Man trenger kanskje ikke gifte seg?

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hvis man ønsker maks behagelig tilværelse så bør man selvsagt la være å få barn, for det er lite ved fødsel, graviditet, babyfase, småbarnsfase eller tenåringsfase som er behagelig. Men det er MINDRE ubehagelig å ha noen å dele det med. Å av og til kunne gå på do alene, trene, spise hele middagen uten forstyrrelse og avbrudd, sove en hel natt, om det så bare er annenhver, ha noen å spille ball med når det gjelder grensesetting, å ha noen som støtter deg på de kjipe avgjørelsene og som du kan dele de store øyeblikkene med.

Jeg tror at nettopp den avlastingen gjør at man er en bedre forelder og at det at man har større sjans til å være uthvilt, opplagt og trygg er et bolverk mot vold, kjefting eller grenseløshet.

Her er en artikkel som viser at aleneforelder-familien er mer risikabel å vokse opp i enn toforeldrehjem.

http://www.forskning.no/artikler/200.../1204534992.43

Nå glemmer du helt at jeg kjenner denne delen av statistikken i og med at den har vært en del av faget mitt de siste 10 årene, Mim. Det eneste jeg har reagert på har vært dine formuleringer om behagelighet i det å være to.

Det er ingen tvil om at enslige forsørgere med høyere utdannelse, uten psykiske vansker og med et godt nettverk ikke har de store vanskene med å oppdra sine barn alene. Til tross for at de kun er en forelder, det er litt andre parametere som spiller inn for at man skal havne i den andre enden av statistikken og det tror jeg du også vet.

Desverre er det jo slik at barn av enslige forsørgere (da gjerne kvinner), med lavere utdannelse, jobber med lav inntekt eller trygdede samt med psykiske vansker er de barna som topper statistikkene når det går galt.

Likevel synes jeg det blir veldig enkelt av deg når du forherliger den ene måten å leve med barn på.