Er du blodgiver?

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Hmm, jeg var blodgiver som prøver, de sa aldri noe om det... jeg var jo prøver i lang tid. Faktisk ga jeg blod når jeg var gravid også, jeg bare visste det ikke. Tenkte litt opp og ned i mente om jeg skulle gjøre det, hadde time ei uke før ventet mens nemlig (ellers hadde jeg gitt blod i tiden før EL, så jeg var jo ikke gravid, selv om jeg var prøver.) men jeg var jo så sikker på at jeg ikke var gravid... satt med pergoresepten i hånda, og svaret fra legen om at mannen nærmest ikke hadde aktive svømmere... så da ga jeg blod da. Og testa positivt ei uke etterpå... Ok, jeg gjør nok kanskje ikke det igjen, men det gikk jo helt fint...heldigvis.

Det er vel ikke noe som tilsier at man ikke skal gi i prøveperioder, og heller ikke noe som tilsier at du utsetter deg eller fosteret for noen stor fare om man gir før man vet at man er gravid.

Grunnen til at man ikke kan gi under svangerskap og amming er vel "bare" det at mor da trenger alt blodet sitt selv, og at hun kanskje vil bli slappere enn normalt om hun gir.

Jeg har selv gitt i begge prøveperiodene mine. Nevnte det ikke med et ord på blodbanken, og jeg ga selv om jeg nærmet meg forventet mens, og i teorien viste at jeg _kunne_ være gravid.

Jeg ga vel ikke noen av gangene hvor jeg faktisk var gravid, men det var pga at jeg ikke hadde innkalling da.

Ang ubehag forøvrig så har jeg så godt som aldri opplevd ubehag etter giving. Kan merke litt svimmelhet noen ganger, men det er lite. Har alltid kjørt til og fra giving, og aldri sett på det som noe problem.

En gang har det oppstått en tildels alvorlig komplikasjon hos meg. Jeg hadde gitt på formiddagen, og ut over ettermiddagen merket jeg en merkelig svie i overarmen.

Etter en stund tok jeg av meg genseren for å se, og fikk vel et aldri så lite sjokk da jeg oppdaget en mørk og illevarslende stripe som gikk fra stikkstedet og opp til skuldrene mine...

Jeg ringte blodbanken, og fikk beskjed om å komme ned ASAP. Legen på blodbanken droppet å gå hjem, fordi at jeg var på vei. De ante nok hva dette var.

Det ble raskt påvist blodforgiftning, og etter en kjapp undersøkelse hos denne legen, så ble jeg jagd bort på legevakta. Der ble det tatt enda mer prøver, og jeg ble satt på en heftig antibiotikakur.

Det var i grunn en skremmende opplevelse, men takket være at jeg fikk veldig god hjelp og oppfølging fra blodbanken, og jeg vet at dette er det eneste tilfellet de har opplevd av dette på denne blodbanken, så er jeg ikke skremt fra å gi videre.

Årsaken til det hele vet vi ikke sikkert, men det må ha vært urenheter på ett eller annet punkt. Det ble renset før de stakk, og sprøyta lå innpakket før de stakk, men alikevel skjedde det. Det kan jo også ha kommet urenheter i stikksåret etter at de tok ut nåla.

Årsaken spiller for meg ingen rolle heller. Det gikk bra, og jeg gir blod videre så lenge jeg får lov.