Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Maverick]

Jammen herlighet da, det er da en svært så stor forskjell på å ønske et sunt kosthold og argumentere for det, enn å ville ha et usunt kosthold? Hun ber da ikke om noe som er galt? Dsjis.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jammen herlighet da, det er da en svært så stor forskjell på å ønske et sunt kosthold og argumentere for det, enn å ville ha et usunt kosthold? Hun ber da ikke om noe som er galt? Dsjis.

Nei, det er ikke det, for det handler om "barnets overbevisning" og hvorvidt man skal ta det på alvor. Skal man tvinge grønnsaker i barna, da? Hvorfor det? Hvis de absolutt ikke vil, og har en overbevisning som tilsier at det er galt å spise grønnsaker, og man har prøvd en hel måned og barnet fortsatt nekter, er det ikke da respektløst over for 4-åringens overbevisning å fortsette å mase om grønnsakene?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nei, det er ikke det, for det handler om "barnets overbevisning" og hvorvidt man skal ta det på alvor. Skal man tvinge grønnsaker i barna, da? Hvorfor det? Hvis de absolutt ikke vil, og har en overbevisning som tilsier at det er galt å spise grønnsaker, og man har prøvd en hel måned og barnet fortsatt nekter, er det ikke da respektløst over for 4-åringens overbevisning å fortsette å mase om grønnsakene?

meh, nå gjør du deg dum. Poenget er at foreldre er der for å veilede og ta tak når ting er på styr, right? Dette er et barn som ønsker det som rett og slett er et sunt kosthold. (Jeg hadde satt pris på fisk i ny og ne, altså, og har en del vegetarianere blant folka mine som også spiser fisk.) Om barnet hadde villet på en eller annen slankekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en sjokoladekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en "kun sennep på knekkebrød"-kur er det på tide å si nei. Men ikke når det ber om noe som er sunt! Hallo! At man sier ja til noe barnet ønsker betyr ikke automatisk at man sier ja til alt barnet ønsker. Det går an å tenke også. Har jeg hørt.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

meh, nå gjør du deg dum. Poenget er at foreldre er der for å veilede og ta tak når ting er på styr, right? Dette er et barn som ønsker det som rett og slett er et sunt kosthold. (Jeg hadde satt pris på fisk i ny og ne, altså, og har en del vegetarianere blant folka mine som også spiser fisk.) Om barnet hadde villet på en eller annen slankekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en sjokoladekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en "kun sennep på knekkebrød"-kur er det på tide å si nei. Men ikke når det ber om noe som er sunt! Hallo! At man sier ja til noe barnet ønsker betyr ikke automatisk at man sier ja til alt barnet ønsker. Det går an å tenke også. Har jeg hørt.

Ja, jeg håper jo at det går an å tenke, men det inntrykket jeg får i denne tråden, at de fleste av dere ville lagt dere langflate for barnets overbevisning (som jeg ville kalt innfall..). Hvorfor ellers argumenterer dere for at hun har en overbevisning, er så reflektert, osv?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Ja, jeg håper jo at det går an å tenke, men det inntrykket jeg får i denne tråden, at de fleste av dere ville lagt dere langflate for barnets overbevisning (som jeg ville kalt innfall..). Hvorfor ellers argumenterer dere for at hun har en overbevisning, er så reflektert, osv?

Næsj, jeg sier ikke at hun er så utpreget reflektert fordi hun ikke vil spise dyr fordi det er trist at de dør. Det jeg sier er at det slett ikke er en uvanlig overbevisning, og at det strengt tatt ikke er noe kjipt hun ber om.

Det er bare du som ikke klarer å se forskjell på om barnet ber om noe som kan godtas eller ikke.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Næsj, jeg sier ikke at hun er så utpreget reflektert fordi hun ikke vil spise dyr fordi det er trist at de dør. Det jeg sier er at det slett ikke er en uvanlig overbevisning, og at det strengt tatt ikke er noe kjipt hun ber om.

Det er bare du som ikke klarer å se forskjell på om barnet ber om noe som kan godtas eller ikke.

Kjenner at jeg nesten hisser meg litt opp, så jeg får prøve å roe meg ned og trekke pusten dypt.

Poenget mitt er at så lenge foreldrene ikke er vegetarianere er ikke dette et valg man skal tillate at 4,5 åringen gjør. At mange av dere argumenterer med barnets overbevisning gjør meg hånlig innstilt, for ærlig talt, barn har så mange slags overbevisninger, og det i seg selv er ingen grunn for at hele familien skal legge om kostholdet.

Hvis foreldrene velger å ha vegetarkosthold, og lar barnet ta del i det, så har jeg ingen motforestillinger. Men at foreldrene skal sette seg inn i et kosthold de selv ikke lever etter, for å føye 4,5 åringes overbevisning - vel, i mine øyne er dette utenkelig, og jeg får assosiasjoner til diskusjoner om grensesetting som har vært i flere medier den siste tiden.

Kanskje bruker foreldrene en masse tid på å sette seg inn i flott og sunt vegetarkosthold, og så om 5 uker kommer Lillemor og har funnet ut at hun vil leve lavkarbo, for hun har fått en overbevisning om at kornproduksjonen i verden ikke er bærekraftig. Og så må foreldrene skynde seg å lese seg opp på lavkarbokosthold, for å tilrettelegge slik at Lillemor nok en gang kan få lov til å styre hele familien. Man kan leve godt og sunt på lavkarbo også. Skal man virkelig nekte barnet det??

Men hvor mange ganger skal foreldrene legge om familiens kosthold for å tilfredsstille en 4,5 åring? Er det virkelig så mange som ikke ser det latterlige i å la en så liten unge avgjøre dette selv? Hun er for liten! Hun kan ikke ta et bevisst og opplyst valg, hun har tatt et FØLELSESMESSIG valg, og følelser i 4,5 års alderen kan veksle både fort og dramatisk.

Er det ikke foreldrenes ansvar å bestemme familiens kosthold?

[siljemoren]

bina: Det er ikke snakk om det vi skal legge om hele kostholdet til familien. Jeg vil bare gi hun noen gode alternativer. Og litt mer grønnt til den VANLIGE maten har ingen her hjemme noe i mot.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Kanskje bruker foreldrene en masse tid på å sette seg inn i flott og sunt vegetarkosthold, og så om 5 uker kommer Lillemor og har funnet ut at hun vil leve lavkarbo, for hun har fått en overbevisning om at kornproduksjonen i verden ikke er bærekraftig. Og så må foreldrene skynde seg å lese seg opp på lavkarbokosthold, for å tilrettelegge slik at Lillemor nok en gang kan få lov til å styre hele familien. Man kan leve godt og sunt på lavkarbo også. Skal man virkelig nekte barnet det??

Seriøst, dette var den mest søkte bruken av stråmann-argumentasjon jeg har sett på lenge. : pun definitely intended: Dessuten: jeg trodde det var slik at det er kornproduksjonen som er mest bærekraftig for å mette flest mennesker her på jorda, sammenlignet med om alle skulle spise store mengder kjøtt.

[Myrull]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men hvor mange ganger skal foreldrene legge om familiens kosthold for å tilfredsstille en 4,5 åring? Er det virkelig så mange som ikke ser det latterlige i å la en så liten unge avgjøre dette selv? Hun er for liten! Hun kan ikke ta et bevisst og opplyst valg, hun har tatt et FØLELSESMESSIG valg, og følelser i 4,5 års alderen kan veksle både fort og dramatisk.

Jeg er enig. Hadde min 4.5 åring sagt at h*n ikke ville spise kjøtt og fisk, så hadde jeg snakket mye, lenge og vel om hvorfor jeg synes det er bra at vi spiser kjøtt og fisk, og så hadde h*n fått leve på grønnsaker, brødmat og pålegg til den dilla hadde gått over. Og gått over hadde den.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Ja, jeg håper jo at det går an å tenke, men det inntrykket jeg får i denne tråden, at de fleste av dere ville lagt dere langflate for barnets overbevisning (som jeg ville kalt innfall..). Hvorfor ellers argumenterer dere for at hun har en overbevisning, er så reflektert, osv?

Jeg har ikke skrevet så vitt jeg vet at hun er utrolig rekflektert. Men at hun har gode argumenter for å ikke spise fisk eller kjøtt. Argumenter jeg selv kan forstå, om er gode. Jeg har virkelig prøvd og argumentere i mot. Men nå det ikke går så går det ikke.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

meh, nå gjør du deg dum. Poenget er at foreldre er der for å veilede og ta tak når ting er på styr, right? Dette er et barn som ønsker det som rett og slett er et sunt kosthold. (Jeg hadde satt pris på fisk i ny og ne, altså, og har en del vegetarianere blant folka mine som også spiser fisk.) Om barnet hadde villet på en eller annen slankekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en sjokoladekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en "kun sennep på knekkebrød"-kur er det på tide å si nei. Men ikke når det ber om noe som er sunt! Hallo! At man sier ja til noe barnet ønsker betyr ikke automatisk at man sier ja til alt barnet ønsker. Det går an å tenke også. Har jeg hørt.

alfaCharlie sier det veldig bra og mye av det jeg tenker.

Det kan jo ikke være så ille og ville tilby barne sitt et godt og sunt kosthold. Når hun ikke vil spise fisk og kjøtt. Alternativene er hverfall ikke noen gode.