har laget det vil altid pleier her hjemme. Men hun spiser det ikke.

Jo, det er en lek, det er datteren din som styrer leken, og du dilter etter og er med og oppmuntrer henne.

Hva ville du gjort hvis hun nektet å spise grønnsaker? Ville du føyd deg etter hennes overbevisning da også? Kan du bare svare på det, så jeg får avklart om du er helt skrudd, eller om dette handler om at du egentlig syns det høres veldig bra ut å være vegetarianer?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Poenget her er at barnet ikke vil spise kjøtt og fisk og at argumentene ikke biter på henne. Hun vil ikke ha. Alternativene er da å tvangsfore jenta, noe de aller fleste innser ikke er en løsning, sulte henne (neppe) eller legge til rette for at hun i det minste har et balansert kosthold til tross for at hun ikke vil ha kjøtt eller fisk.

OK, jeg spør deg også - hvis barnet ditt nektet å spise grønnsaker, ville du latt barnet slippe?

[Maverick]

Jammen herlighet da, det er da en svært så stor forskjell på å ønske et sunt kosthold og argumentere for det, enn å ville ha et usunt kosthold? Hun ber da ikke om noe som er galt? Dsjis.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Å sammenligne vegetarkosthold med julenisser blir for far-fetched, bina.

Neimen hør nå da. Dere argumenterer med at en 4,5 åring har en så sterk "overbevisning" at man derfor må ta det på alvor. Ikke sant? Hun har en overbevisning om at det er galt å drepe dyr og spise dem. OVERBEVISNING. Hva er det? Jo, hennes ideer og tanker satt sammen til en konklusjon.

Og DET er helt parallelt til julenissen. Dessverre. Hvis man først bestemmer seg for å respektere barnas mange "overbevisninger", hvordan skal man da håndtere julenissen?

[Miromurr]

Jeg synes du gjør helt rett i å ikke tvinge barnet til å spise noe som det har avsmak for, hva i all verden er det slags idé? Jeg tror de som sier det bare er å si at det er dette som er til mat her, har barn som er enkle å ha med å gjøre i matveien.

Det høres veldig fornuftig ut å sørge for at barnet har et fullverdig kosthold til tross for at hun ikke vil spise kjøtt eller fisk. Så kan du heller fortsette å tilby henne kjøtt og fisk, det kan jo være hun ombestemmer seg snart, men enn så lenge er det jo bare en fordel at kostholdet et fullverdig når hun ikke spiser de tingene.

Så får du heller la være å påpeke at planter også er levende.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jammen herlighet da, det er da en svært så stor forskjell på å ønske et sunt kosthold og argumentere for det, enn å ville ha et usunt kosthold? Hun ber da ikke om noe som er galt? Dsjis.

Nei, det er ikke det, for det handler om "barnets overbevisning" og hvorvidt man skal ta det på alvor. Skal man tvinge grønnsaker i barna, da? Hvorfor det? Hvis de absolutt ikke vil, og har en overbevisning som tilsier at det er galt å spise grønnsaker, og man har prøvd en hel måned og barnet fortsatt nekter, er det ikke da respektløst over for 4-åringens overbevisning å fortsette å mase om grønnsakene?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nei, det er ikke det, for det handler om "barnets overbevisning" og hvorvidt man skal ta det på alvor. Skal man tvinge grønnsaker i barna, da? Hvorfor det? Hvis de absolutt ikke vil, og har en overbevisning som tilsier at det er galt å spise grønnsaker, og man har prøvd en hel måned og barnet fortsatt nekter, er det ikke da respektløst over for 4-åringens overbevisning å fortsette å mase om grønnsakene?

meh, nå gjør du deg dum. Poenget er at foreldre er der for å veilede og ta tak når ting er på styr, right? Dette er et barn som ønsker det som rett og slett er et sunt kosthold. (Jeg hadde satt pris på fisk i ny og ne, altså, og har en del vegetarianere blant folka mine som også spiser fisk.) Om barnet hadde villet på en eller annen slankekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en sjokoladekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en "kun sennep på knekkebrød"-kur er det på tide å si nei. Men ikke når det ber om noe som er sunt! Hallo! At man sier ja til noe barnet ønsker betyr ikke automatisk at man sier ja til alt barnet ønsker. Det går an å tenke også. Har jeg hørt.

[Miromurr]

Jeg er enig med aC.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

OK, jeg spør deg også - hvis barnet ditt nektet å spise grønnsaker, ville du latt barnet slippe?

Ja det ville jeg. Hvis barnet mitt hadde smakt og så spyttet ut så hadde jeg gitt meg på det.

Jeg ville ikke sluttet å servere grønnsaker hjemme, og jeg ville forsøkt å finne frem til fullgode alternativer som sørget for at barnet fikk i seg tilstrekkelig med næringsstoffer og jeg ville selvfølgelig ha argumentert med dem, på samme måte som jeg hadde argumentert med et barn som hadde bestemt seg for å nekte å spise kjøtt eller fisk, men jeg tvinger ikke i barna mine mat som de overhodet ikke vil spise.

Og jeg ville ikke servert usunne alternativer. Jeg tror helt fint barn kan leve opp på bare fisk og kjøtt eller bare grønnsaker.

Poenget er hva man gjør tilgjengelig hjemme. Barn er stort sett så pragmatiske at de spiser det som er tilgjengelig hjemme hvis de bare er sultne nok. Og de aller fleste hjem har både grønnsaker og kjøtt/fisk tilgjengelig som sunne alternativer.

Jeg syns forsåvidt det hadde vært hakket særere å ikke spise noe som helst av kornprodukter eller grønnsaker, som tross alt kommer i en mye større smaksvariasjon og i forskjellige konsistenser, enn det fisk og kjøtt gjør. Men jeg tror ikke det er mulig å tvinge et barn til å spise noe det absolutt ikke vil ha.

Og det er altså mulig å lage seg et fullgodt alternativ uten kjøtt og fisk.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

meh, nå gjør du deg dum. Poenget er at foreldre er der for å veilede og ta tak når ting er på styr, right? Dette er et barn som ønsker det som rett og slett er et sunt kosthold. (Jeg hadde satt pris på fisk i ny og ne, altså, og har en del vegetarianere blant folka mine som også spiser fisk.) Om barnet hadde villet på en eller annen slankekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en sjokoladekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en "kun sennep på knekkebrød"-kur er det på tide å si nei. Men ikke når det ber om noe som er sunt! Hallo! At man sier ja til noe barnet ønsker betyr ikke automatisk at man sier ja til alt barnet ønsker. Det går an å tenke også. Har jeg hørt.

Ja, jeg håper jo at det går an å tenke, men det inntrykket jeg får i denne tråden, at de fleste av dere ville lagt dere langflate for barnets overbevisning (som jeg ville kalt innfall..). Hvorfor ellers argumenterer dere for at hun har en overbevisning, er så reflektert, osv?